Blir man "lat" av manisk depressiv (bipolar lid)

[Gjest Ikke signatur denne gangen]

Jeg har en mor som har manisk depressiv eller bipolar lidelse som det nå heter. Tidligere var hun innlagt på psyk ca èn gang i året og var da inne i 4-8 uker. Hun fungerte helt normalt da hun var hjemme og bortsett fra at hun selvfølgelig ble helt forandret i de dårlige periodene, var hun flink til å holde det ryddig hjemme og hun var alltid på jobb i sin 50% stilling.

Hun har nå ikke vært på psyk på 6år, men går på de samme medisinene og har nå blitt veldig forandret de siste årene. Nå har hun blitt veldig "lat" og sier at kroppen ikke orker noen ting. Hun har vært sykemeldt i snart 1 1/2 år og klarer ikke gå på jobb. Hun sier jo at det er veldig allright på jobb, men hun klarer bare ikke komme seg dit. Hun psyker seg opp til at hun skal på jobb, men klarer det ikke når dagen kommer.

Samtidig så ser det ut som en svinesti hos henne store deler av tiden. Da vi var på middag en gang og kom tilbake 4-5 dager senere stod fortsatt restene i kjelene. Hun har et vaskerom hvor hverken oppvaskmaskin eller vaskemaskin brukes fordi hele rommet er fullt av klær. Dette blir bare verre og verre.

Siden hun ikke jobber er hun jo hjemme hele tiden og jeg forstår at hun har denne sykdomen, men det er kun hun og broren min som bor i en leilighet på 77kvm og jeg hadde jo trodd at hun burde klare å holde dette ryddig? Hun er også overvektig og dette gjør jo ting enda verre, men hun sier at hun ikke orker å gå tur. Hun får bare ikke til å komme seg ut.

Døgnrytmen er også helt vill, da hun ofte våkner på natta for å gå på do. Greit nok det, men istedet for å legge seg så sitter hun oppe to-tre timer før hun legger seg. Når ettermiddagen kommer blir hun kjempetrøtt og legger seg på sofaen noen timer igjen. Dermed får hun ikke sove på kvelden også er det igang igjen. En ond sirkel.

Jeg syntes det var mye bedre før for da var hun innlagt en måned eller to også var det liksom greit etter det. Nå er hun jo ikke innlagt, men jeg vil si at hun er i mye dårligere form nå. Det hjelper jo ikke å gå hjemme når hun ikke orker noen ting.

Jeg syntes hun spiller litt VEL mye på denne sykdommen, og om jeg bemerker noe hos henne så skylder hun på at "jeg har jo sykdommen vettu og den gjør at jeg ikke orker". Hun er en ekspert på å utsette ting (som kjelene etter middagen jeg nevnte) ,men en psyk.sykepleier som hun hadde jevlig besøk av tidligere mente at dette med at hun utsetter ting og ikke får gjort noe har med henne som person å gjøre og ikke sykdommen.

Er det noen her som har denne sykdommen eller som kjenner folk som har den og kan bekrefte/avkrefte noe av dette?

Blir glad for alle svar, da det er trist å se sin mor forfalle på denne måten og jeg vil jo gjerne prøve å forstå.

[hu']

Jeg er bipolar, og ikke lat! Er mye dårlig og ofte innlagt. Prøver å gå tur daglig ( har hund), og følge opp med familie og husarbeid.

Er på jobb innimellom, men da som hospitant.Har en svært ansvarsfyllt jobb, ofte med mye stress. Men de møter meg bra og jeg kan få arbeidsoppgaver som er tilrettelagt.

Så langt, så bra... MEN det er utrolig slitsomt å holde taket på hverdagen, og jeg har ofte lyst til å gi opp. Å bite tennene sammen og komme seg opp på bena etter hvert tilbakefall, krever sin kvinne.

Det er kansje det at din mor har gitt opp. Prøv å motiver til enkle aktiviteter, som et kafebesøk e.l. som gjør at hun kommer ut blandt folk. Det kan gjøre godt å bare komme seg ut litt . Hjelp henne litt å holde orden, dere kan jo gjøre det sammen. Hvis hun bare kommer i gang, vil hverdagen kunne bli lettere.

Lykke til!

[Gjest liten løve]

Hei

Først noen forslag til løsninger:

Jeg synes du skal kontakte fastlegen/behandleren hennes og fortelle om dine observasjoner.

Jeg synes også du skal snakke med moren din, og forsøke og lage en husarbeidsplan som strekker det som må gjøres i huset over de fleste ukedagene. Feks. badet mandag, soverom tirsdag, ganger onsdag osv.

Det kan og være lurt å se på løsninger som kan gjøre husarbeidet enklere. Feks har hun oppvaskmaskin? Hvis ikke, er det noen muligheter for å få kjøpt inn? Tåler kaserollene oppvaskmaskin? Hvis ikke, kan en få kjøpt inn?

Har hun flyt i vask av klær? Hvis ikke, hjelp henne å lage en liste som iallefall får unna det verste etterhvert. Feks, mandag 40 grader lys, tirsdag 40 grader mørk...

Er det problem med tørking? Muligheter for tørketrommel.

I det hele tatt, hjelp til organisering som gjør det å ha huset rent og pent så lite belastende som mulig.

Jeg foreslår også at du etter å ha lagd "husarbeidsplanene" ferdig, hvis du har krefter, hjelper henne med det første skippertaket (dere tar det sammen)

Når det svikter slik på et område sånn som det gjør her, så er det fare for at det svikter på andre områder også. Jeg ville også spurt om hun klarer å få betalt regninger og følge opp den biten selv (spør på en vennlig å forståelsesfull måte), for å unngå inkassoer, gebyrer og slikt. Hvis hun sliter med det, hjelp henne og betale regningene sammen med (ikke for henne) et par måneder (slik at hun kommer i gang).

Er hun isolert/ensom/alene kan det søkes om støttekontakt for henne. En støttekontakt er meningen at skal ta moren din med på sosiale ting som kino, kafe ol eller gjøre ting sammen med henne. Kanskje kan en støttekontakt også motivere litt for husarbeid og slikt.

Jeg tenker at det hele handler om å få snudd en negativ sirkel av manglende mestring, til en sirkel av mestring. Når moren din først mestrer huset så vil hun bli fornøyd med seg selv og sannsynligvis kanskje mestre jobben også. Nå blir det kanskje motsatt. Fordi hun ikke engang mestrer å ta seg av sin egen skitt og lort så tenker hun kanskje ubevist at hun iallefall ikke vil klare noe på jobb osv. En ond sirkel.

Når det gjelder hvorvidt en blir lat av å ha en bipolar lidelse, så tror jeg at passitivitet og sykdom generelt gjør mange latere, men at dette ikke er noe som er spesielt for denne sykdommen.

Det er også en mulighet for at moren din har fått medisiner som gjør at hun blir svært dorsk, trett, tung i kroppen og i hodet. Kanskje er det derfor ingenting blir gjort? Jeg har selv fått slike sløvende medisiner og en blir like tung i kroppen som om en hadde en moderat influensa med 39 i feber. Det sier litt.. Snakk med legen om hvorvidt moren din kan være overmedisinert/feilmedisinert og om det eventuelt kan finnes andre lignende medisiner som ikke er så sederende? Også synes jeg det er et viktig spørsmål å stille om en skal medisinere så hardt for å unngå å bli syk at livskvaliteten blir kraftig forringet også når en er såkalt "frisk". Kanskje er det bedre å få tilbakefall innimellom enn å bli voldsomt overvektig og imobilisert?

[Gjest lkghgf]

Hei

Først noen forslag til løsninger:

Jeg synes du skal kontakte fastlegen/behandleren hennes og fortelle om dine observasjoner.

Jeg synes også du skal snakke med moren din, og forsøke og lage en husarbeidsplan som strekker det som må gjøres i huset over de fleste ukedagene. Feks. badet mandag, soverom tirsdag, ganger onsdag osv.

Det kan og være lurt å se på løsninger som kan gjøre husarbeidet enklere. Feks har hun oppvaskmaskin? Hvis ikke, er det noen muligheter for å få kjøpt inn? Tåler kaserollene oppvaskmaskin? Hvis ikke, kan en få kjøpt inn?

Har hun flyt i vask av klær? Hvis ikke, hjelp henne å lage en liste som iallefall får unna det verste etterhvert. Feks, mandag 40 grader lys, tirsdag 40 grader mørk...

Er det problem med tørking? Muligheter for tørketrommel.

I det hele tatt, hjelp til organisering som gjør det å ha huset rent og pent så lite belastende som mulig.

Jeg foreslår også at du etter å ha lagd "husarbeidsplanene" ferdig, hvis du har krefter, hjelper henne med det første skippertaket (dere tar det sammen)

Når det svikter slik på et område sånn som det gjør her, så er det fare for at det svikter på andre områder også. Jeg ville også spurt om hun klarer å få betalt regninger og følge opp den biten selv (spør på en vennlig å forståelsesfull måte), for å unngå inkassoer, gebyrer og slikt. Hvis hun sliter med det, hjelp henne og betale regningene sammen med (ikke for henne) et par måneder (slik at hun kommer i gang).

Er hun isolert/ensom/alene kan det søkes om støttekontakt for henne. En støttekontakt er meningen at skal ta moren din med på sosiale ting som kino, kafe ol eller gjøre ting sammen med henne. Kanskje kan en støttekontakt også motivere litt for husarbeid og slikt.

Jeg tenker at det hele handler om å få snudd en negativ sirkel av manglende mestring, til en sirkel av mestring. Når moren din først mestrer huset så vil hun bli fornøyd med seg selv og sannsynligvis kanskje mestre jobben også. Nå blir det kanskje motsatt. Fordi hun ikke engang mestrer å ta seg av sin egen skitt og lort så tenker hun kanskje ubevist at hun iallefall ikke vil klare noe på jobb osv. En ond sirkel.

Når det gjelder hvorvidt en blir lat av å ha en bipolar lidelse, så tror jeg at passitivitet og sykdom generelt gjør mange latere, men at dette ikke er noe som er spesielt for denne sykdommen.

Det er også en mulighet for at moren din har fått medisiner som gjør at hun blir svært dorsk, trett, tung i kroppen og i hodet. Kanskje er det derfor ingenting blir gjort? Jeg har selv fått slike sløvende medisiner og en blir like tung i kroppen som om en hadde en moderat influensa med 39 i feber. Det sier litt.. Snakk med legen om hvorvidt moren din kan være overmedisinert/feilmedisinert og om det eventuelt kan finnes andre lignende medisiner som ikke er så sederende? Også synes jeg det er et viktig spørsmål å stille om en skal medisinere så hardt for å unngå å bli syk at livskvaliteten blir kraftig forringet også når en er såkalt "frisk". Kanskje er det bedre å få tilbakefall innimellom enn å bli voldsomt overvektig og imobilisert?

Dette var det klokeste jeg har lest på lenge :-). Tenkte også tanken at hun kanskje fortsatt kan være deprimert? Tross mange kilo medisiner kan jo sykdommen bryte gjennom...

Men medisiner kan gjøre at man blir syk ja. Dette med å ha influansafølelse kjenner jeg veldig godt igjen. Ingen orker vel å gjøre så mye hvis man har feber og føler seg syk.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det kan være at hun rett og slett er inne i en langvarig depresjon av moderat type. Da skorter det på orken. Personer som er deprimerte kan bli oppfattet som late av andre. Siden hun ikke var slik før, må hun ellers ha gått igjennom en personlighetsforandring. Det er kanskje ikke så trolig?

Bipolar er ikke en psykdom som avler latskap i det daglige. Men når episodene av depresjon er der, kan alt bli et ork. Selv å stelle huset og gjøre aktiviteter i det små.

[Gjest Ikke signatur denne gangen]

Hei

Først noen forslag til løsninger:

Jeg synes du skal kontakte fastlegen/behandleren hennes og fortelle om dine observasjoner.

Jeg synes også du skal snakke med moren din, og forsøke og lage en husarbeidsplan som strekker det som må gjøres i huset over de fleste ukedagene. Feks. badet mandag, soverom tirsdag, ganger onsdag osv.

Det kan og være lurt å se på løsninger som kan gjøre husarbeidet enklere. Feks har hun oppvaskmaskin? Hvis ikke, er det noen muligheter for å få kjøpt inn? Tåler kaserollene oppvaskmaskin? Hvis ikke, kan en få kjøpt inn?

Har hun flyt i vask av klær? Hvis ikke, hjelp henne å lage en liste som iallefall får unna det verste etterhvert. Feks, mandag 40 grader lys, tirsdag 40 grader mørk...

Er det problem med tørking? Muligheter for tørketrommel.

I det hele tatt, hjelp til organisering som gjør det å ha huset rent og pent så lite belastende som mulig.

Jeg foreslår også at du etter å ha lagd "husarbeidsplanene" ferdig, hvis du har krefter, hjelper henne med det første skippertaket (dere tar det sammen)

Når det svikter slik på et område sånn som det gjør her, så er det fare for at det svikter på andre områder også. Jeg ville også spurt om hun klarer å få betalt regninger og følge opp den biten selv (spør på en vennlig å forståelsesfull måte), for å unngå inkassoer, gebyrer og slikt. Hvis hun sliter med det, hjelp henne og betale regningene sammen med (ikke for henne) et par måneder (slik at hun kommer i gang).

Er hun isolert/ensom/alene kan det søkes om støttekontakt for henne. En støttekontakt er meningen at skal ta moren din med på sosiale ting som kino, kafe ol eller gjøre ting sammen med henne. Kanskje kan en støttekontakt også motivere litt for husarbeid og slikt.

Jeg tenker at det hele handler om å få snudd en negativ sirkel av manglende mestring, til en sirkel av mestring. Når moren din først mestrer huset så vil hun bli fornøyd med seg selv og sannsynligvis kanskje mestre jobben også. Nå blir det kanskje motsatt. Fordi hun ikke engang mestrer å ta seg av sin egen skitt og lort så tenker hun kanskje ubevist at hun iallefall ikke vil klare noe på jobb osv. En ond sirkel.

Når det gjelder hvorvidt en blir lat av å ha en bipolar lidelse, så tror jeg at passitivitet og sykdom generelt gjør mange latere, men at dette ikke er noe som er spesielt for denne sykdommen.

Det er også en mulighet for at moren din har fått medisiner som gjør at hun blir svært dorsk, trett, tung i kroppen og i hodet. Kanskje er det derfor ingenting blir gjort? Jeg har selv fått slike sløvende medisiner og en blir like tung i kroppen som om en hadde en moderat influensa med 39 i feber. Det sier litt.. Snakk med legen om hvorvidt moren din kan være overmedisinert/feilmedisinert og om det eventuelt kan finnes andre lignende medisiner som ikke er så sederende? Også synes jeg det er et viktig spørsmål å stille om en skal medisinere så hardt for å unngå å bli syk at livskvaliteten blir kraftig forringet også når en er såkalt "frisk". Kanskje er det bedre å få tilbakefall innimellom enn å bli voldsomt overvektig og imobilisert?

Tusen takk for kjempegodt svar! Skal prøve å svare på dine forslag:

Jeg synes du skal snakke med moren din, og forsøke og lage en husarbeidsplan som strekker det som må gjøres i huset over de fleste ukedagene. Feks. badet mandag, soverom tirsdag, ganger onsdag osv.

Det kan og være lurt å se på løsninger som kan gjøre husarbeidet enklere. Feks har hun oppvaskmaskin? Hvis ikke, er det noen muligheter for å få kjøpt inn? Tåler kaserollene oppvaskmaskin? Hvis ikke, kan en få kjøpt inn?

-------------------------------------------------------------------------------------------

Dette kunne jeg jo prøvd, men jeg syntes ikke det virker som om hun er så interessert. Hun fikk et kjøkkenbord av oss da vi flyttet og det gamle ble da stående i gangen i flere måneder. Selvom jeg sa jeg kunne ta det så sa hun da at neida, hun skulle ta det snart. Så derfor lot jeg det bare være for å se om det ble tatt. Det ble det jo, men som sagt tok det sin tid. Det er slik hun er med alt. Hun sier hun skal gjøre det, men det blir aldri gjort. Hun kjøpte en oppvaskmaskin av en kamerat av meg for ett år siden, men den er ikke koplet til ennå. Hvorfor ikke? Jo fordi at man ikke kommer til pga alle klærne som ligger der. Hun var veldig ivrig på å få den i hus, men nå står den jo bare å samler støv. Samboeren min har vært der flere ganger og hjulpet henne med å rydde, og da rydder de like mye begge to, men etter en måned eller to er det like ille. Hun klarer med andre ord ikke å holde det slik. Det er det som gir meg liten lyst til å hjelpe henne. For jeg vet at om en liten stund så er det like ille igjen.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Har hun flyt i vask av klær? Hvis ikke, hjelp henne å lage en liste som iallefall får unna det verste etterhvert. Feks, mandag 40 grader lys, tirsdag 40 grader mørk...

Er det problem med tørking? Muligheter for tørketrommel.

Når det svikter slik på et område sånn som det gjør her, så er det fare for at det svikter på andre områder også. Jeg ville også spurt om hun klarer å få betalt regninger og følge opp den biten selv (spør på en vennlig å forståelsesfull måte), for å unngå inkassoer, gebyrer og slikt. Hvis hun sliter med det, hjelp henne og betale regningene sammen med (ikke for henne) et par måneder (slik at hun kommer i gang).

------------------------------------------------------------------------------------------

Hun er jo halv trygdet og har ikke den sprekeste økonomien. Hun har opparbeidet seg ca 50000kr i kredittgjeld fordi hun må låne i disse dyre selskapene når hun ikke får pengene til å strekke rundt. Greia her er at hun har et lån i forhold til verdi på leiligheten som gjør at hun fint kunne lånt opp i banken for å kvitte seg med denne dyre gjelden istedet for å betale 15-20% rente til disse selskapene. Men det syntes hun er ekkelt. Å måtte gå til sin faste bankmann. Jeg prøver å si at de er jo bare glad for alt hun låner, det er jo tross alt det de lever av, men hun syntes altså at det er ekkelt og at det er mye enklere å bare ta en telefon også kommer pengene på konto. Dette selv om hun veldig godt vet at den beste løsningen er å fikse dette i banken. Hun fikk nå lånt penger i banken for å betale ut annen gjeld, men det tok vel et par år fra jeg sa til henne at hun må fikse det i banken til hun faktisk gjorde det. Denne gjelden har gjort at hun må ut med et par tusen ekstra hver mnd som igjen gjør at hun må låne oftere og slik blir man "fanget" i en ond sirkel.

------------------------------------------------------------------------------------------

Er hun isolert/ensom/alene kan det søkes om støttekontakt for henne. En støttekontakt er meningen at skal ta moren din med på sosiale ting som kino, kafe ol eller gjøre ting sammen med henne. Kanskje kan en støttekontakt også motivere litt for husarbeid og slikt.

----------------------------------------------------------------------------------------

Hun sitter jo mye alene, men det er jo fordi hun ikke er flink til å besøke folk. Hun trives altfor godt hjemme i den nedsunke soffaen.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg tenker at det hele handler om å få snudd en negativ sirkel av manglende mestring, til en sirkel av mestring. Når moren din først mestrer huset så vil hun bli fornøyd med seg selv og sannsynligvis kanskje mestre jobben også. Nå blir det kanskje motsatt. Fordi hun ikke engang mestrer å ta seg av sin egen skitt og lort så tenker hun kanskje ubevist at hun iallefall ikke vil klare noe på jobb osv. En ond sirkel.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Dette har du jo helt rett i, men problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal gå frem for å få til dette siden hun er så fantastisk flink til å skylde på alt for at hun ikke får gjort ting og utsetter og utsetter. Som jeg nevnte hjelper det ikke å rydde for henne (sammen med henne) siden det går en liten stund også er det like ille igjen. Dette har jeg sett gang på gang på gang og det tar jo en del av motivasjonen fra meg mtp å hjelpe henne igang. Samtidig er jeg redd for at om jeg begynner å hjelpe henne en del så blir hun kanskje enda verre siden hun da vet at jeg snart kommer for å hjelpe henne og hun har da enda en grunn til å utsette.

Igjen, tusen takk for svar folkens!

[Gjest imzedimze]

kanskje hun burde begynne å jobbe og få seg vaskehjelp istedet, det gjorde mor mi

[frosken]

Jeg kjenner en som snart er 50 år og som har hatt samme utvikling som din mor. Tidligere helt frisk mellom hver runde med sykdom, nå er hun mye mer stabil men har mye angst og motstand mot å gjøre ting, er utrolig passiv og klarer ikke mer enn å få handlet inn mat samt stelt seg selv. Har hjemmehjelp i kombinasjon med mye hjelp fra sin mor.

Hennes psykiater mener at dette er relatert til sykdommen og at hun gjør som best hun kan, (og hun har en anerkjent psykiater som er spesielt interessert i bipolar lidelse. )

[Gjest imzedimze]

alvorlig affektiv lidelse øker risikoen for demens tilogmed, så forundrer meg ikke om det kan skade hjernen såpass at man virker "lat", blir tiltaksløs, når hun har vært innlagt så mange ganger, skader det kanskje hjernen noe (ikke å være innlagt, men å ha så alvorlig episoder med affektiv lidelse)

Husker tanta mi nevnte i begravelsen til mamma at før hun ble syk så var hun opptatt med idrett og mennesker osv, etter at hun fikk "angst" som hun kalte det (man kan jo for all del ikke si ordet manisk depressiv i en begravelse), så var det egentlig bare jobb og så til sengs og lese.

Selv sliter jeg i perioder med enkel ting som å pusse tenner, blir så overvelmet av trøtthet at jeg må legge meg ned og hvile før jeg kan få pusset.

Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME?

Føler meg ofte like utmattet som de som har det.

[Gjest lkghgf]

alvorlig affektiv lidelse øker risikoen for demens tilogmed, så forundrer meg ikke om det kan skade hjernen såpass at man virker "lat", blir tiltaksløs, når hun har vært innlagt så mange ganger, skader det kanskje hjernen noe (ikke å være innlagt, men å ha så alvorlig episoder med affektiv lidelse)

Husker tanta mi nevnte i begravelsen til mamma at før hun ble syk så var hun opptatt med idrett og mennesker osv, etter at hun fikk "angst" som hun kalte det (man kan jo for all del ikke si ordet manisk depressiv i en begravelse), så var det egentlig bare jobb og så til sengs og lese.

Selv sliter jeg i perioder med enkel ting som å pusse tenner, blir så overvelmet av trøtthet at jeg må legge meg ned og hvile før jeg kan få pusset.

Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME?

Føler meg ofte like utmattet som de som har det.

Kan jeg spørre om hvilke medisiner du bruker? Selv var jeg ganske ok da jeg fikk en "hestdose" med lithionit. Følte meg syk på alle AP jeg fikk, sånn ME symptomer. Var faktisk liggende i et halvt år, prøvde å reise meg men holdt på å besvime hver gang. Nå tror jeg det kom fra seroquel som jeg fikk den gangen, at det rett og slett var blodtrykksfall jeg hadde. Hadde en voldsom sykdomsfølelse. Men det kunne jo også være sykdommen......

[Gjest BipolarII...jeg visst]

alvorlig affektiv lidelse øker risikoen for demens tilogmed, så forundrer meg ikke om det kan skade hjernen såpass at man virker "lat", blir tiltaksløs, når hun har vært innlagt så mange ganger, skader det kanskje hjernen noe (ikke å være innlagt, men å ha så alvorlig episoder med affektiv lidelse)

Husker tanta mi nevnte i begravelsen til mamma at før hun ble syk så var hun opptatt med idrett og mennesker osv, etter at hun fikk "angst" som hun kalte det (man kan jo for all del ikke si ordet manisk depressiv i en begravelse), så var det egentlig bare jobb og så til sengs og lese.

Selv sliter jeg i perioder med enkel ting som å pusse tenner, blir så overvelmet av trøtthet at jeg må legge meg ned og hvile før jeg kan få pusset.

Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME?

Føler meg ofte like utmattet som de som har det.

"Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME? "

En uviende BPsjel spør: Hva betyr diffenrensialdiagnose? Er bipolar depresjon og ME likt på endel/mange punkter? Hvem er det som har tatt opp ME versus BP?

[Gjest lkghgf]

"Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME? "

En uviende BPsjel spør: Hva betyr diffenrensialdiagnose? Er bipolar depresjon og ME likt på endel/mange punkter? Hvem er det som har tatt opp ME versus BP?

Diferansialdiagnose tror jeg er noe sånt som den diagnosen som ligner mest. Kan egentlig ikke forstå dette. I depressive perioder ja, jeg blir ihvertfall kronisk trett og slapp da, men ME og mani ligner nå ihvertfall ikke.

[Gjest siss-ex]

"Kanskje ikke så rart at bipolar er diffenrensialdiagnose til ME? "

En uviende BPsjel spør: Hva betyr diffenrensialdiagnose? Er bipolar depresjon og ME likt på endel/mange punkter? Hvem er det som har tatt opp ME versus BP?

En del sykdommer har en del sammenfallende symptomer. Utmattelse kan man ha ved både bipolar og ME. Men det er selvfølgelig helhetsbildet og alle de andre symptomene som sier hvilken lidelse man har.

[Gjest imzedimze]

Diferansialdiagnose tror jeg er noe sånt som den diagnosen som ligner mest. Kan egentlig ikke forstå dette. I depressive perioder ja, jeg blir ihvertfall kronisk trett og slapp da, men ME og mani ligner nå ihvertfall ikke.

en er ikke manisk hele tiden vet du! og ved bipolar 2 har en ikke manier heller! og får en hypomani så ser en aha det er bipolar 2, ikke me. get it?

jeg er like utmattet som venninne med ME så jeg forstår veldig godt at det er en differensialdiagnose.

[Gjest Whencke]

Har en venninne som er manisk/depressiv og hun er lat, ja. Minimum av husarbeid og mest mulig avslapning/hvile.

I tillegg til å bli utrolig selvsentrert når sykdommen forverres.

[Gjest imzedimze]

Har en venninne som er manisk/depressiv og hun er lat, ja. Minimum av husarbeid og mest mulig avslapning/hvile.

I tillegg til å bli utrolig selvsentrert når sykdommen forverres.

hvorfor gidder du være venn med noen som er så selvsentrert? hadde ikke jeg giddet.

om en er lat eller ikke er nå ens egen sak, men selvsentrerte folk er jo helt håpløse å omgås.

og har ikke noe med bipolar lidelse å gjøre:)

[Gjest siss-ex]

en er ikke manisk hele tiden vet du! og ved bipolar 2 har en ikke manier heller! og får en hypomani så ser en aha det er bipolar 2, ikke me. get it?

jeg er like utmattet som venninne med ME så jeg forstår veldig godt at det er en differensialdiagnose.

Men mens du vil klare å trene, vil vel ikke venninna di med ME klare det. I så fall vil det ha store og andre konsekvenser hvis hun trener. Treningsintoleranse. Utmattelse er et symtom ved mange lidelser.

[Gjest siss-ex]

en er ikke manisk hele tiden vet du! og ved bipolar 2 har en ikke manier heller! og får en hypomani så ser en aha det er bipolar 2, ikke me. get it?

jeg er like utmattet som venninne med ME så jeg forstår veldig godt at det er en differensialdiagnose.

Når er du utmattet? Er det konstant, eller har det sammenheng med depressive/hypomane/maniske perioder?

[Gjest imzedimze]

Når er du utmattet? Er det konstant, eller har det sammenheng med depressive/hypomane/maniske perioder?

nesten kontant, har ikke lenger depresjoner/hypomanier og slik.

[Gjest lkghgf]

en er ikke manisk hele tiden vet du! og ved bipolar 2 har en ikke manier heller! og får en hypomani så ser en aha det er bipolar 2, ikke me. get it?

jeg er like utmattet som venninne med ME så jeg forstår veldig godt at det er en differensialdiagnose.

Ville ikke kun depresjon være en bedre differensialdiagnose da? Enig i at denne utmattetfølesen følger depresjon ja, tror du dette gjelder mere for bp lidelse enn for vanlig depresjon? (I have a nice hear, but no brain )