NHD

[Gjest Lurer på det i dag]

Du har kanskje opplevd mange ekstreme tilfeller og jeg lurer på en ting du kanskje kan svare på?

Hvis man har mistet alle barna sine brått i en ulykke og det er for sent å få flere barn, er det mulig å noengang få et levelig liv igjen? Kan en føle glede og mening med livet igjen etter en tid?

Hvor lang tid?

Jeg forstår at mennesker kan oppleve ting forskjellig. Jeg ser likevel ikke for meg at det kan være mulig etter noe slikt, men du har kanskje opplevd å se noe annet? Det gjelder ikke meg selv.

Håper du kan svare på dette.

[Bookworm]

Jeg klarer ikke helt å se kombinasjonen av å miste alle barna sine og å ikke kunne få flere barn...

Ingen nye barn kan erstatte de som er mistet, og sorgen vil være tilstede for de døde barna om man har/får flere barn eller ikke...

[Gjest Lurer på det i dag]

Jeg klarer ikke helt å se kombinasjonen av å miste alle barna sine og å ikke kunne få flere barn...

Ingen nye barn kan erstatte de som er mistet, og sorgen vil være tilstede for de døde barna om man har/får flere barn eller ikke...

Ja, jeg forstår at du reagerer på det, men jeg tenkte at det kanskje likevel vil finnes mer livskraft igjen om man er ung, enn om man er over 40-50-60?

Jeg leste en bok i sommer av en som mistet barn i sunamiulykken (ikke alle barna). Hun gikk i en sorggruppe og sa at de som var unge, var de sterkeste.

[Gjest baldriansen]

Hva mener du med levelig liv da? Jeg kjenner en som mistet mann og begge deres to store barn, men selv overlevde ulykken som var helt grusom. Hun lever videre, det er mer enn fem år siden. Hun er ikke noe psykotilfelle, jobber og har et sosialt liv. Har vanskeligheter med å finne roen i tilværelsen iblant, er flink til å holde seg aktiv, men har mindre ork og overskudd enn før. Har sikkert tenkt at hun like gjerne kunne gått samme veien, sier f.eks. at hun ikke redd for noen ting lenger.

Tror nok hun føler at livet hennes i stor grad forsvant, det skulle bare mangle. Men hun er ikke noen klagende person.

[Gjest Lurer på det i dag]

Hva mener du med levelig liv da? Jeg kjenner en som mistet mann og begge deres to store barn, men selv overlevde ulykken som var helt grusom. Hun lever videre, det er mer enn fem år siden. Hun er ikke noe psykotilfelle, jobber og har et sosialt liv. Har vanskeligheter med å finne roen i tilværelsen iblant, er flink til å holde seg aktiv, men har mindre ork og overskudd enn før. Har sikkert tenkt at hun like gjerne kunne gått samme veien, sier f.eks. at hun ikke redd for noen ting lenger.

Tror nok hun føler at livet hennes i stor grad forsvant, det skulle bare mangle. Men hun er ikke noen klagende person.

Jeg mener om det er mulig å glede seg over noe?

[Gjest baldriansen]

Jeg mener om det er mulig å glede seg over noe?

Hun gleder seg til ting som vi andre, ferieturer o.l. Og gleder seg over positive hendelser både på egne og andres vegne på en måte som ikke virker kunstig. Ulykken preger henne ikke hele tiden såvidt andre kan se. Men hun synes nok den har forandret henne på mange måter allikevel. Tror ikke hun synes livet er uten gleder, men kanskje uten den (samme) meningen det hadde for henne før.

Mange som har møtt mye mindre motstand i livet preges mer av det enn hun gjør. Tenker da på om folk stort sett snakker om egne sorger og problemer eller kan høre på andres osv. Dette ligger nok litt i personligheten ikke bare i hva som hender med oss.

[Gjest Lurer på det i dag]

Hun gleder seg til ting som vi andre, ferieturer o.l. Og gleder seg over positive hendelser både på egne og andres vegne på en måte som ikke virker kunstig. Ulykken preger henne ikke hele tiden såvidt andre kan se. Men hun synes nok den har forandret henne på mange måter allikevel. Tror ikke hun synes livet er uten gleder, men kanskje uten den (samme) meningen det hadde for henne før.

Mange som har møtt mye mindre motstand i livet preges mer av det enn hun gjør. Tenker da på om folk stort sett snakker om egne sorger og problemer eller kan høre på andres osv. Dette ligger nok litt i personligheten ikke bare i hva som hender med oss.

Det er godt å høre:)

[Bookworm]

Ja, jeg forstår at du reagerer på det, men jeg tenkte at det kanskje likevel vil finnes mer livskraft igjen om man er ung, enn om man er over 40-50-60?

Jeg leste en bok i sommer av en som mistet barn i sunamiulykken (ikke alle barna). Hun gikk i en sorggruppe og sa at de som var unge, var de sterkeste.

Ja, men det tror jeg har mer med alder og ikke minst personlighet å gjøre, enn muligheten til å få flere barn.

Men det er klart, jeg tror virkelig man må ha noe å leve for når man har mistet et eller flere barn - jo eldre man blir, kanskje mindre man føler at man da har å leve for, og det blir vanskeligere.

Heldigvis er dette bare en tenkt situasjon for min del - det er det verste marerittet jeg kan tenke meg...

[Bookworm]

Ja, jeg forstår at du reagerer på det, men jeg tenkte at det kanskje likevel vil finnes mer livskraft igjen om man er ung, enn om man er over 40-50-60?

Jeg leste en bok i sommer av en som mistet barn i sunamiulykken (ikke alle barna). Hun gikk i en sorggruppe og sa at de som var unge, var de sterkeste.

PS: Hvilken bok var det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv etter å ha opplevd det du beskriver, vil det være mulig å få et liv med positiv livskvalitet som en har stort utbytte av.

Det avhenger først og fremst av ens personlighet/styrke før traumet, dernest av kvaliteten av de relasjoner en har til sine nærmeste (gjenlevende).

[Rith]

Jeg klarer ikke helt å se kombinasjonen av å miste alle barna sine og å ikke kunne få flere barn...

Ingen nye barn kan erstatte de som er mistet, og sorgen vil være tilstede for de døde barna om man har/får flere barn eller ikke...

Kjenner ei i midten av livet som mistet sin eneste datter, og hun strever med nettopp de tankene at det er for sent å få flere barn og at hun har ikke mulighet til å bli bestemor og føre slekten videre.

Så det handler vel mer om det en akkurat det å føle at et nytt barn skal erstatte det man mistet.

[Rith]

Kjenner ei i midten av livet som mistet sin eneste datter, og hun strever med nettopp de tankene at det er for sent å få flere barn og at hun har ikke mulighet til å bli bestemor og føre slekten videre.

Så det handler vel mer om det en akkurat det å føle at et nytt barn skal erstatte det man mistet.

Glemte noe vesentlig: Hun føler at det kanskje hadde vært lettere å leve videre om hun hadde flere barn slik at hun ikke bare kunne gi opp.

Jeg må selv si at jeg beundrer henne sterkt, vet ikke om jeg hadde orket å stå opp om morgenen etter noe slik, og i tillegg bare ha seg selv. Det ville også føltes ganske ensomt.

[Bookworm]

Glemte noe vesentlig: Hun føler at det kanskje hadde vært lettere å leve videre om hun hadde flere barn slik at hun ikke bare kunne gi opp.

Jeg må selv si at jeg beundrer henne sterkt, vet ikke om jeg hadde orket å stå opp om morgenen etter noe slik, og i tillegg bare ha seg selv. Det ville også føltes ganske ensomt.

Jeg ser poenget, og skjønner det veldig godt. Jeg har heldigvis ingen forutsetninger for å svare på dette, så jeg skulle egentlig ikke ha svart i det hele tatt. Beklager.

[Gjest Lurer på det i dag]

Selv etter å ha opplevd det du beskriver, vil det være mulig å få et liv med positiv livskvalitet som en har stort utbytte av.

Det avhenger først og fremst av ens personlighet/styrke før traumet, dernest av kvaliteten av de relasjoner en har til sine nærmeste (gjenlevende).

Takk for svar. Det var veldig godt å høre:)

[Gjest Lurer på det i dag]

PS: Hvilken bok var det?

Det er en svensk bok jeg kjøpte i sommer. Jeg sitter på jobb nå, men om du er veldig interesert i tittelen, kan jeg sjekke det når jeg kommer hjem.

[Bookworm]

Det er en svensk bok jeg kjøpte i sommer. Jeg sitter på jobb nå, men om du er veldig interesert i tittelen, kan jeg sjekke det når jeg kommer hjem.

Det er ikke så viktig, altså:-) Bare hørtes ut som en type bok jeg liker:-)

[Gjest Lurer på det i dag]

Det er ikke så viktig, altså:-) Bare hørtes ut som en type bok jeg liker:-)

Jeg gråt fra begynnelse til slutt. En forferdelig trist bok.

[Gjest Lurer på det i dag]

Det er ikke så viktig, altså:-) Bare hørtes ut som en type bok jeg liker:-)

Nå har jeg sett gjennom bokhylla flere ganger, men det ser ut til at jeg har lagt den igjen på hytta i Sverige.

[Bookworm]

Nå har jeg sett gjennom bokhylla flere ganger, men det ser ut til at jeg har lagt den igjen på hytta i Sverige.

Spiller ingen rolle, bare å søke etter tsunami-bøker det:-) Takk for at du tok deg bryet...