Er han psykopat?

[Gjest Anonym bruker]

Hei, jeg skal prøve å ikke skrive alt for langt.. for 3 år siden møtte jeg verdens hærligste mann..Vi treftes på internett..Å han bodde ikke i Norge..Allerede en mnd etter vi hadde begynt å prate, kom han på besøk..hadde med masse gaver, kjempe sjarmerende å jeg falt pladask..I nesten et år ble det mye reising..men jeg følte at det var et eller annet som skurret allerede da..Flere ganger kunne han plutselig si at han ikke rakk flyet, eller at noen i familien hadde blitt veldig syk osv, så han fikk ikke til å komme..2 ferier skulle jeg og sønnen min komme på besøk hos han å familien hans..men dagen før kom han med unnskyldniger som gjorde at vi ikke kunne dra... Etter et år sluttet han i jobben sin å flyttet inn hos meg i Norge...alt var helt fantastisk..men jeg tok han i løgner tiden framover, selv om de ikke var de helt store.. Han tjente bra med penger..sa han han hadde kjøpt bil, men den kom aldri..fant ut at det var aldri noe bil.. I januar i år forandret han seg mye..virket uinteressert rett å slett..lite penger..problemer med å betale lån på leilighet vi hadde kjøpt..mange unnskyldninger om hvor pengene gikk.. Jeg fant ut at han hadde vært meg utro i januar..snakket med damen det gjaldt..til henne hadde han sagt han var singel, bodde alene i leiligheten "sin"..Jeg tilga han dette..han angret skikkeligå lovet meg at det aldri skulle skje igjen..et par mnd etterpå fant jeg masse bilder av nakne damer på dataen hans..disse damene hadde sendt han bilder siden 2006 og fram til dags dato! nye unnskyldninger kom han med da..han hadde ikke bedt dem sende bilder.. i juli skulle vi på ferie på besøk til familien hans..sønnen min hadde fortsatt ikke møtt foreldrene hans, noe jeg syns var veldig rart..han sa at moren hans hadde kjøpt billetter til alle 3, så jeg regnet med at alt var i skjønneste orden.. 2 dager før vi skulle dra, kom han å sa til meg at han ikke var glad lengre..visste ikke hvorfor..han elsket meg å ville at ting skulle være som før mellom oss da alt var bra..han ville ha et par dager sammen med kompiser, komme seg vekk litt, så noe ferietur sammen ble det ikke..Jeg ordna slik at jeg og min sønn dro på ferie en annen plass i 2 uker..han skulle på hyttetur med noen fra jobb.. Ved en tilfeldighet finner jeg ut at han slett ikke var på hyttetur, men hos ei dame i en annen by, han hadde truffet på nettet..Jeg ringte henne..hun visste ingenting om meg i det hele tatt..jeg prata med han på tlf, å han kjefta meg huden full om at jeg måtte slutte å plage han, det hadde vært slutt mellom oss i 6 mnd! Jeg ble helt satt ut! Jeg har prata mye med et familie medlem av han, han sier at min ex begynte å lyve for alle for flere år siden..ingenting han sier kan de tro på..det viste seg at familien hans ikke visste jeg hadde barn, ikke visste de at vi var forlova, å heller ikke at vi hadde kjøpt leilighet sammen..i tillegg finner jeg ut at han ikke har hatt jobb de siste 6 mnd, mulig enda lengre.. For et par uker siden kom han tryglende å ba om tilgivelse..han sa han visste at han hadde problemer med lyving..skulle begynne å gå til psykolog..familie terapi osv..ville at vi skulle gifte oss å få barn sammen.. Å dum som jeg er tenkte jeg, kanskje det virkelig har gått opp for han hva han har gjort? Kanskje han endelig forandrer seg å ting kan bli bra igjen? Hver dag snakket vi sammen, å de samme tingene sa han hele tiden..så plutselig får jeg en telefon fra ei venninne..hun hadde nettopp sett han i byen, hånd i hånd med ei dame! Jeg tok dette opp med han, å han kommer med nye unnskyldninger, det er bare ei venninne..jeg tror ikke på han lengre.. Det jeg lurer på er hva som feiler denne mannen? Hvorfor prøver han å få meg tilbake hvis han har truffet en annen? Jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn å skjønner ingenting.. Familien min likte han kjempe godt..bestanding blid og hyggelig, hjelpsom, sa aldri nei..MEN faren min har aldri likt han, han har hele tiden sagt at han virker glatt pg falsk.. Nå er jeg så ødelagt at jeg kan ikke få sagt hvor mye..Har vært sykemeldt et par uker..Gråter nesten hele tiden, føler jeg ikke klarer å ta meg av sønnen min ordentlig..dårlig sammvittighet osv.. Jeg tenkte jeg skulle begyne å gå hos psykolog å se hvordan det går.. Håper på raskt svar hilsen Kristina

[black wealch]

Du må ikke akseptere dette. Du har jo gitt han mange sjanser allerede, og han klarer ikke å forbedre seg.

Jeg ville kuttet han helt ut og ikke ta han tilbake. Ikke så ofte jeg forelår dette, da jeg synes folk ofte gir opp for lett, men her er grensen nådd synes jeg.

Jeg ville ikke kalle han psykopat, det forbinder jeg med litt andre ting, som terrorisering. Men han er en løynaktig slask som vil ha både elskerinner og fast dame..

[Gjest Valnøtt]

Psykopat er det ikke noe som tyder på.

Kjempedrittsekk - definitivt!

Vil han noen gang bli til å stole på eller forandre seg? Definitivt IKKE.

Gå nå og se på barnet ditt. Vil du at det er dette ungen skal ha som mannlig forbilde? Nei...

Kast ham rett ut og forsøk å redde stumpene av din egen økonomi.

Lykke til!

[laban]

Han er i hvert fall lystløgner eller noe i den retning. Ingenting å samle på.

Dump ham langt ut, slikk sårene og gå videre i livet sammen med junior. Ikke tenk på å la ham få noe som helst innpass i tilværelsen din igjen.

[Lillemus]

Kom deg unna denne mannen så fort som mulig og pris deg lykkelig over at dere ikke har barn sammen!!! Du vil aldri bli noe i nærheten av lykkelig med en slik mann! Om han er psykopat eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men han er i alle fall syk på sinnet og ikke en person et barn skal behøve å vokse opp sammen med.

Så, om ikke annet så for ungen din sin skyld!; kom deg vekk så fort som mulig!

[mil1365380270]

Forstår at du trenger et stempel for å være sikker på at du gjør det riktige når du bryter med han. For oss andre er det lett å se at han kommer til å fortsette å ødelegge både ditt og sønnen din sitt liv, om du ikke ordner opp i dette. Få han vekk før han gjør mer skade! Det skylder du ungen din. Deg selv. Og familie og venner som er tvunget til å se på at årene går, mens livet ditt blir mer og mer begredelig.

Hva han er teller ikke. Hvordan du har det når du lar han være i nærheten av dere, er det som forteller deg om dette er bra eller ikke.

[PieLill]

Hva han enn måtte være, er han _ikke_ en person du ønsker hverken i ditt eget eller ditt barns liv.

Få ham langt vekk fra deg jo før jo heller.

Ser du hvordan grensene dine har blitt flyttet? Hvordan ville du tenkt om noen andre skrev det du skriver noen uker før du traff ham? Hvordan ville du reagert om han oppføret seg slik alt de første ukene?

Tapet er ikke å kvittet deg med ham. Tapet er det som alt har skjedd.

Og for all del. Oppsøk kyndig økonomisk rådgivning umiddelbart for å begrense de økonomiske skadevirkningene.

mvh

[Attekattenoa]

''Kanskje han endelig forandrer seg å ting kan bli bra igjen?''

Men det var jo aldri bra. Forskjell var jo at du da trodde på alle hans løyner.

Du vil at ting skal bli slik du TRODDE det var før. Men slik har det aldri vært, og slik kommer det aldri til å bli.