Er dere redd for døden?

[Gjest mora2]

Ja, skjønner det også, men jeg mener det må være bra å gi en blomst mens vi er i live. Når jeg er død har jeg nå ingen bruk for dem :-). Vi er forskjellige, selvfølgelig, så dette må vi jo kunne bestemme selv. Skal i begravelse i morgen etter en kjær venn, gruer meg ;(

Så trist med din venn...Er alltid trist når noen faller fra. Siste begravelsen kjeg var i , var i mai. Familie, 28år..tragisk..

Jeg gir aldri blomster til etterlatte. Man får altfor mange!

Gi meg men blomst mens jeg lever ja, men helst en kaktus eller grønn plante da ;=)

[Gjest D*lilith]

Jeg også tror det er noe godt som venter oss. Tror vi har hjelpere rundt oss alle sammen, men at bare noen få kan fornemme dem. Jeg tror vi alle har visse ting vi skal gjøre her på jorden før vi vandrer, det er forutbestemt. Hvis jeg hoppet til havs nå ville jeg bli reddet fordi min tid enda ikke har kommet.

Det tror jeg også at det er forutbestemt.

Men noen avslutter jo livet sitt selv,og det tror jeg ikke er meningen. Da er veven enda ikke ferdig.

[Gjest Evig holdbarhet]

Det tror jeg også at det er forutbestemt.

Men noen avslutter jo livet sitt selv,og det tror jeg ikke er meningen. Da er veven enda ikke ferdig.

Jeg tror det er forutbestemt at noen blir syke og at denne sykdommen igjen fører til selvmord. Jeg skulle egentlig vært død selv av overdose, men "noe" reddet meg. Mye ble forandret i mitt hodet etter dette. Skjønner nå at jeg bare må leve uansett hvor syk og hvor vondt jeg har det. Ble fortalt at jeg er ikke ferdig her på jorden enda, dessverre

[Gjest D*lilith]

Jeg tror det er forutbestemt at noen blir syke og at denne sykdommen igjen fører til selvmord. Jeg skulle egentlig vært død selv av overdose, men "noe" reddet meg. Mye ble forandret i mitt hodet etter dette. Skjønner nå at jeg bare må leve uansett hvor syk og hvor vondt jeg har det. Ble fortalt at jeg er ikke ferdig her på jorden enda, dessverre

Ok. Min bror tok og overdose flere gangen,og den siste gangen før han klarte det sa han "De sendte meg tilbake,jeg ville ikke tilbake".

Han hadde truffet mange kjente på den andre siden,og nå er han der selv.

[Gjest Evig holdbarhet]

Ok. Min bror tok og overdose flere gangen,og den siste gangen før han klarte det sa han "De sendte meg tilbake,jeg ville ikke tilbake".

Han hadde truffet mange kjente på den andre siden,og nå er han der selv.

Så synd med din bror. Bra du har kontakt med den andre siden da, hvordan får man det? Jeg også fornemmer at det er "noe" innimellom, noe som trøster meg og gir meg en stor energi. Den er jeg sikker på kommer fra noe. Er det det samme du snakker om?

[Gjest D*lilith]

Så synd med din bror. Bra du har kontakt med den andre siden da, hvordan får man det? Jeg også fornemmer at det er "noe" innimellom, noe som trøster meg og gir meg en stor energi. Den er jeg sikker på kommer fra noe. Er det det samme du snakker om?

Man kan få kontakt med den andre siden via meditasjon,mediterer man så åpner man opp kanalene.

Jeg har snakket med dem,hørt dem og sett dem,da kaldte psykologen meg psykotisk,så jeg tok piller...har sluttet på dem nå,men føler at noe har lukket seg.

Må nok begynne å meditere på nytt,for å åpne meg igjen.

Men ser lyset om kvelden når jeg legger meg og kjenner varmen og kjærligheten,vet de er der,jeg er b are ikke så mottakelig som jeg v ar før.

[Gjest D*lilith]

Så synd med din bror. Bra du har kontakt med den andre siden da, hvordan får man det? Jeg også fornemmer at det er "noe" innimellom, noe som trøster meg og gir meg en stor energi. Den er jeg sikker på kommer fra noe. Er det det samme du snakker om?

Mediter på lys og kjærlighet : )

[Gjest Evig holdbarhet]

Mediter på lys og kjærlighet : )

Takk, skal forsøke :-)

[Gjest D*lilith]

Takk, skal forsøke :-)

Lykke til : )

Men ikke mediter for mye,ta det litt og litt.

Mediterte hele dagen jeg en stund,da smallt det lys i hode mitt og det ble veldig press i panna,åpnet meg for fort og da kan man lett miste kontrollen.

Det er sterke krefter vi har med å gjøre.

[Gjest Evig holdbarhet]

Man kan få kontakt med den andre siden via meditasjon,mediterer man så åpner man opp kanalene.

Jeg har snakket med dem,hørt dem og sett dem,da kaldte psykologen meg psykotisk,så jeg tok piller...har sluttet på dem nå,men føler at noe har lukket seg.

Må nok begynne å meditere på nytt,for å åpne meg igjen.

Men ser lyset om kvelden når jeg legger meg og kjenner varmen og kjærligheten,vet de er der,jeg er b are ikke så mottakelig som jeg v ar før.

Takk :-). Opplevde noe av det samme som din bror, at noen sendte meg tilbake, jeg var ikke ferdig her enda tydeligvis. Men hvorfor jeg skal sitte her og ha det vondt forstår jeg nå ikke. Det er kanskje fordi jeg trengs så andre mennesker i min verden ikke skal oppleve en så stor sorg. Eller er dette en straff fordi jeg har vært slem før en gang :-(

[tonie]

Jeg er redd for å dø fra sønnen min mens han er liten og trenger meg, men ellers er jeg merkelig lite redd for døden. Jeg ønsker at jeg kan få dø av sykdom eller alderdom i en seng, sånn at jeg og de rundt meg får tid til å forberede oss. Jeg er ikke så redd for smerter. Regner med at det vil finnes nok av dop hvis det blir et problem.

[Gjest D*lilith]

Takk :-). Opplevde noe av det samme som din bror, at noen sendte meg tilbake, jeg var ikke ferdig her enda tydeligvis. Men hvorfor jeg skal sitte her og ha det vondt forstår jeg nå ikke. Det er kanskje fordi jeg trengs så andre mennesker i min verden ikke skal oppleve en så stor sorg. Eller er dette en straff fordi jeg har vært slem før en gang :-(

Tror ikke det er straff.

Du må tenke på fri vilje og at vi alltid får valg.

Men livet er sannelig ikke enkelt.

Tenkte sånn før jeg også,at jeg må ha gjort noe forferdelig i tidligere liv som fikk dette livet.

Det hjelper å lese bøker om alternative ting,da får livet mer mening...må visst begynne å lese igjen jeg også.

[Gjest Evig holdbarhet]

Lykke til : )

Men ikke mediter for mye,ta det litt og litt.

Mediterte hele dagen jeg en stund,da smallt det lys i hode mitt og det ble veldig press i panna,åpnet meg for fort og da kan man lett miste kontrollen.

Det er sterke krefter vi har med å gjøre.

Ja, jeg kjenner denne kraften uten å gjøre noe som helst, kommer i bølger. Snakker ikke om litt energi nei, sikker på all energi i universtet kommer gjennom meg. Vet ikke helt hvordan jeg kan nyttiggjøre den. Blir så voldsomt at jeg må gjøre alt på en gang og blir stående stille på samme flekken. Masse rare tanker og ideer.

Leser endel om sånne ting, kjøper meg blader og går inn på nettet. Finner det ganske interresant. Tror egentlig på meg selv som helbreder enn den psykiatrien..hysjsjjjj

[Gjest Evig holdbarhet]

Tror ikke det er straff.

Du må tenke på fri vilje og at vi alltid får valg.

Men livet er sannelig ikke enkelt.

Tenkte sånn før jeg også,at jeg må ha gjort noe forferdelig i tidligere liv som fikk dette livet.

Det hjelper å lese bøker om alternative ting,da får livet mer mening...må visst begynne å lese igjen jeg også.

Noen bøker, linker som er bra her?

[Gjest D*lilith]

Noen bøker, linker som er bra her?

Bøkene til Marion Dampier Jeans er veldig bra.

Himmelske samtaler med Neale Donald Walsch.

Mitt liv som clairvoyant med Gjertrud Berlon.

Ørnen og rosen med Rosemary Altea.

Det er jo så mange mange fler,det var de jeg kom på i farten.

[Gjest D*lilith]

Ja, jeg kjenner denne kraften uten å gjøre noe som helst, kommer i bølger. Snakker ikke om litt energi nei, sikker på all energi i universtet kommer gjennom meg. Vet ikke helt hvordan jeg kan nyttiggjøre den. Blir så voldsomt at jeg må gjøre alt på en gang og blir stående stille på samme flekken. Masse rare tanker og ideer.

Leser endel om sånne ting, kjøper meg blader og går inn på nettet. Finner det ganske interresant. Tror egentlig på meg selv som helbreder enn den psykiatrien..hysjsjjjj

Ja tror også kreftene kan helberede oss,vi må bare bruke dem på riktig måte.

Du er nok veldig følsom for dette,det har jeg også alltid vært.

Energiene har vært så sterk til tider at kroppen har vibrert.

Det hender jeg har blitt redd fordi jeg ikke forstår ting,da er det lurt å lese og kjenne seg igjen i bøkene.

[Gjest tankefull_idag]

Nettopp derfor skal jeg kremeres. Det er jo også plassmangel på kirkegårder har jeg hørt. Hvorfor blir vi egentlig begravd vannrett og ikke loddrett? Ville spart mye plass...?:-)

Hehe nå klarte du å få meg til å le i en tråd om døden.

Jeg er faktisk litt redd for å våkne opp i helvete. Jeg er redd for at jeg ikke har vært et godt nok menneske. Jeg har så mye jeg angrer og har skyldfølelse for som jeg ikke har klart å forsone meg med.Jeg er redd for at jeg ikke har betydd noe for noen. At livet mitt har vært meningsløst Tror det å få "orden" på tingene sine og livet er viktig for å kunne forsone seg med tanken på døden. Frykten for døden handler kanskje mer om livet vårt sånn sett.

Bestemoren min husker jeg sa nå tror jeg at jeg dør på sykeleie sitt. Og hun døde akkurat da. Hun så verken redd eller engstelig ut. Kanskje det skjer noe "fysisk" eller "åndelig med en som gjør at en blir beroliget.

Uansett er det jo fullstendig nytteløst å forsøke å kontrollere døden. Eller jeg gjør det alleredet. Min frykt for at familien skal dø har gjort at jeg har blitt masete på de i forhold til at de bør endre kosthold og slutte å røyke etc. Men de kan jo like gjerne bli drept i en trafikkulykke eller dø av alderdom. Jeg må rett og slett klare å akseptere at døden kan jeg ikke kontrollere. Punktum.

[Gjest Valnøtt]

Jo, det er noe man kan gjøre med døden. Man kan la være å la tanken på den ødelegge livet.

Jeg levde de første årene som skilt med trusselen om at min eksmann antagelig ville komme for å drepe meg en eller annen dag.

I starten tok skrekken nesten knekken på meg.

Men etterhvert fant jeg den rette måten å vinne over både ham og dødsangsten på.

Jeg valgte å starte hver dag med å være bevisst på å legge merke til noe jeg kunne glede meg over. Om ungene smilte når jeg vekket dem, om naturen var vakker den dagen, kanskje solen skinte og jeg kunne kjenne varmen fra den på huden - sånne små ting.

Og da kunne jeg vite at hvis det ble den dagen han kom, og den dagen jeg døde og mistet alt, så ville det likevel ha vært en dag da jeg hadde følt glede over noe.

Etterhvert ble den bevisstheten på å fokusere på det som ga glede til en vane, og angsten slapp taket.

[Gjest Evig holdbarhet]

Hehe nå klarte du å få meg til å le i en tråd om døden.

Jeg er faktisk litt redd for å våkne opp i helvete. Jeg er redd for at jeg ikke har vært et godt nok menneske. Jeg har så mye jeg angrer og har skyldfølelse for som jeg ikke har klart å forsone meg med.Jeg er redd for at jeg ikke har betydd noe for noen. At livet mitt har vært meningsløst Tror det å få "orden" på tingene sine og livet er viktig for å kunne forsone seg med tanken på døden. Frykten for døden handler kanskje mer om livet vårt sånn sett.

Bestemoren min husker jeg sa nå tror jeg at jeg dør på sykeleie sitt. Og hun døde akkurat da. Hun så verken redd eller engstelig ut. Kanskje det skjer noe "fysisk" eller "åndelig med en som gjør at en blir beroliget.

Uansett er det jo fullstendig nytteløst å forsøke å kontrollere døden. Eller jeg gjør det alleredet. Min frykt for at familien skal dø har gjort at jeg har blitt masete på de i forhold til at de bør endre kosthold og slutte å røyke etc. Men de kan jo like gjerne bli drept i en trafikkulykke eller dø av alderdom. Jeg må rett og slett klare å akseptere at døden kan jeg ikke kontrollere. Punktum.

Tror ikke på noe helvete etter døden, bare tull som prestene brukte for å skremme mennesker til å være "lydige" med. "Gjør dere ikke sånn og sånn så kommer dere til helvete og der brenner du i all evighet". Tror på mye, men den blir for drøy. Vet ikke om et eneste menneske, inkl. prester, som ikke har gjort noe galt. Hvem er det forresten som bestemmer hva som skal være så stor synd at en havner "der nede?"

Tenker også sånn at helvete er her på jorden hvis vi ser oss litt omkring. Kan umulig bli verre etter døden enn det menneskene selv greier å utføre av tortur, krig og faenskap.

Så slapp av, etter døden får du det bra, det venter deg noe godt, ikke straff :-)

[Helmi]

Dette diktet er skrevet av Kolbein Falkeid og heter "Jeg finner nok fram"

Døden er ikke så skremmende som før.

Folk jeg var glad i

har gått foran og kvistet løype

De var skogskarer og fjellvante.

Jeg finner nok fram.