Når en ønsker å være alene

[florista]

Hva kan det være når en dypt inni seg ønsker å være alene? Det er litt sosial angst inni bildet, men mest er det et inderlig ønske om å få være alene.

Hver gang noen skal komme på besøk, blir jeg helt matt av tanken, og kan begynne å grine, for jeg vil så gjerne være alene. :-(

Kan nevne at jeg har PTSD, og etter ny vurdering ikke har bipolar 2.

Finnes det noen medisiner som kan hjelpe, eller bare er jeg slik? Jeg var ikke slik før.

Har tenkt litt på dette, og det jeg har lest, er personer som er alene, men som innerst inne ønsker å komme i konktakt med mennesker. Jeg vil bare være alene:-(

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke noe galt i dette.

Kanskje du bare skal være tro mot dine egne ønsker?

[florista]

Det er ikke noe galt i dette.

Kanskje du bare skal være tro mot dine egne ønsker?

Tusen takk for svar.

Var litt "redd" for at nå ville jeg få "hevet på" meg en personlighetsforstyrrelse.

Jeg trives bare best alene.

Men er det mulig å "trene opp" det å kunne ønske å være sammen med noen? Det er litt slitsomt for min mann at jeg helst alltid vil være alene?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar.

Var litt "redd" for at nå ville jeg få "hevet på" meg en personlighetsforstyrrelse.

Jeg trives bare best alene.

Men er det mulig å "trene opp" det å kunne ønske å være sammen med noen? Det er litt slitsomt for min mann at jeg helst alltid vil være alene?

Det er lettere om en velger å være sammen med mennesker som gir en noe/har noe å bidra med/snakker om ting som interesserer en. Vær ærlig med deg selv på hvem dette er.

Sett opp en (hemmelig) liste hvor du gir personer en karakter/tall/rating/terningkast på det jeg nevner i forrige avsnitt. Velg samvær med de med høyest skåring.

[sort som natta]

er vel flott å ha det bra i eget selskap?setter pris på og faktisk "trenger" tid for meg selv!!sånn har det vært fra jeg var 4 år,så det skyldes ikke bare problemer utenfor.

godt å se NHD ikke fordømmer:D han har jo bedre peiling enn meg:P

[florista]

Det er lettere om en velger å være sammen med mennesker som gir en noe/har noe å bidra med/snakker om ting som interesserer en. Vær ærlig med deg selv på hvem dette er.

Sett opp en (hemmelig) liste hvor du gir personer en karakter/tall/rating/terningkast på det jeg nevner i forrige avsnitt. Velg samvær med de med høyest skåring.

Tusen takk for svar.

Jeg skal begynne å sette opp en slik liste!

Mvh

[PieLill]

Tusen takk for svar.

Var litt "redd" for at nå ville jeg få "hevet på" meg en personlighetsforstyrrelse.

Jeg trives bare best alene.

Men er det mulig å "trene opp" det å kunne ønske å være sammen med noen? Det er litt slitsomt for min mann at jeg helst alltid vil være alene?

Går det an å finne praktiske løsninger på din manns og ditt ulike behov for sosial kontakt.

Har dere et rom til overes i boligen som du kan trekke deg tilbake til? (Et rom der du synes det er OK å være.)

Kan dere gjøre noen avtaler om når det er OK at du trekker deg unna og han kjører showet? (Uten å bli pedantisk bundet til regler.)

Det handler vel både om å kunne strekke seg litt for begge parter og samtidig gi anerkjennelse og rom for de individuelle behovene.

Om du kjenner at du har både lov og rom til å velge og være alene, blir det kanskje enklere å verdsette og takle de situasjonene du må strekke deg litt?

mvh