Medisiner for svingninger?

[Gjest Kaaooos]

Jeg har diagnosen emosjonell ustabil pf. (Selv om en psykolog en gang mente jeg var bipolar 2). Uansett, det svinger VELDIG og dette er både plagsomt og skummelt, for jeg kan med et blir ganske depresiv og selvdestruktiv og suicidal. Jeg har prøvd medisiner mot svingninger, bl.a. Lamictal. Disse ble jeg så dårlige av, så jeg måtte slutte. Dessuten følte jeg de ikke virket sånn jeg hadde ønsket. Hvilken andre medisiner kunne jeg prøvd mot disse plagsomme og hemmende svingningene??? Noe annet jeg lurer på. Jeg er også veldig plaget med tankekjør i hodet, kan minne om stemmer. Men jeg vet ikke om jeg "innfrir kravene" for at det kan kalles stemmer, for det er "min egen stemme" samtidig som det ikke føles sånn. Vet ikke om det "bare" er STERKE tanker, eller om det er stemmer. "De" sier jeg skal tenke sånn og sånn, gjøre sånn og sånn. Går på 200 mg Seroquel for dette (eller jeg bruker det billigmerket, da jeg reagere litt annerledes faktisk på selve Seroquelen). Jeg prøvde med 400 mg, men da blir jeg bare veldig søvnig og slapp og tung. Og det henger i laaaangt utover neste dag. Finnes det annen medisin man kan forsøke??? Jeg har ikke legetime før neste onsdag, noe som i og for seg ikke er krise, men samtidig føles det litt vel lenge å vente enda en uke når jeg er så ustabil og deprimert. Tankene nå dreier seg mye rundt den store D'en. At kanskje det å dø ville vært den eneste utveien, siden medisinene ikke hjelper mot de tankene/stemmene i hodet. Det er tanker jeg ALDRI vil komme til å si til NOEN, fordi de er så onde og vonde. Om jeg skal si noe generelt om det så kan det handle om utseende, væremåte o.l. til folk jeg er glad i. Å selv om de ikke vet at jeg tenker dem, for jeg sier det jo selvsagt ikke høyt, så føler jeg meg som verdens ONDESTE menneske. Skjønner IKKE hvordan jeg kan være så egoistisk å tenke så stygge tanker, t.o.m. når folk gjør positive ting for meg. Jeg skjønner egentlig ingenting, og blir ofte helt satt ut av dette. Kan (når jeg er alene) begynne gråte, eller skade meg selv fordi jeg får så dårlig samvittighet. Å selv om folk sier at det kan være normalt å tenke stygge tanker innimellom også om dem man er glad i, så nekter jeg å tro at andre tenker på andre og tenker stygt om de så ofte, og så sterkt. Uansett, dette er veldig plagsomt for meg. Og som sagt, jeg tenker på døden som utvei, for å slippe dette. Har slitt lenge. Føler meg veldig ENSOM. Men jeg kan bare IKKE si det til noen. Ikke til psykologen min heller. Føler jeg blottlegger hele meg da, og selv om hun trolig vil si "men det er normalt å tenke sånn innimellom" så vil jeg nok ikke stole på at hun er ærlig om hun skulle sagt noe sånt. Føler meg veldig uvanlig. Veldig OND. Egoistisk. Vil virkelig ikke ha det sånn. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg som sagt prøve noen medisiner (bortsett fra seroquel)??? Og kan jeg prøve andre medisiner mot svingninger??? Blir veldig takknemlig for svar! Ha en fin kveld!

[serenity777]

Jeg fikk god hjelp av zyprexa. den blir man mindre sliten av ennn seroquel. Jeg hadde også sånne grenseganger mellom stemmer og tvangstanker + tankekjør og sånn, og har blitt veldig mye bedre. Du beskriver også depresjon, med mindreverdighetsfølelse, kanskje du skulle prøver en antidepressiv, feks zoloft eller no?