Assistert dødshjelp

[Gjest Palettcikliden]

Detter er ett spørsmål først og fremst til psykiateren, men dersom det er andre som har erfaringer eller på annen måte gode kunnskaper om temaet, så er jeg takknemlig for tilbakemelding.

Poenget er det at min far har en lidelse som gjør han mer og mer invalid. Han har hatt denne sykdommen i 35 år og hele tiden visst at han til slutt ville være 100% pleietrengende. Sykdommen gir seg også utslag i dårlig tale, dårlig evne til å hoste opp slim osv, og bare det siste året har han hatt to kraftige lungebetennelser. Han har hatt mange sår som ikke ville gro, liggesår, rosen, urinveisinfeksjoner m.m.

I sommer var jeg og han alene på ferie i en uke. Da fortalte han meg at han lenge hadde tenkt på å avslutte livet sitt. Han regnet med at jeg synes det var helt grusomt, og ble veldig glad da jeg sa at jeg forsto han og ville støtte han i det når den tid kom. Det er ikke aktuelt per i dag.

I ettertid har jeg kommet over en del stoff om emne, og gitt han dette. Det er både filmer og artikler.

Problemet mitt er at jeg er usikker på hvor aktiv jeg skal være angående temaet. Han ble så glad da han skjønte at jeg støttet han, men jeg vil jo på ingen måte framskynde noe heller.

Dersom psykiateren har noen tanker om ett så alvorlig tema som dette, så blir jeg svært taknemlig.

[frosken]

Først og fremst ville jeg sørget for at han fikk optimal lindrende behandling. Det finnes egne seksjoner ved flere sykdom som har spesialisert seg på lindrende behandling til alvorlig syke.

De som jobber med døende forteller at mange har perioder hvor de ønsker å avslutte livet - ofte ut i fra frykt for fremtidig lidelse - og at mange av disse senere allikevel ønsker å leve. En del av dem som uttrykker ønske om å dø, er først og fremst opptatt av at de ønsker å skåne sine pårørende for den belastningen det kan være å stille opp for en som er alvorlig syk.

Jeg tenker at det er ok at du har sagt til din far at du aksepterer hans beslutning, men ville i din situasjon vært forsiktig med å påvirke ham slik at han gjennomfører et selvmord. Assistert dødshjelp er forøvrig som du vel kjenner til, ulovlig i Norge.

De miljøene som er gode på lindrende behandling, kan bidra med tiltak som kan øke livskvaliteten betraktelig. Ofte ventes det for lenge før det formidles kontakt med fagfolk med høy kompetanse på dette området.

Jeg har selv hatt en ektefelle som døde av nevrologisk sykdom, slik at jeg har levd nært denne problemstillingen over lengre tid.

[Gjest ikke signatur i dag]

En som er alvorlig syk, kan ha et ønske om å dø og slippe fra all lidelse, men derfra og til å gå inn for aktiv dødshjelp er det et stort skritt.

Jeg har selv hatt sykdom i mer enn 25 år, en kronisk sykdom som gir smerter hver eneste dag og jeg bruker smertemedisiner døgnkontinuerlig, og jeg har vært igjennom en dyp depressjon hvor jeg bare tenkte på hvilke måter, jeg kunne ta mitt eget liv, og selvom depresjonen er blitt mye bedre, så ligger den i bakhodet hele tiden.

Allikevel var det en episode for et par, tre år siden, hvor jeg ble så syk at jeg kunne ha dødd, og da det endelig var aktuelt å kanskje være så alvorlig syk at døden ble en realitet, så oppdaget jeg at jeg egentlig hadde lyst til å leve videre og søkte derfor legehjelp, for å bli kurert av denne sykdommen.

Så det kan være to forskjellige ting å noen ganger å ønske å avslutte lidelsene og dø fra hele elendigheten og så virkeliggjøre disse ønskene.

Hilsen

en, som også ønsker å dø fra hele sjulamitten av og til

[hidi, the scorpion]

Først og fremst ville jeg sørget for at han fikk optimal lindrende behandling. Det finnes egne seksjoner ved flere sykdom som har spesialisert seg på lindrende behandling til alvorlig syke.

De som jobber med døende forteller at mange har perioder hvor de ønsker å avslutte livet - ofte ut i fra frykt for fremtidig lidelse - og at mange av disse senere allikevel ønsker å leve. En del av dem som uttrykker ønske om å dø, er først og fremst opptatt av at de ønsker å skåne sine pårørende for den belastningen det kan være å stille opp for en som er alvorlig syk.

Jeg tenker at det er ok at du har sagt til din far at du aksepterer hans beslutning, men ville i din situasjon vært forsiktig med å påvirke ham slik at han gjennomfører et selvmord. Assistert dødshjelp er forøvrig som du vel kjenner til, ulovlig i Norge.

De miljøene som er gode på lindrende behandling, kan bidra med tiltak som kan øke livskvaliteten betraktelig. Ofte ventes det for lenge før det formidles kontakt med fagfolk med høy kompetanse på dette området.

Jeg har selv hatt en ektefelle som døde av nevrologisk sykdom, slik at jeg har levd nært denne problemstillingen over lengre tid.

Flott skrevet, som vanlig, frosken

Hadde det vært min far, hadde jeg også støttet han, men hadde ikke klart å være en aktiv hjelper. Det kunne jeg nok ikke levd med.

[Gjest Palettcikliden]

Først og fremst ville jeg sørget for at han fikk optimal lindrende behandling. Det finnes egne seksjoner ved flere sykdom som har spesialisert seg på lindrende behandling til alvorlig syke.

De som jobber med døende forteller at mange har perioder hvor de ønsker å avslutte livet - ofte ut i fra frykt for fremtidig lidelse - og at mange av disse senere allikevel ønsker å leve. En del av dem som uttrykker ønske om å dø, er først og fremst opptatt av at de ønsker å skåne sine pårørende for den belastningen det kan være å stille opp for en som er alvorlig syk.

Jeg tenker at det er ok at du har sagt til din far at du aksepterer hans beslutning, men ville i din situasjon vært forsiktig med å påvirke ham slik at han gjennomfører et selvmord. Assistert dødshjelp er forøvrig som du vel kjenner til, ulovlig i Norge.

De miljøene som er gode på lindrende behandling, kan bidra med tiltak som kan øke livskvaliteten betraktelig. Ofte ventes det for lenge før det formidles kontakt med fagfolk med høy kompetanse på dette området.

Jeg har selv hatt en ektefelle som døde av nevrologisk sykdom, slik at jeg har levd nært denne problemstillingen over lengre tid.

Tusen takk for ett flott svar Frosken.

Min far har en svært sterk personlighet, og det han tenker om at han i nær framtid ønsker å dø vil ingen klare å få han fra. Han er da som sagt også veldig syk. Og han hater å være svak. Derfor har han nektet i det lengste med å få hjelp fra annet enn familien.

Nå har han en lege som er forferdelig passiv. Jeg har flere ganger vært med han dit og legen tar tak i alle ting JEG ber han om, men det er jo ikke jeg som er lege. Det er sikkert mye annet som kunne vært gjort for å bedre hans helse og livskvalitet.

Frosken, hvilken grupper er det som jobber med smertelindring og øking av svært sykes livskvalitet, og vet du hvor jeg kan komme i kontakt med disse?

Jeg er selv utdannet i helsevesenet og ser at jeg har fordeler fordi jeg kjenner litt til systemet, men det er jammen vanskelig å få den hjelpen man trenger når man ikke vet hva som finnes.

[frosken]

Tusen takk for ett flott svar Frosken.

Min far har en svært sterk personlighet, og det han tenker om at han i nær framtid ønsker å dø vil ingen klare å få han fra. Han er da som sagt også veldig syk. Og han hater å være svak. Derfor har han nektet i det lengste med å få hjelp fra annet enn familien.

Nå har han en lege som er forferdelig passiv. Jeg har flere ganger vært med han dit og legen tar tak i alle ting JEG ber han om, men det er jo ikke jeg som er lege. Det er sikkert mye annet som kunne vært gjort for å bedre hans helse og livskvalitet.

Frosken, hvilken grupper er det som jobber med smertelindring og øking av svært sykes livskvalitet, og vet du hvor jeg kan komme i kontakt med disse?

Jeg er selv utdannet i helsevesenet og ser at jeg har fordeler fordi jeg kjenner litt til systemet, men det er jammen vanskelig å få den hjelpen man trenger når man ikke vet hva som finnes.

Hvis du sender meg en mail på [email protected] og sier noe om hvor i landet faren din bor, så kan jeg forsøke å være mer konkret.