Sosial angst

[Gjest --er lei meg nå]

Jeg lider av alvorlig sosial angst og blir verre med tiden virker det som. Men jeg møtte en som jeg alltid har likt veldig godt igjen, og vi hadde litt kontakt. Plutselig, etter å ha sagt at vi skulle finne på noe en dag, har kontaken blitt helt brutt.

Jeg bekymrer meg for at h*n har fått høre av andre at jeg sliter psykisk og kanskje også at jeg en gang nesten tok livet av meg. Dette er jo alvorlige ting,men det definerer meg ikke som person.Jeg er så fortvilet fordi jeg kanskje ikke får sjansen til å foklare meg til denne personen.Selvfølgelig kan det være andre årsaker til abvrutt kontakt,men jeg har en følelse av at h*n har blitt skremt vekk.

Er det sånn at normale personer aldri kunne tenkt seg å være sammen med en med f. eks sosial angst?Jeg selv skammer meg veldig mye over diagnosen,men kan ikke gjøre meg selv frisk igjen. Jeg er virkelig glad i denne personen,men er redd jeg har mistet det vi hadde pga. den slitsomme angsten.

Er det i det hele tatt noen håp for en med alvorlig sosial angst?

[Gjest D*lilith]

Jeg føler jeg har mistet venner også pga psyken min,tror det skyver folk vekk.

De vil forholde seg til folk som er oppegående og friske,ikke noen som "ligger nede",kanskje de føler det blir for mye hensyn å ta,og det er jo begrenset hva jeg blir med på.

Synd at det er sånn.

Men det er jo ikke sikkert veninna de har hørt noe om deg da,kan ikke du ta kontakt da?

[Yoto]

Jeg føler jeg har mistet venner også pga psyken min,tror det skyver folk vekk.

De vil forholde seg til folk som er oppegående og friske,ikke noen som "ligger nede",kanskje de føler det blir for mye hensyn å ta,og det er jo begrenset hva jeg blir med på.

Synd at det er sånn.

Men det er jo ikke sikkert veninna de har hørt noe om deg da,kan ikke du ta kontakt da?

Jeg tror heller at alle mennesker er kjent med og kjenner på sosial angst fra tid til annen. Derfor tror jeg at du kanskje føler enda sterkere på dette enn en person med et "normalt" forhold til sosial angst.

Det er en grunn til at de fleste setter pris på et vorspiel når de skal bort i selskap eller på byen. Alle mennesker har et snev av sosial angst, mens andre kanskje sliter litt ekstra.

Jeg har sosial angst og har truffet et menneske som setter pris på meg som den jeg er. Jeg har vært åpen om problemene mine, og h*n om sine. Ingen mennesker er problemfrie. Men det er tøft og være åpen om dette, tøffere enn å høre det.

Grunnen til at mennesker trekker seg unna, tror jeg er fordi en lukker seg inne. Åpenhet tror jeg er nøkkelen til at venner og evt. kjærester ikke trekker seg unna. Sosial angst er en av de vanligte psykiske lidelsene vi kjenner til. Og tusenvis av mennesker sliter med dette daglig.

Hvis venner/kjærester allikevel trekker seg unna, har de problemer selv (tøft å snakke om), eller så er de rett og slett for lite opplyst.. Lykke til, det er ikke verdens undergang om noen ser deg slite. Selv om det føles slik for oss:)

[Gjest Lurer litt på meg selv]

Jeg kan nok desverre ikke hjelpe deg så mye men jeg lurer på om du kort kan forklare hvordan det er å ha sosial angst? Jeg lurer på om jeg har det selv men vet ikke hvor alvorlig..