vikato Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Hei. Min samboer gjennom 10 år har en datter på 17 år som jeg ikke klarer å få kontakt med. Hun er svært innesluttet, snakker ikke til meg uten at jeg snakker først, og svarer da gjerne med enstavelsesord. Hun sier heller aldri navnet mitt. Har spurt henne hvorfor, og svaret er at "jeg klarer det ikke". Har alltid vært snill med henne, og kanskje litt overbeskyttende siden jeg ser at hun sliter, men kjenner nå at dette begynner å tære både på min egen helse og forholdet til faren. Han har prøvd å ta dette opp med moren som hun bor hos til daglig, men får bare beskjed om at "hun er bare sånn". Noen psykolog vil hun ikke høre snakk om. Syns dette blir slitsomt når moren i tillegg har diagnosen manisk depressiv. Har prøvd å holde meg unna å ta noen diskusjoner med moren, men skal jeg bare se på at jenten sliter? Noen råd??? Hilsen en trett sjel. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Babette Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Dette synes jeg ikke du bør gjøre noe med i det hele tatt. Vær hyggelig og imøtekommende mot jenta, men ikke treng deg på. Og hvis hun ikke ønsker å ha noe fortrolig forhold til deg, bør det være helt OK. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551259 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Wita Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Enig med Babette. Du kan gjøre vondt verre ved og mase om dette. Vær så hyggelig du kan bare. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551268 Del på andre sider Flere delingsvalg…
vikato Skrevet 22. august 2008 Forfatter Del Skrevet 22. august 2008 Dette synes jeg ikke du bør gjøre noe med i det hele tatt. Vær hyggelig og imøtekommende mot jenta, men ikke treng deg på. Og hvis hun ikke ønsker å ha noe fortrolig forhold til deg, bør det være helt OK. Fikk ikke med at hun tar ikke kontakt med noen. Dette gjelder ikke bare meg. Etter 10 år med kun hei når hun kommer og går blir det unaturlig, og fører til avstand. Har faktisk sluttet å ta del i ting. Syns det er bedre at faren gjør ting med henne på egenhånd. Høres det fælt ut? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551347 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest profile Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Jeg har ikke noe råd, vil bare si at jeg heller ikke tiltaler noen ved navn. Det blir for personlig på en måte. Jeg skulle dog ønske at jeg turde, det er lettere å få oppmerksomheten til noen når en sier navnet deres. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551389 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest jeg var sånn før Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Jeg var sånn da jeg var yngre, ekstremt beskjeden... unntatt i situasjoner hvor jeg følte meg trygg da, hos familien min. Da var jeg høyrøstet... Tror med tiden at hun blir tryggere på deg, da kanskje hun lettere ta kontakt. Vær mye sammen med henne, finn på ting.. etterhvert føler hun seg trygg på deg og tør kanskje ta initiativ selv og prate mer. Gi henne positiv oppmerksomhet så hun slipper å være redd for å si noe feil eller spørre om noe. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551476 Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Dette synes jeg er en vanskelig situasjon. På den ene siden skal man være forsiktig med å forsøke å innvadere ungdom som sliter, men samtidig beskriver du en jente som muligens sliter ganske mye. Vet du om det går greit for henne på skolen? Deltar hun på noen form for aktivitet utenom skole? En jente som muligens har slitt i årevis har ikke nødvendigvis forutsetninger for å skjønne at hun kan få hjelp i helsevesenet. Det kan også være skremmende for henne å identifisere sine plager som f.eks. depresjon, da hun kan være redd for å ha arvet morens sykdom. Hvorvidt hun bare er "litt sær" eller er i behov av profesjonell hjelp vil avhenge av hvorvidt hun fungerer i forhold til skole ol. Synes det er bra at du bryr deg, men skjønner også at du akkurat nå kan foretrekke å la det være opp til hennes far å gjøre ting sammen med henne. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551482 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 22. august 2008 Del Skrevet 22. august 2008 Er hun mer normal mot faren/moren sin? Ble litt uklart: Er det moren som ikke vil høre snakk om noen psykolog for ungdommen? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551515 Del på andre sider Flere delingsvalg…
vikato Skrevet 22. august 2008 Forfatter Del Skrevet 22. august 2008 Er hun mer normal mot faren/moren sin? Ble litt uklart: Er det moren som ikke vil høre snakk om noen psykolog for ungdommen? Hun er nok mer "normal" overfor far. Hun tar kontakt med ham, spør ham om ting. Det gjør hun ikke overfor meg. Det er mor som ikke ønsker at hun skal få psykologhjelp. Nå har det seg slik at moren har sagt mye negativt om oss, men vi har vel egentlig unnskyldt henne pga hennes sykdom. Tror nok det har vært en ødeleggende faktor, spesielt for meg, men har jo hatt håp om at hun tilslutt ville oppdage at ting er ikke slik som mor fremstiller situasjonen. Hun tror vi er "ute etter å ta henne" hvis far prøver å ta opp datterens situasjon med henne. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/312817-kontaktvansker/#findComment-2551596 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.