Aggresjon hos Barn

[Gjest Tersat]

Hei Jeg er lykkelig samboer i en moderne familie, med vårt barn og hennes barn. Vi har en nyfødt sønn sammen, hun har to jenter på 7 og 10. Nå er jeg nysgjerrig på følgende: Døtrene på 7 og 10 er med forskjellige fedre. Den første barnefaren er forsvunnet, og gir aldri lyd fra seg lenger. Faren til hun på 7 har delvis omsorg for begge døtrene, og har begge med seg på ferier. En og annen gang dukker det opp utsagn fra 10-åringen som "jeg savner min ekte pappa". Jeg prøver så¨godt jeg kan å støtte henne i dette, for hun er svært hemmelighets full, og stenger alt av bekymringer inne. Den ekte faren hennes har tatt kontakt et par ganger og avtalt møte, men ikke møtt opp. Dette sviket har hun aldri felt en tåre for, og ikke snakket et ord om. Samtidig kan hun bli svært aggresiv av små bagateller, som at noen snakker mens hun gjør lekser i stuen. Eller rett og slett bar står opp på feil fot. Hun er også veldig følsom for urettferdig behandling mellom hun selv og søsteren. Aggresiviteten rammer bare de nærmeste, som mor, og søster. Jeg har gitt hun klar beskjed om at det ikke nytter. "hvis du er grei med meg, så er jeg grei med deg" sier jeg. Aggresiviteten viser seg i form av frekke utsagn, og svært motstridig dersom hun får en beskjed hun må rette seg etter. Sist anfall var nå i sommer på telemarkskanalen, da hun plutselig fant ut at det var kjedelig. Hun tente på samtlige plugger, og viste ingen vilje til å roe seg ned før vi var vel hjemme, noen timer senere. 10- åringen blir lett sint på lillesøster, og har ved noen anledninger slått henne. I og med de brå anfallene, og hennes bakgrunn, har jeg foreslått for mor, at hun trenger å lette litt på trykket. Mitt syn er at hun bærer litt for mye bagasje med seg unødvendig. Hun føler det nok som et svik for pappa å innrømme at han har såret henne, men dog, han har jo det. Har du noen inspill å komme med i denne saken, da jeg er helt fastkjørt i forhold til mor, som nekter for at det er noe galt. nysgjerrig