Tidlig traume

[Gjest Saltfisk]

Hei, Da jeg var 1 år gammel ble jeg flyttet fra en liten by nordpå og til en tante av min biologiske mor, hennes mann og deres 10 år gamle datter. De hadde nettopp mistet en pike på 4 mndr., jeg var et "uekte" barn min bio-mor hadde fått med en tilfeldig man under evakueringen 2. verdenskrig. Hun ville ikke gifte seg med han, og da måtte barnet bort. Unnskyldningene var mange. Alle bånd ble brutt med min opprinnelige familie som besto av mor, mormor, morfar og onkel, alle i samme hus. Overklassefamilie i en liten by. Min nye mor, i stor sorg over sitt eget tapte barn, tok meg til sitt hjerte og en ny tilknytning må ha funnet sted. Ingen særlige bånd til ny far og søster, hun plaget meg med erting i hele barndommen. Avviser alt idag, og jeg holder meg borte mest mulig fra henne.Min barndom var bekymringsløs. Jeg"visste" at jeg hadde en annen mor et sted, og skrøt nærmest av å ha to mødre. Min bio-far har jeg aldri møtt. Ble adoptert 14 år gammel. Vanskelig ungdomstid. Stor familieforvirring.Den lille byen i nord ble oppdaget igjen 55 år senere, og unnskyldningene avslørt. Jeg har vært plaget av mye angst og lettere depresjoner, en stor og svart fortvilelse har bodd i meg, til tider impulsstyrt og stort sinne. Tilbud om diagnosen bipolar 2 har jeg avslått, jeg vil forstå årsakssammenhenger og ikke forholde meg til en klump symptomer og medisiner.Jeg har forstått at tidlig traumatisering har preget meg hele livet. Meget angstrengende, har levd i en slags kronisk alaramberedskap. Monsteret er pr. idag avdekket.Tross alt klart meg bra,godt likt. Vanskelige relasjoner til menn, skilt 2 ganger. Ønsker samtaleterapi med psykolog/psykiater som har kompetanse på dette. Bor i Trondheim. Med vennlig hilsen 62 år.