Hvor stor sjanse er det for å bli frisk/bedre?

[Gjest ancat]

Hvor stor sjanse er det for å bli frisk/bedre av panikkangst?

Hva kan man bruke av medisiner?

Jeg har begynt hos psykolog. De vurderer medisiner sammen med fastlegen min, men er noe usikre pga jeg har så mye allergi og astma.

Tips?

[serenity777]

Jeg har hatt panikkangst til å fra siden jeg var 18 år. I dag er jeg 24. Jeg har funnet ut at jo mere aktiv og villig til å gå mot angsten, jo fortere blir man bra. Jeg har panikklidelser i perioder, og det er ikke noe særlig når det står på. Men det er jomange gode perioder innimellom. I dag hadde jeg en dårlig dag, t-banen til byen er en prøvelse for en med klaustrofobi og panikk angst. Jeg vet med meg selv at hadde jeg tatt t-banen oftere, så ville ansten vært mindre. Når man har angst har man en tendens til å la angsten ta over mere og mere av hverdagen, dette er stikk i strid med hva som er ønskelig. Men panikkangst er ikke noe man tar lett på, det føles jo jævlig, så det er vanskelig å finne middelveien.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Foutsatt kompetent kognitivterapeut, evt korrekt medisinering og en fornuftig livsførsel (med bla minimalt med koffein, nikotin og alkohol) burde muligheten være > 90%

[Gjest ancat]

Foutsatt kompetent kognitivterapeut, evt korrekt medisinering og en fornuftig livsførsel (med bla minimalt med koffein, nikotin og alkohol) burde muligheten være > 90%

Det var KJEMPE GODT å høre :-)

Da satser jeg på at jeg er i de prosentene som blir bra!

Jeg har nettopp begynt i behandling. De skal prøve å finne ut hvorfor jeg får disse "anfallene". Jeg aner ikke selv. Dette kom bare dalende på meg.. Trodde jeg skulle dø..

Hva slags medisiner kan hjelpe meg? Har du noen forslag?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det var KJEMPE GODT å høre :-)

Da satser jeg på at jeg er i de prosentene som blir bra!

Jeg har nettopp begynt i behandling. De skal prøve å finne ut hvorfor jeg får disse "anfallene". Jeg aner ikke selv. Dette kom bare dalende på meg.. Trodde jeg skulle dø..

Hva slags medisiner kan hjelpe meg? Har du noen forslag?

Her må jeg skuffe deg litt.

Det er totalt "bak mål" å lete etter årsaker til at du får anfallene. Er redd det viser at du ikke har fått en kompetent behandler.

[Gjest ancat]

Her må jeg skuffe deg litt.

Det er totalt "bak mål" å lete etter årsaker til at du får anfallene. Er redd det viser at du ikke har fått en kompetent behandler.

Såpass ja..

Hva gjør jeg med det?

Det er psykolog fra DPS jeg har begynt å gå til..

Ho sa at ho ville finne ut hvorfor jeg får disse anfallene før vi kunne komme skikkelig i gang..

Jeg er veldig ukjent på denne behandlingen, så jeg aner ikke hva som er nødvendig eller ikke. Det er selvsagt nødvendig at jeg blir bedre, og det er det jeg håper jeg får hjelp til. Selvsagt må det også til en innsats fra meg selv og..

Snakket med legen min i kveld. Han ville gi meg en pakke med sobril, så jeg hadde hvis anfallene kom igjen..

Hva syns du om det?

[Gjest Grågrønn]

Såpass ja..

Hva gjør jeg med det?

Det er psykolog fra DPS jeg har begynt å gå til..

Ho sa at ho ville finne ut hvorfor jeg får disse anfallene før vi kunne komme skikkelig i gang..

Jeg er veldig ukjent på denne behandlingen, så jeg aner ikke hva som er nødvendig eller ikke. Det er selvsagt nødvendig at jeg blir bedre, og det er det jeg håper jeg får hjelp til. Selvsagt må det også til en innsats fra meg selv og..

Snakket med legen min i kveld. Han ville gi meg en pakke med sobril, så jeg hadde hvis anfallene kom igjen..

Hva syns du om det?

Det er ulike behandlere, ulike behandlingsmåter, ulike pasienter og ulike preferanser.....

Dersom du ellers har tro på denne terapeuten og føler at dere kommuniserer greit, så kan det godt være hun er en du godt kan gå til.

Noen sverger til medisiner og bestemte metoder, noen til andre.

Det kan godt hende hun er dyktig, selv om nhd er uenig i akkurat dette. Det kan godt være hun benytter flere metoder, og du er jo tydeligvis bare i kartleggingsfasen.

Så jeg er litt uenig med denne raske konklusjonen til nhd her. Hvis du ellers er fornøyd med henne, ville jeg likevel gitt henne en sjanse.

Ingen av behandlerne sitter på noen fasit. Den finner vi selv, etterhvert som vi går veien. Det er også de som kjenner deg i rl som sitter på mest informasjon i forhold til å komme til mest korrekte beslutninger. Også ettersom hva du sliter med.

Selv har jeg jobbet med grunnleggende ting, og gjennom det er angsten og panikkangsten blitt mindre, så denne raske konklusjonen til nhd er hans, og noe han kanskje har erfart, men det er absolutt ingen fasit.

Du kan jo forsøke med sobril hvis du føler det kan hjelpe... :-)

Selv har jeg brukt det i perioder, innimellom. Og nå er det mange måneder siden sist.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Såpass ja..

Hva gjør jeg med det?

Det er psykolog fra DPS jeg har begynt å gå til..

Ho sa at ho ville finne ut hvorfor jeg får disse anfallene før vi kunne komme skikkelig i gang..

Jeg er veldig ukjent på denne behandlingen, så jeg aner ikke hva som er nødvendig eller ikke. Det er selvsagt nødvendig at jeg blir bedre, og det er det jeg håper jeg får hjelp til. Selvsagt må det også til en innsats fra meg selv og..

Snakket med legen min i kveld. Han ville gi meg en pakke med sobril, så jeg hadde hvis anfallene kom igjen..

Hva syns du om det?

Her kan du se bort fra grågrønn sitt svar. Det er ikke slik lenger i psykiatrien at en skal "La de tusen blomster blomstre". Det er faktisk en del intervensjoner som er klart bedre enn andre.

Hovedhensikten med diagnostikk er at ulike lidelser skal ha ulik behanlding. Selv innen angstlidelsene er det slik at enkel fobi, agorafobi, GAD, panikklidelse, sosial fobi og PTSD skal ha ulik behandling både psykoterapeutisk og medikamentelt.

Dette vet oppdaterte behandlere. Det var i gamle dager en drev med å finne "årsaken" til angsten.

Anbefalingene er ikke "nhds facit". Anbefalingene er kun formidlet av meg. De er laget National Institute for Clinical and Health Exellence som er de mest anerkjente i verden.

Last ned Word-versjonen og les side 6 og 16.

http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=download&o=29635

Soblil/Alopam er ok i noen uker i starten inntil andre tiltak har virket. SSRI (Cipralex, Seroxat, Zoloft) er den medisinen som skal brukes. I oppstartfasen er det fint å gi Sobril i tillegg. Best er det om en kommer til en oppdatert og kompetent behandler. Da kan mange greie seg uten medisiner.

[Gjest Grågrønn]

Her kan du se bort fra grågrønn sitt svar. Det er ikke slik lenger i psykiatrien at en skal "La de tusen blomster blomstre". Det er faktisk en del intervensjoner som er klart bedre enn andre.

Hovedhensikten med diagnostikk er at ulike lidelser skal ha ulik behanlding. Selv innen angstlidelsene er det slik at enkel fobi, agorafobi, GAD, panikklidelse, sosial fobi og PTSD skal ha ulik behandling både psykoterapeutisk og medikamentelt.

Dette vet oppdaterte behandlere. Det var i gamle dager en drev med å finne "årsaken" til angsten.

Anbefalingene er ikke "nhds facit". Anbefalingene er kun formidlet av meg. De er laget National Institute for Clinical and Health Exellence som er de mest anerkjente i verden.

Last ned Word-versjonen og les side 6 og 16.

http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=download&o=29635

Soblil/Alopam er ok i noen uker i starten inntil andre tiltak har virket. SSRI (Cipralex, Seroxat, Zoloft) er den medisinen som skal brukes. I oppstartfasen er det fint å gi Sobril i tillegg. Best er det om en kommer til en oppdatert og kompetent behandler. Da kan mange greie seg uten medisiner.

:-)

[jassy]

Den panikkangsten er ikke god å ha. Har selv slitt med det, som en del av min diagonose. Kan nå, etter over ett år si, at det ikke plager meg noe nevneverdig. Dette er hva jeg gjorde.....

Fikk god hjelp hos psykolog i startfasen til å forstå hva som fysisk skjedde med kroppen min under ett anfall (hjertebank, skjelvinger etc.). Hn la ikke vekt på å finne ut hvorfor jeg hadde anfallene, men å hjalp meg med hvordan jeg skulle takle dem. Dette er jo som kjent ikke farlig (og det skal man tro på?? :-) ), bare grusomt ubehagelig. Etterhvert lærte jeg min egen kropp å kjenne, med påfølgende mestringsfølelse, jeg klarte å kjempe meg gjennom mange av anfallene. Siste anfallet var for en mnd. siden, og jeg klarte å forhindre at anfallet ikke fikk full kontroll over meg, ved hjelp av pusteteknikker, konsentrasjon og tankegang. Fikk kontoll ganske raskt.

Jeg har hatt stor nytte av boka "Trange rom og åpne plasser" av Torkil Berge/Arne Repål, som handler om mestring av angst, panikk og fobier. Dette er en bok jeg ikke kan få sagt nok gode ord om!!! Få psykologen til å lære deg noen pusteteknikker og avspenningsteknikker, god kunnskap å inneha.

For å ha nytte av dette, må du selvsagt tørre å gå gjennom anfall og ikke bruke Sobril. Dette høres kanskje rimelig tøfft ut, men det må til om du vil lære å mestre angsten.

Sobril ja......hmmm... jeg prøver bestandig, før jeg tar en Sobril. Har en i lomma på jobb, besøk osv., som en trygghet.

Håper jeg ikke har skremt deg med dette innlegget, men ofte kan det være lurt å ta det vonde ved roten med en gang, slik at det på sikt ikke utvikler seg, og hindrer livsutfoldelsen din.

Lykke til :-)

[PieLill]

Det var KJEMPE GODT å høre :-)

Da satser jeg på at jeg er i de prosentene som blir bra!

Jeg har nettopp begynt i behandling. De skal prøve å finne ut hvorfor jeg får disse "anfallene". Jeg aner ikke selv. Dette kom bare dalende på meg.. Trodde jeg skulle dø..

Hva slags medisiner kan hjelpe meg? Har du noen forslag?

Hva tror du de legger i "hvorfor du får disse anfallene".

Utløsende faktorer, mønster?

'Dypereliggende' årsaker, arkeologiske utgravninger i fortiden...

mvh

[Gjest Magna]

Jeg har hatt panikkangst til å fra siden jeg var 18 år. I dag er jeg 24. Jeg har funnet ut at jo mere aktiv og villig til å gå mot angsten, jo fortere blir man bra. Jeg har panikklidelser i perioder, og det er ikke noe særlig når det står på. Men det er jomange gode perioder innimellom. I dag hadde jeg en dårlig dag, t-banen til byen er en prøvelse for en med klaustrofobi og panikk angst. Jeg vet med meg selv at hadde jeg tatt t-banen oftere, så ville ansten vært mindre. Når man har angst har man en tendens til å la angsten ta over mere og mere av hverdagen, dette er stikk i strid med hva som er ønskelig. Men panikkangst er ikke noe man tar lett på, det føles jo jævlig, så det er vanskelig å finne middelveien.

Jeg har hatt enormt mye angst og panikkangst. Det som utløste angst hos meg og panikkangst var helt andre faktorer i livet enn den situasjonen jeg reagerte på.

Det å stadig bli keftet på av en ustabil mor, og en bror som drev med ugler i mosen, trix og mix, ei søster som jeg aldri visste hvordan ville reagere og en mann med temperament som en klapperslang. I tillegg hadde jeg ei datter som var virkelig opprørsk i tenårene.

Alt dette fikk meg til å bli angstfylt i utrygge situasjoner. Jeg fikk angst og panikkangst. Og i tillegg ble jeg deprimert.

De personene som det gikk ann å få et annet forhold til har endret adferd gjennom grensesetting fra min side (mannen min og dattera mi). De andre har jeg ikke kontakt med lenger, ikke som familie og nærpersoner...

Dette var også et produkt av at jeg ikke klarte å sette grenser for meg selv.

Jeg sier ikke at dette er slik det er for alle, men for meg var det slik. Jeg er blitt rett og slett bra.

Jeg har også lagt fortiden bak meg. Jeg lever og jeg har det virkelig godt uten min oppvekstfamilie.

Jeg var også livredd for at jeg ikke kunne klare å ha et forhold til min egen datter, fordi hun var for tøff for meg.

For meg var dette rart. Men jeg er overlykkelig over å ha fått hjelp til å rydde opp i dette av en god psykolog og en dyktig psykomotoriker.

(Min historie)

Hard jobbing må til.