Plikt til å hjelpe?

[Gjest without nick today]

Når det står om liv eller helse så hjelper man til uansett om man er frisk eller syk, ulært eller lege.

Utrolig egoistisk tankegang. La noen risikere liv og helse fordi en selv kan få utløst en episode med PTSD.

Rister på hodet.

Håper ikke hodet ditt har fallt av? :-)

Alle med litt samvittighet og som ikke er egoistisk burde jo også dra til Afrika og mate alle som sulter der. Hvorfor gjør vi ikke det?

Ser jo at dette spørsmålet kan misoppfattes og det var skrevet i rein frustrasjon. Jeg har ptsd, det er ikke noe som blir utløst. Selvsagt i en akuttsituasjon så hjelper jeg, det hadde jeg gjort med brukket bein eller what ever.

Dette var sånn etterpåklokskap. Å bli verre, kan bli innlagt igjen, greier ikke hjelpe barna, min mor osv. Ja, slike egoistiske tanker kom over meg om det virkelig var riktig prioritering å hjelpe en ukjent? Er jeg rar når jeg fikk sånne tanker? At jeg synes synd på de stakkars barna mine når jeg er psyk igjen, og de må lide for dette. At mora blir suicidal, blir verre, hvor egoistisk er du?

Dette handler om etikk, hva er riktig og hva er galt? Hvem betyr mest i ditt liv? Kanskje bør vi alle sette oss på neste fly til Afrika, fordi der er det noen som er døende hele tiden? Hvorfor gjør vi ikke det da? Selger huset vårt og drar dit?

Ikke kom å fortelle meg at alle velger seg og sine først. Alle er vi så egoistiske og lite samvittighetsfulle når det handler om liv og død.

[Gjest Wita]

Håper ikke hodet ditt har fallt av? :-)

Alle med litt samvittighet og som ikke er egoistisk burde jo også dra til Afrika og mate alle som sulter der. Hvorfor gjør vi ikke det?

Ser jo at dette spørsmålet kan misoppfattes og det var skrevet i rein frustrasjon. Jeg har ptsd, det er ikke noe som blir utløst. Selvsagt i en akuttsituasjon så hjelper jeg, det hadde jeg gjort med brukket bein eller what ever.

Dette var sånn etterpåklokskap. Å bli verre, kan bli innlagt igjen, greier ikke hjelpe barna, min mor osv. Ja, slike egoistiske tanker kom over meg om det virkelig var riktig prioritering å hjelpe en ukjent? Er jeg rar når jeg fikk sånne tanker? At jeg synes synd på de stakkars barna mine når jeg er psyk igjen, og de må lide for dette. At mora blir suicidal, blir verre, hvor egoistisk er du?

Dette handler om etikk, hva er riktig og hva er galt? Hvem betyr mest i ditt liv? Kanskje bør vi alle sette oss på neste fly til Afrika, fordi der er det noen som er døende hele tiden? Hvorfor gjør vi ikke det da? Selger huset vårt og drar dit?

Ikke kom å fortelle meg at alle velger seg og sine først. Alle er vi så egoistiske og lite samvittighetsfulle når det handler om liv og død.

Du kan vel umulig ha opplevd å måtte hjelpe til i så mange ulykker at det skulle gå utover barna dine. Det høres veldig spesielt ut.

[Gjest without nick today]

Du kan vel umulig ha opplevd å måtte hjelpe til i så mange ulykker at det skulle gå utover barna dine. Det høres veldig spesielt ut.

Det jeg snakker om er at jeg er psyk selv på randen til å bli innlagt. At det som skjedde på søndag, og at jeg selvsagt sprang fram og hjalp til, gjorde meg mye, mye verre. Jeg er suicidal og på den måten kan barna mine miste moren sin.

Hvis jeg opplever flere ting nå, så ramler jeg ut og blir farlig for meg selv. Tror det er noe feil med meg, greier visst ikke å forklare noenting. Alle misoppfatter meg, hva gjør jeg galt? Kanskje jeg må dele ut teskjeer til dere? Har et vakkert bestikk :-)

[Gjest Grågrønn]

Det jeg snakker om er at jeg er psyk selv på randen til å bli innlagt. At det som skjedde på søndag, og at jeg selvsagt sprang fram og hjalp til, gjorde meg mye, mye verre. Jeg er suicidal og på den måten kan barna mine miste moren sin.

Hvis jeg opplever flere ting nå, så ramler jeg ut og blir farlig for meg selv. Tror det er noe feil med meg, greier visst ikke å forklare noenting. Alle misoppfatter meg, hva gjør jeg galt? Kanskje jeg må dele ut teskjeer til dere? Har et vakkert bestikk :-)

Jeg tror jeg forstår deg. Det handler om det å ta vare på seg selv kontra det å ta vare på andre. Og det er en balansegang her.

For å kunne ta vare på seg selv, må man ta noen valg. For å kunne ta vare på andre må man også kunne ta vare på seg selv.

Det er ren moralfilosifi dette her. Caring perspektivet i moralpsykologisk tenkning har flere stadier her, og et av stadiene er å ta vare på seg selv på en god måte og samtidig ta vare på andre. Og det er et vanskelig dilemma ofte. Som vi møter hver dag.

I en slik situasjon blir det mye mer tydelig, og slike tanker i etterkant tenker jeg kan være sunnt, for å finne riktig måte å gjøre det på.

Synes det er bra at du trår til når det trengs, for det er jo det vi burde gjøre. Desverre er det slik at altfor mange forblir tilskuere til akutte situasjoner.

Flott at du grep inn!

Jeg skjønner at du tenker dette i etterkant, når dine reaksjoner blir så sterke. Likevel, ville det kanskje føltes helt naturstridig å ikke skulle trå til, i og med at du faktisk gjør det. :-) Synes det er flott at du stiller opp, selv om du må bakse med så mye smerte i etterkant.

[Gjest without nick today]

Jeg tror jeg forstår deg. Det handler om det å ta vare på seg selv kontra det å ta vare på andre. Og det er en balansegang her.

For å kunne ta vare på seg selv, må man ta noen valg. For å kunne ta vare på andre må man også kunne ta vare på seg selv.

Det er ren moralfilosifi dette her. Caring perspektivet i moralpsykologisk tenkning har flere stadier her, og et av stadiene er å ta vare på seg selv på en god måte og samtidig ta vare på andre. Og det er et vanskelig dilemma ofte. Som vi møter hver dag.

I en slik situasjon blir det mye mer tydelig, og slike tanker i etterkant tenker jeg kan være sunnt, for å finne riktig måte å gjøre det på.

Synes det er bra at du trår til når det trengs, for det er jo det vi burde gjøre. Desverre er det slik at altfor mange forblir tilskuere til akutte situasjoner.

Flott at du grep inn!

Jeg skjønner at du tenker dette i etterkant, når dine reaksjoner blir så sterke. Likevel, ville det kanskje føltes helt naturstridig å ikke skulle trå til, i og med at du faktisk gjør det. :-) Synes det er flott at du stiller opp, selv om du må bakse med så mye smerte i etterkant.

Takk, ser kanskje at det er vanskelig å diskutere dette, og at jeg er altfor hudløs til å diskutere for øyeblikket. Har pigger langt ute og misoppfatter ting. Men tror du skjønner noe av det jeg mener selv om jeg nok gravde vel langt ned i jorden. Kanskje jeg burde blir kirketjener (Uffda, var vel en litt dårlig spøk

[Gjest Wita]

Det jeg snakker om er at jeg er psyk selv på randen til å bli innlagt. At det som skjedde på søndag, og at jeg selvsagt sprang fram og hjalp til, gjorde meg mye, mye verre. Jeg er suicidal og på den måten kan barna mine miste moren sin.

Hvis jeg opplever flere ting nå, så ramler jeg ut og blir farlig for meg selv. Tror det er noe feil med meg, greier visst ikke å forklare noenting. Alle misoppfatter meg, hva gjør jeg galt? Kanskje jeg må dele ut teskjeer til dere? Har et vakkert bestikk :-)

Men likevel vil du vel ikke gå forbi en døende fordi du kan riskere å bli innlagt?

[Gjest Grågrønn]

Takk, ser kanskje at det er vanskelig å diskutere dette, og at jeg er altfor hudløs til å diskutere for øyeblikket. Har pigger langt ute og misoppfatter ting. Men tror du skjønner noe av det jeg mener selv om jeg nok gravde vel langt ned i jorden. Kanskje jeg burde blir kirketjener (Uffda, var vel en litt dårlig spøk

Hud er en fin ting å ha her på dol :-)

Ja, jeg tror jeg forstår noe av det. Og jeg tenker at det er viktig å bakse med slike tanker. Faktisk er det bra, fordi du -trenger- å finne ut hvordan du kan beskytte deg hvis du blir så dårlig at det går ut over dine barn og er fare for selvmord.

Hvordan hadde du følt det i ettertid dersom du ikke grep inn, og noen andre, kanskje mindre kompetente gjorde det istedenfor?

Jeg vet ikke. Jeg skjønner at du stille spørsmålet, har stillt det selv en del ganger, i etterkant av ting.

Samtidig er det som er en svakhet også en styrke. For eksempel kan dette engasjementet og måten du engasjerer deg på være det som gjør en forskjell, på den andre siden blir det så sterkt og engasjerende at dine egne ting kommer rekende på ei fjøl.

Håper du får sove i natt, og at du klarer å få dette mer på avstand snart.

Lurer på om du heller bør finne det en jobb i parkvesenet, hvis det er graving du er "into". :-)

*gode tanker*

[Gjest without nick today]

Men likevel vil du vel ikke gå forbi en døende fordi du kan riskere å bli innlagt?

Spørsmålet var i utgangspunktet ang. hva lovverket sier om dette. Etikk er noe annet. Ser, som sagt, at det ble et dumt, ikke gjennomtenkt spørsmål. Men der og da var jeg ikke helt klar i hodet mitt, om du skjønner. Litt impulsiv i svingene kan du si :-)

[Gjest without nick today]

Jeg tror jeg forstår deg. Det handler om det å ta vare på seg selv kontra det å ta vare på andre. Og det er en balansegang her.

For å kunne ta vare på seg selv, må man ta noen valg. For å kunne ta vare på andre må man også kunne ta vare på seg selv.

Det er ren moralfilosifi dette her. Caring perspektivet i moralpsykologisk tenkning har flere stadier her, og et av stadiene er å ta vare på seg selv på en god måte og samtidig ta vare på andre. Og det er et vanskelig dilemma ofte. Som vi møter hver dag.

I en slik situasjon blir det mye mer tydelig, og slike tanker i etterkant tenker jeg kan være sunnt, for å finne riktig måte å gjøre det på.

Synes det er bra at du trår til når det trengs, for det er jo det vi burde gjøre. Desverre er det slik at altfor mange forblir tilskuere til akutte situasjoner.

Flott at du grep inn!

Jeg skjønner at du tenker dette i etterkant, når dine reaksjoner blir så sterke. Likevel, ville det kanskje føltes helt naturstridig å ikke skulle trå til, i og med at du faktisk gjør det. :-) Synes det er flott at du stiller opp, selv om du må bakse med så mye smerte i etterkant.

Tror du greide å forklare mye av det jeg egentlig mener. Ha en riktig god natt du også :-)