Jeg er redd meg selv :-(

[Gjest egentlig er jeg ikke sånn]

Har vært totalt utafor i et par uker etter at jeg kuttet ned veldig på litium. Kjenner meg selv ikke igjen. Det ene øyeblikket er jeg ganske normal, så er jeg i 110, så tror jeg at alle er etter meg og føler det er jeg imot resten. Er veldig "åndelig", føler at noe er nær meg og at denne verden ikke er virkelig, det er en annen verden utenfor som er den rette.

Er jo ikke sånn egentlig. Min behandler tror jeg er i en sånn blandet periode, men blir man sånn da? Tror egentlig jeg har ramlet av, kastet alt av AP i do forrige uke. Fikk veldig imot medisiner, sint og uttrivelig har jeg også vært.

Har fortsatt sånne perioder hvor jeg ikke er helt god, men tror jeg er litt bedre. Er mere sliten liksom. Vil dette gi seg? Vet jo det sikkert er dumt å spørre her, skulle vel pratet med behandler istedet. Vil ikke plage noen heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette vil mest sannsynlig bare bli verre og verre inntil du blir innlagt med en mani/psykose.

[Gjest egentlig er jeg ikke sånn]

Dette vil mest sannsynlig bare bli verre og verre inntil du blir innlagt med en mani/psykose.

Fy, for et svar ;((. Til opplysning var det ikke jeg som trappet ned litium, det måtte gjøres pga verdier som var for høye. 1,3 tror jeg. Skal ta blodprøver snart nå for å se hvor i dette landet jeg ligger. Men må si dette har vært en prøvelse.

Det jevner seg vel ut, bruker jo litium nå også, bare halve dosen fra tidligere. Har brukt dette i ca 14 dager. Det jeg lurte på var om jeg kanskje kunne regne med å bli sånn som jeg er nå etter reduksjonen, og om det kanskje vil jevne seg ut etterhvert. Vil ikke innlegges med psykose nei takkkkkkk!!!!!!!

[Gjest egentlig er jeg ikke sånn]

Dette vil mest sannsynlig bare bli verre og verre inntil du blir innlagt med en mani/psykose.

Hva når det kommer en liksom ny person inni deg og du føler du selv er et skall. Tror at min døde farmor hjelper meg igjennom dette, gjør meg sterk på en måte. Dette skjer når jeg er fysisk eller psykisk syk. Det er en annen som prater for meg nå liksom, jeg er ikke meg. Sprøtt, men føles sånn. Har en voldsom energi, dette er ikke normalt, jeg kommer til å løpe ifra meg selv snart. Hjelper det å drikke seg snydens full??????