venner?

[Gjest savner en god venn:(]

jeg har gjennom årene slitt med mitt,og dermed blir det lett til at jeg blir kjent med folk på litt andre steder enn vanlig(er ufør,så jobb er uaktuelt)Havner ofte borti andre som sliter,for de har bedre kjennskap til at livet ikke alltid er like lett.Funker greit det,til en viss grad.Men nå i det siste har jeg en kompis som jeg rett og slett blir deppa av å ha kontakt med.Og når vi avtaler å møtes,blir det nesten alltid avlyst(men rett skal være rett;enkelte av gangene er det jeg som har fått en knekk).

Hvordan får man venner som både forstår psykdom uten å bare fordømme eller bli skremt vekk,men som også er frisk nok til å holde jevnlig kontakt?(dvs klarer seg greit i hverdagen,kan møtes offentlig etc)

Hvor finner man gode venner??Psykdom plager ikke meg med mindre det blir veldig hemmende,så jeg kan godt møte folk i lignende situasjon.Forutenom at jeg er ufør(av både fysiske og psykiske grunner),er jeg en person som gjør vanlige ting...Forutenom fylla på byen(liker ikke fulle fremmede!).

Noen som har noen tips?

Og hvordan "pleie"/bevare vennskap med noen som tidvis sliter mer enn meg selv?(blir jo feil å leke hobby-psykolog også)

[Gjest mandolina]

Et godt tips er å ikke snakke sykdom hele tiden med vennene sine. Helst ikke snakke sykdom i det hele tatt.

Hilsen

[Gjest savner en god venn:(]

Et godt tips er å ikke snakke sykdom hele tiden med vennene sine. Helst ikke snakke sykdom i det hele tatt.

Hilsen

ser poenget ditt,men får man spørsmål om åssen man har det,så må man da få lov til å svare?om ikke anna iallefall forklare hvorfor ikke formen er topp.trenger ikke utdype i det vide og det breie,men jeg er blant de som mener at ærlige spørsmål krever ærlige svar.å gå rundt og late som jeg har det bra når jeg sliter,føler uekte.

men han kompisen jeg nevnte,vårt problem kan nok løses med ditt råd.vi vet jo om hverandres situasjoner,men trenger ikke ha det som tema.greit at han vet,men vi bør heller finne tilbake til det som førte oss sammen(musikk,andre felles-interesser,f.eks) håper kontakten blir bedre nå som hverdagen er tilbake.(sommeren kan bli lang når man sliter...)

[Gjest mandolina]

ser poenget ditt,men får man spørsmål om åssen man har det,så må man da få lov til å svare?om ikke anna iallefall forklare hvorfor ikke formen er topp.trenger ikke utdype i det vide og det breie,men jeg er blant de som mener at ærlige spørsmål krever ærlige svar.å gå rundt og late som jeg har det bra når jeg sliter,føler uekte.

men han kompisen jeg nevnte,vårt problem kan nok løses med ditt råd.vi vet jo om hverandres situasjoner,men trenger ikke ha det som tema.greit at han vet,men vi bør heller finne tilbake til det som førte oss sammen(musikk,andre felles-interesser,f.eks) håper kontakten blir bedre nå som hverdagen er tilbake.(sommeren kan bli lang når man sliter...)

Jeg har selv vært syk i mange år og vet at en ikke blir bedre av å legge ut i det vide og det brede om sykdommen til alle og enhver, det går an gi et kort svar og så gå over til andre temaer, som er hyggeligere og som kan virke posiitivt på humøret, slik at en får noe hyggelig å tenke på i ettertid.

Hilsen

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Potensielle steder å møte nye mennesker som ev. kan ende i vennskap, som f.eks.:

- kurs (hobby, språk etc)

- idrettsklubb

- interesseorganisasjon

- sangkor

- bli kjent i skolen/barnehagen med andre foreldre (om du har barn)

- komme i prat med folk i nabolaget (over hekken, på nærbutikken o.l)

[Gjest vingla]

jeg skjønner veldig godt hva du mener.de få gode vennene jeg har har selv slitt med sine ting.jeg klarer selv ikke å være med personer der jeg må late hele tiden,gå med maske og late som jeg er så glad.da vil jeg heller føle meg bedre alene,ensom.

men likevell snakker vi ikke om psykdom ofte.det er vel bare det å vite at andre skjønner mest og at en kan være seg selv.jeg har selv ikke så menge gode venner,men et par nære.andre venner kan jeg ha et mere overfladisk forhold til,men uten at det gjør noe,for de møter jeg bare når jeg føler meg vel til det.skulle gjerne hatt flere gode venner jeg også.

nei det er kanskje ikke så lett å vite hvor en kan møte nye.

[Gjest savner en god venn:(]

jeg skjønner veldig godt hva du mener.de få gode vennene jeg har har selv slitt med sine ting.jeg klarer selv ikke å være med personer der jeg må late hele tiden,gå med maske og late som jeg er så glad.da vil jeg heller føle meg bedre alene,ensom.

men likevell snakker vi ikke om psykdom ofte.det er vel bare det å vite at andre skjønner mest og at en kan være seg selv.jeg har selv ikke så menge gode venner,men et par nære.andre venner kan jeg ha et mere overfladisk forhold til,men uten at det gjør noe,for de møter jeg bare når jeg føler meg vel til det.skulle gjerne hatt flere gode venner jeg også.

nei det er kanskje ikke så lett å vite hvor en kan møte nye.

der beskriver du faktisk åssen jeg har det!

få,men nære venner passer meg best,samt et par (kunne kanskje vært flere der og)jeg omgås med,og gjør "vanlige" ting med...

det med kurs og sånt som ble nevnt under har jeg prøvd,men det er lett de med problemer jeg "tiltrekker meg".dessuten,når jeg møter "normale" folk med barn og jobb,faller jeg lett ut siden mitt liv er så annerledes.

setter pris på eget selskap,og har gode hjelpere rundt meg,men sliter med vennskap:(

selv om det er synd for deg,er jeg godt jeg kan bli forstått av noen:)

[tjohei]

Jeg lurer på deg samme og kunne også tengt en god venn. Jeg kan godt ha kontakt med deg hvis du vil gi e-postadressen din. Jeg synes det bør finnes egne forum for oss som sliter og som trenger kontakt. Jeg har tipset mental helse om det, men fikk ingen tilbakemelding.

[tjohei]

Potensielle steder å møte nye mennesker som ev. kan ende i vennskap, som f.eks.:

- kurs (hobby, språk etc)

- idrettsklubb

- interesseorganisasjon

- sangkor

- bli kjent i skolen/barnehagen med andre foreldre (om du har barn)

- komme i prat med folk i nabolaget (over hekken, på nærbutikken o.l)

Finnes det indrettsklubb for voksne. Er ikke det bare for barn/ungdom evt. profesjonelle?

[tjohei]

ser poenget ditt,men får man spørsmål om åssen man har det,så må man da få lov til å svare?om ikke anna iallefall forklare hvorfor ikke formen er topp.trenger ikke utdype i det vide og det breie,men jeg er blant de som mener at ærlige spørsmål krever ærlige svar.å gå rundt og late som jeg har det bra når jeg sliter,føler uekte.

men han kompisen jeg nevnte,vårt problem kan nok løses med ditt råd.vi vet jo om hverandres situasjoner,men trenger ikke ha det som tema.greit at han vet,men vi bør heller finne tilbake til det som førte oss sammen(musikk,andre felles-interesser,f.eks) håper kontakten blir bedre nå som hverdagen er tilbake.(sommeren kan bli lang når man sliter...)

Husk at den andre skal ha lyst til å møte deg igjen og igjen. Jeg tror det er viktig å huske på når man ønsker venner.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Finnes det indrettsklubb for voksne. Er ikke det bare for barn/ungdom evt. profesjonelle?

Kunne med fordel ha funnet et bedre ord der ja:) Det fins noen idrettslag, eks. volleyballlag, som spiller mest for gøy.

Amatørteater kan være en annen "sport".

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg lurer på deg samme og kunne også tengt en god venn. Jeg kan godt ha kontakt med deg hvis du vil gi e-postadressen din. Jeg synes det bør finnes egne forum for oss som sliter og som trenger kontakt. Jeg har tipset mental helse om det, men fikk ingen tilbakemelding.

Hva med Angstringen? Kanskje det kunne være noe?

[Gjest vingla]

Jeg lurer på deg samme og kunne også tengt en god venn. Jeg kan godt ha kontakt med deg hvis du vil gi e-postadressen din. Jeg synes det bør finnes egne forum for oss som sliter og som trenger kontakt. Jeg har tipset mental helse om det, men fikk ingen tilbakemelding.

jeg og skulle gjerne hatt flere gode venner..synes det med fritidsaktiviteter er litt vanskelig.

jeg synes det virker vanskelig og unaturlig å bare begynne å snakke med folk jeg ikke kjenner.det virker nesten desperat.slik vil jeg ikke bli fremstilt heller da.

har noen veldig gode venner.men en av de har nylig flyttet og den andre har fått seg kjæreste og har ikke så mye tid til å treffes.har jo flere også.men de møter jeg ikke så ofte