Sunt å ta hevn i fantasien?

[skal]

Jeg er mye sint for tiden. Har hatt noen kraftige angstkonfrontasjoner siste tiden, noe som har ført til mindre redsel. Jeg er ikke lenger redd for han som forgrep seg på meg.

Istedenfor er jeg sint. Skremmende sint. Er ikke vant til det. Er vanskelig å holde tilbake, får det ut med å slå på puter. Også kommer sånne voldsomme fantasier der jeg slår til han. Og mye verre ting.

Det har aldri skjedd før. Og det skremmer meg. Har alltid kjent meg trygg på at jeg ikke kommer til å skade andre mennesker med vilje, for at jeg ikke har ønsket. Har blitt skremt av andre menneskers ønske om hevn og gjengjeldelse selvom jeg vet de ikke kommer til å gjøre det.

Også sitter jeg her selv plutselig. Med et ønske om at han skal få lide. Virkelig lide. Og det skremmer sånn!! Det er ikke meg!! Likevel er det visst det.

Og atpåtil sa psykologen i dag at det er greit?!? At det til og med er sunt? At det er er handlinger som er galt, ikke tanker.

På en måte er det veldig logisk. Spesiellt om jeg bytter ut meg selv med en annen. Men alikevel vil ikke hjernen min være helt med, det strider mot sånn som verdenen min har sett ut.

Og psykologens ord om at det kan være bra å få lov å ha sånne fantasier, ta hevn, ikke i virkeligheten men i fantasien. At det kan ta vekk litt av trykket, intensiteten.

Jeg vet ikke. Jeg er redd for å bygge oppunder den siden. Redd for å bli slem, ondskapsfull. Verden trenger ikke akkurat mer av utspekulert ondskap.

Samtidig er det noe fornuft i det hun sier. Jeg vet ikke. Har en diskusjon med meg selv. Forvirrende for begge sider er overbevisende og jeg har bare mine tanker og psykologens.

Noen som orker tenke med meg?

[Gjest Vær rasende!]

Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om det, men jeg synes på et vis at det høres ut som en sunn reaksjon.

Kanskje nå når du ikke er så redd lenger så kommer sinnet? For du har jo all verdens grunn til å være sint!..og du har lov til det. Du har lov til å være rasende!

Å ha tanker om hevn blir på en måte å leve ut raseriet i tankene...å lette på trykket liksom. Når du har vært sint lenge nok, vil det roe seg på et vis, og kanskje er du et skritt videre.

Tror det ville være verre for deg å prøve å fortrenge sånne tanker.

[PieLill]

Jeg tror du har et poeng i at det finnes en grense. Man kan gå for langt i å dyrke hevntrang og fantasier om hevn. Hvor grensen mellom sunt og usunt går for den enkelte er ikke alltid like lett å vite.

Jeg tror disse følelsene kan være nyttige blant annet fordi:

Det tvinger deg til større erkjennelse av hva du føler og hva som bor i deg. Større selvinnsikt på sett og vis.

Det kan ta bort noe av det tabubelagte med å bli eitrende sint og ANKLAGE et annet menneske med store bokstaver.

Det kan hjelpe deg plassere skyld og ansvar der det hører hjemme på en mye tydeligere og bestemt måte.

Følelsene får et mer ekte, ærlig og direkte utløp i stede for å 'snikforgifte' mange andre deler av livet.

Når du nå er mer synlig for deg hva du føler og hva som bor i deg, kan du etter hvert ta et langt mer bevisst valg i forhold til hva du skal gjøre med det. Når det verste sjokket har lagt seg.

Man kan i raseriet finne vilje og styrke til konstruktiv handling.

Pass deg for det avmektige, håpløse raseriet. Det river bare ned.

---

Alt dette er sikkert ikke like relevant for deg. Bruk det som eventuelt skulle passe. Blås i resten.

mvh

[skal]

Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om det, men jeg synes på et vis at det høres ut som en sunn reaksjon.

Kanskje nå når du ikke er så redd lenger så kommer sinnet? For du har jo all verdens grunn til å være sint!..og du har lov til det. Du har lov til å være rasende!

Å ha tanker om hevn blir på en måte å leve ut raseriet i tankene...å lette på trykket liksom. Når du har vært sint lenge nok, vil det roe seg på et vis, og kanskje er du et skritt videre.

Tror det ville være verre for deg å prøve å fortrenge sånne tanker.

Det høres fornuftig ut. Rart hvordan ting gir mer mening når man tar vekk psykologspråket iblant!

[skal]

Jeg tror du har et poeng i at det finnes en grense. Man kan gå for langt i å dyrke hevntrang og fantasier om hevn. Hvor grensen mellom sunt og usunt går for den enkelte er ikke alltid like lett å vite.

Jeg tror disse følelsene kan være nyttige blant annet fordi:

Det tvinger deg til større erkjennelse av hva du føler og hva som bor i deg. Større selvinnsikt på sett og vis.

Det kan ta bort noe av det tabubelagte med å bli eitrende sint og ANKLAGE et annet menneske med store bokstaver.

Det kan hjelpe deg plassere skyld og ansvar der det hører hjemme på en mye tydeligere og bestemt måte.

Følelsene får et mer ekte, ærlig og direkte utløp i stede for å 'snikforgifte' mange andre deler av livet.

Når du nå er mer synlig for deg hva du føler og hva som bor i deg, kan du etter hvert ta et langt mer bevisst valg i forhold til hva du skal gjøre med det. Når det verste sjokket har lagt seg.

Man kan i raseriet finne vilje og styrke til konstruktiv handling.

Pass deg for det avmektige, håpløse raseriet. Det river bare ned.

---

Alt dette er sikkert ikke like relevant for deg. Bruk det som eventuelt skulle passe. Blås i resten.

mvh

Tror kaaaanskje jeg begynner å skjønne litt. Altså - kanskje jeg ikke trenger å "gå inn for" å ta hevn i fantasien, men heller ikke stoppe det som kommer mer av seg selv? Da gir det mer mening.

[PieLill]

Tror kaaaanskje jeg begynner å skjønne litt. Altså - kanskje jeg ikke trenger å "gå inn for" å ta hevn i fantasien, men heller ikke stoppe det som kommer mer av seg selv? Da gir det mer mening.

Det var vel de ordene jeg lette etter.

Kanskje er det der mye av grensen mellom sunt og usunt går; Ærlig erkjennelse av hva som finnes kontra dyrking og framelsking av det negative og av hat?

mvh

[skal]

Det var vel de ordene jeg lette etter.

Kanskje er det der mye av grensen mellom sunt og usunt går; Ærlig erkjennelse av hva som finnes kontra dyrking og framelsking av det negative og av hat?

mvh

Det gir mening, iallfall for meg. Iblant når man ikke blir enig om noen av sidene ligger svaret der i midten og er merkelig usynlig.

[PieLill]

Det gir mening, iallfall for meg. Iblant når man ikke blir enig om noen av sidene ligger svaret der i midten og er merkelig usynlig.

''Iblant når man ikke blir enig om noen av sidene ligger svaret der i midten og er merkelig usynlig.''

Du treffer spikeren midt på hodet. Tar den med meg til senere bruk.

;-)

mvh

[Gjest xbellax]

Det gir mening, iallfall for meg. Iblant når man ikke blir enig om noen av sidene ligger svaret der i midten og er merkelig usynlig.

Gud så godt sagt.

[Gjest minamia]

Når en er sint og har hevntanker, tror jeg det er et positivt steg videre i helingsprosessen din, eller hva en skal kalle det. Jeg tror det kan være et uttrykk for at du er sterkere i ditt ego og i deg selv, og at du i dypet av deg har et større egenverd enn før. Sinne forsvarer oss. Angrep er av og til det beste forsvar. Man forsvarer og angriper når man føler noe er verdt å passe på. Og du er verdt å passe på)

Så dette er sunt så lenge du ikke dyrker. Finner balanse mellom å være i disse tankene og i andre stunder være i tanker som holder deg varm som menneske. De varme følelsene vender en dog mot de som er verdt de.

Mvh

[skal]

Når en er sint og har hevntanker, tror jeg det er et positivt steg videre i helingsprosessen din, eller hva en skal kalle det. Jeg tror det kan være et uttrykk for at du er sterkere i ditt ego og i deg selv, og at du i dypet av deg har et større egenverd enn før. Sinne forsvarer oss. Angrep er av og til det beste forsvar. Man forsvarer og angriper når man føler noe er verdt å passe på. Og du er verdt å passe på)

Så dette er sunt så lenge du ikke dyrker. Finner balanse mellom å være i disse tankene og i andre stunder være i tanker som holder deg varm som menneske. De varme følelsene vender en dog mot de som er verdt de.

Mvh

Egenverd ja.. Det var det det var tryggest å ikke ha for mye av. Er det derfor det kjennes så dyptgripende mon tro? For det er som om det rokker noe enormt med hvem jeg er. Jordskjelv liksom.

[Gjest minamia]

Egenverd ja.. Det var det det var tryggest å ikke ha for mye av. Er det derfor det kjennes så dyptgripende mon tro? For det er som om det rokker noe enormt med hvem jeg er. Jordskjelv liksom.

Jeg tror det. Jeg er litt i en liknende prosess, tror jeg da. Og det er litt som å stå eller falle. Kjempe eller dø. Veldig sterkt og eksistensielt for det griper inn til kjernen ved å ta fatt på livet. Ha et liv som en tross alt går for. Sinne mitt er ufattelig sterkt til tider. Hatet har vært til tider helt enormt og veldig smertefullt. Samtidig er det noe som frigjøres i meg etterhvert som tiden går. Og sinne stilner litt og det neste blir sannsynligvis likegyldighet tror jeg. For da handler livet om meg. Ikke de raseriet mitt nå er rettet mot. Da tror jeg de mister sin betyning og makt i livet mitt. Men først må de bekjempes på et vis.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen. Men jeg tror du er i rute.

[Gjest minamia]

Egenverd ja.. Det var det det var tryggest å ikke ha for mye av. Er det derfor det kjennes så dyptgripende mon tro? For det er som om det rokker noe enormt med hvem jeg er. Jordskjelv liksom.

Det er skummelt med egenverd ja. For det blir så mange parallelle ting som skjer i livet i slike perioder når en jobber sp intenst med seg selv. Ting vendes ut og inn og alle veier. Når du får egenverd begynner du lettere å åpne opp mot verdenen rundt deg. Og blir med det veldig sårbar også. Så veksler en mellom å forsvare seg og å stå opp for seg selv og å føle seg så liten som en bare kan når en ble dradd hardt og ubarmhjertig ned igjen etter å ha våget kjenne på sitt egenverd.

Det er tøft å kjenne på sitt eget destruktive også. Som du skriver er det liksom ikke deg, men likevel er det det. Men vi trenger ikke være redd for det som egentlig bare er sant menneskelig med oss. "Snille piker" er ikke sant menneskelige:o) De er en rolle som er tildelt og kanskje mottatt.

Vi blir ikke fæle av dette, for vi tar da ansvar for oss selv og handlingene våre. Det verste er at det gjør så fryktelig vondt synes jeg. Og angst og sinne er så tett vevet sammen, så de er følgesvenner. Panikken ligger der hele tiden. Så det suger så mye energi, og det er netter da jeg ikke har kunnet sove for det har ridd igjennom hele meg. Sitter i brystet.

Men så tenker jeg at dette er tanker og følelser. At jeg definerer meg selv og hvem jeg vil være, uansett hva som har blitt gjort mot meg. En dag gidder jeg nok ikke mer.

[skal]

Jeg tror det. Jeg er litt i en liknende prosess, tror jeg da. Og det er litt som å stå eller falle. Kjempe eller dø. Veldig sterkt og eksistensielt for det griper inn til kjernen ved å ta fatt på livet. Ha et liv som en tross alt går for. Sinne mitt er ufattelig sterkt til tider. Hatet har vært til tider helt enormt og veldig smertefullt. Samtidig er det noe som frigjøres i meg etterhvert som tiden går. Og sinne stilner litt og det neste blir sannsynligvis likegyldighet tror jeg. For da handler livet om meg. Ikke de raseriet mitt nå er rettet mot. Da tror jeg de mister sin betyning og makt i livet mitt. Men først må de bekjempes på et vis.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen. Men jeg tror du er i rute.

Nå ble det plutselig vet ikke på alt, da er det aksnkje på tide å prøve å sove.. Men litt er det vel og at jeg ikke vet. Om jeg kjenner meg igjen eller ikke.

Ja det er veldig sterkt, litt som en tornado. Etterpå burde alt være forandret, men rundt omkring er alt som før, Bare ikke jeg, Og det er forvrrende.

God natt og lykke til med din prosess!