Plikt til å hjelpe?

[Gjest without nick today]

Det heter seg jo at som utdannet helsepersonell har du plikt til å hjelpe uansett hvor du måtte befinne deg. Gjelder dette også når du er sykmeldt fra jobben?

Har kommet ut for flere tilfeller i forbindelse med ferie, både i luften og på jorden hvor jeg må hjelpe. Men jeg blir syk av dette, går bra mens ting står på, men så blir jeg svimmel, kaldsvetter, skjelver osv. Det er jo nettopp dette jeg er sykmeldt fra, kan jeg neste gang si nei?

[Gjest garlas]

Er et menneske i akutt nød p.g.a ulykke så synes jeg alle er pliktig til å hjelpe så godt man kan. Da er det vel verdt å bli både kaldsvett og svimmel om du reddet livet til et annet menneske.

Noe annet er det om du er nødt til å være forsiktig p.g.a evt. smittefare. Har man sår å hendene og den skadde hører til en risiko for farlige smittsomme sykdommer så må det kunne være lov å unngå blod på hendene selv om det kan bli ganske så upraktisk, mener i hvertfall jeg. Jeg er ikke villig til å dø for å redde et annet menneske.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Lovteksten sier vel noe slikt: "...plikter å gi den hjelp en evner..."

Det må vel forventes av oss at vi i nødsfall kan tenke på noe utenfor oss selv.

[mil1365380270]

Får du det bedre hvis du later som ingen ting og ikke hjelper de som trenger deg?

[Gjest without nick today]

Lovteksten sier vel noe slikt: "...plikter å gi den hjelp en evner..."

Det må vel forventes av oss at vi i nødsfall kan tenke på noe utenfor oss selv.

Ja, har selvsagt hjulpet til det jeg har kunnet, det sier jo samvittigheten også selvfølgelig. Men jeg får problemer etterpå. F.eks så jeg en motorsyklist fly i været og var ganske så ille å se til etterpå. Har vært i alvorlig ulykke selv og får flashback i mange uker etterpå.

Selvsagt hjelper jeg, men blir kanskje ikke så mye bedre av ptsd som jeg er sykmeldt for da. Men selvsagt hjelper jeg til når det er skader og står om liv, lurte bare på hva loven sa om dette. Takk for svar!!

[Gjest without nick today]

Er et menneske i akutt nød p.g.a ulykke så synes jeg alle er pliktig til å hjelpe så godt man kan. Da er det vel verdt å bli både kaldsvett og svimmel om du reddet livet til et annet menneske.

Noe annet er det om du er nødt til å være forsiktig p.g.a evt. smittefare. Har man sår å hendene og den skadde hører til en risiko for farlige smittsomme sykdommer så må det kunne være lov å unngå blod på hendene selv om det kan bli ganske så upraktisk, mener i hvertfall jeg. Jeg er ikke villig til å dø for å redde et annet menneske.

Jeg er vel av den typen som kunne hoppet inn i en situasjon uten å tenke over blod osv for å hjelpe den som ligger der. Disse tankene ville vel ha kommet i ettertid.

Jeg har sittet i et fly og passet på et menneske i mange timer som var syk. Da var jeg sykmeldt selv, selvsagt måtte jeg gjøre dette der og da. Ble liggende i mange dager etterpå noe som selvsagt gikk utover barna og de hjemme.

Men tror jeg hadde hatt det værre etterpå hvis jeg ikke hadde hjulpet når jeg tenker meg om.

[Gjest without nick today]

Får du det bedre hvis du later som ingen ting og ikke hjelper de som trenger deg?

Nei, selvfølgelig ikke. Hjelper jo til det jeg greier, selv om prisen er at jeg blir syk. Var bare ute etter hva lovteksten sier om dette.

[Gjest Wita]

Ja, har selvsagt hjulpet til det jeg har kunnet, det sier jo samvittigheten også selvfølgelig. Men jeg får problemer etterpå. F.eks så jeg en motorsyklist fly i været og var ganske så ille å se til etterpå. Har vært i alvorlig ulykke selv og får flashback i mange uker etterpå.

Selvsagt hjelper jeg, men blir kanskje ikke så mye bedre av ptsd som jeg er sykmeldt for da. Men selvsagt hjelper jeg til når det er skader og står om liv, lurte bare på hva loven sa om dette. Takk for svar!!

Spiller det egentlig noen rolle hva loven sier?

[Gjest without nick today]

Spiller det egentlig noen rolle hva loven sier?

Nei, det har kanskje ikke det. Det er bare meg som blir veldig paranoid etter stress og der er jeg idag. Tror noen kan, med loven i handa, komme å arrestere meg for å ikke ha hjulpet til nok. Det er slik jeg blir etter stress, paranoid og ser mørke øyne overalt som er ute etter meg. De ser gjennom meg og bebreder meg for at jeg ikke har gjort mere... Det er jo derfor jeg ikke kan arbeide som helsepersonell mere. Konsekvensen av å måtte hjelpe i akuttsituasjoner for meg er at jeg kan blir veldig psykisk syk igjen, selvmordtanker/planer og i verste fall greier jeg dette når jeg blir syk nok.

[Lillemus]

Nei, det har kanskje ikke det. Det er bare meg som blir veldig paranoid etter stress og der er jeg idag. Tror noen kan, med loven i handa, komme å arrestere meg for å ikke ha hjulpet til nok. Det er slik jeg blir etter stress, paranoid og ser mørke øyne overalt som er ute etter meg. De ser gjennom meg og bebreder meg for at jeg ikke har gjort mere... Det er jo derfor jeg ikke kan arbeide som helsepersonell mere. Konsekvensen av å måtte hjelpe i akuttsituasjoner for meg er at jeg kan blir veldig psykisk syk igjen, selvmordtanker/planer og i verste fall greier jeg dette når jeg blir syk nok.

''Konsekvensen av å måtte hjelpe i akuttsituasjoner for meg er at jeg kan blir veldig psykisk syk igjen, selvmordtanker/planer og i verste fall greier jeg dette når jeg blir syk nok.''

Da får du bare gå videre og late som ingenting da. Om den psykiske helsa di blir bedre av det er kanskje en annen sak....

[Gjest without nick today]

''Konsekvensen av å måtte hjelpe i akuttsituasjoner for meg er at jeg kan blir veldig psykisk syk igjen, selvmordtanker/planer og i verste fall greier jeg dette når jeg blir syk nok.''

Da får du bare gå videre og late som ingenting da. Om den psykiske helsa di blir bedre av det er kanskje en annen sak....

Nei, du har sikkert rett. Er meget flink til å få dårlig samvittighet for alt, så det hadde vel kommet etter meg ja. Må visst mure meg inne ei stund nå ihvertfall, før jeg kan møte den store verden igjen.

[Lillemus]

Nei, du har sikkert rett. Er meget flink til å få dårlig samvittighet for alt, så det hadde vel kommet etter meg ja. Må visst mure meg inne ei stund nå ihvertfall, før jeg kan møte den store verden igjen.

Men havner du så ofte oppe i ulykker da? Jeg er 40 år nå og med unntak av en bilulykke jeg selv var passasjer i, så har jeg ikke vært ute for noen ulykker såvidt jeg kan huske.

[Gjest without nick today]

Men havner du så ofte oppe i ulykker da? Jeg er 40 år nå og med unntak av en bilulykke jeg selv var passasjer i, så har jeg ikke vært ute for noen ulykker såvidt jeg kan huske.

Vet egentlig ikke hva som er normalen. Nå er jeg jo ganske mye i farta, så kanskje derfor jeg kommer ut for sånne ting.

Har vært på to flyturer i løpet av to år hvor jeg har måttet hjelpe. Motorsykkelulykke igår. Bilulykke for to år siden. Var med i bilulykke selv hvor det var dødsfall og skader. Min datter havnet på sykehuset etter kollisjon for to måneder siden. Har opplevd mange dødsfall i trafikken blant unddommer og venner. Så dette gjør at jeg reagerer litt ekstra på sånne ting. Alt kommer liksom tilbake i en smell, det er vel dette som heter ptsd.

De fleste er jo normale og takler sånne ting, det gjøre dessverre ikke jeg lenger, selv om jeg er veldig klar i hodet og gjør de riktige tingene der og da.

Dette er sikkert ikke mere eller mindre enn hva andre opplever, det er bare jeg som er syk ((

[Bookworm]

Jeg leser svarene dine nedover her, og tror ikke du hadde vært i stand til å snu ryggen til noen som trenger hjelp uansett, så hva lovteksten sier er likegyldig.

Og uansett om man er utdannet innen helsevesenet eller ikke, hjelper man til der man trengst til enhver tid...

[Gjest without nick today]

Jeg leser svarene dine nedover her, og tror ikke du hadde vært i stand til å snu ryggen til noen som trenger hjelp uansett, så hva lovteksten sier er likegyldig.

Og uansett om man er utdannet innen helsevesenet eller ikke, hjelper man til der man trengst til enhver tid...

Ja, er helt enig. Aner egentlig ikke hvor dette spørsmålet kom ifra? Stilte det visst uten å tenke... Har hatt så ille bilder foran meg siden gårdagen, er redd rett og slett, er mye reddere enn jeg trenger å være. Men det går vel over igjen når jeg får roligere omgivelser.

[Bookworm]

Ja, er helt enig. Aner egentlig ikke hvor dette spørsmålet kom ifra? Stilte det visst uten å tenke... Har hatt så ille bilder foran meg siden gårdagen, er redd rett og slett, er mye reddere enn jeg trenger å være. Men det går vel over igjen når jeg får roligere omgivelser.

Jeg har også panikk for å komme oppi ulykker, blir kvalm bare jeg ser en bulket bil... Prøver hele tiden å finne på unnskyldninger for å kunne slippe unna det hvis det skulle skje - men jeg vet også med meg selv at jeg ikke hadde klart å la være å gjøre noe hvis noe skulle skje... Så får man heller ta konsekvensen av det etterpå, og jobbe seg gjennom det.

Men jeg skjønner helt hva du mener altså, jeg har det på akkurat samme måte selv...

[Gjest prust]

Vet egentlig ikke hva som er normalen. Nå er jeg jo ganske mye i farta, så kanskje derfor jeg kommer ut for sånne ting.

Har vært på to flyturer i løpet av to år hvor jeg har måttet hjelpe. Motorsykkelulykke igår. Bilulykke for to år siden. Var med i bilulykke selv hvor det var dødsfall og skader. Min datter havnet på sykehuset etter kollisjon for to måneder siden. Har opplevd mange dødsfall i trafikken blant unddommer og venner. Så dette gjør at jeg reagerer litt ekstra på sånne ting. Alt kommer liksom tilbake i en smell, det er vel dette som heter ptsd.

De fleste er jo normale og takler sånne ting, det gjøre dessverre ikke jeg lenger, selv om jeg er veldig klar i hodet og gjør de riktige tingene der og da.

Dette er sikkert ikke mere eller mindre enn hva andre opplever, det er bare jeg som er syk ((

Dette var jo veldig mange ubehagelige og skremmende opplevelser for én person!

Jeg selv har vært med i to forholdsvis lette bilulykker - det er vel alt.

[Gjest liten løve]

Når det står om liv eller helse så hjelper man til uansett om man er frisk eller syk, ulært eller lege.

Utrolig egoistisk tankegang. La noen risikere liv og helse fordi en selv kan få utløst en episode med PTSD.

Rister på hodet.

[Gjest liten løve]

Nei, du har sikkert rett. Er meget flink til å få dårlig samvittighet for alt, så det hadde vel kommet etter meg ja. Må visst mure meg inne ei stund nå ihvertfall, før jeg kan møte den store verden igjen.

Hvis du hadde vært så innmari samvittighetsfull så hadde du aldri tenkt tanken på å la være å hjelpe fordi du selv kunne bli engstelig og traumatisert av det.

[Gjest without nick today]

Hvis du hadde vært så innmari samvittighetsfull så hadde du aldri tenkt tanken på å la være å hjelpe fordi du selv kunne bli engstelig og traumatisert av det.

Nei, selvsagt er jeg ikke samvittighetsfull. Jeg er en stor djevel av et menneske som i det hele tatt kunne finne på å skrive dette.