Når 2-åringer blir satt på psykofarmaka

[bibben]

Denne uken viste NRK en amerikansk dokumentar om barn ned til 2-årsalder som fikk psykiatriske diagnoser og ble satt på psykofarmaka.

Så dere den?

Er det virkelig mulig å sette diagnoser som bipolar på små barn? Og, er det riktig? Kan det da ikke få være greit å svinge litt fra å være glad til å bli mere nedstemt slik barn jo ofte er?

Kan det ikke være greit at unger har raserianfall eller blir utrøstelige uten at dette patologiseres?

Er det riktig å sykeliggjøre barn som lar fantasien spille fritt, og ikke stemple dem som grandiose av den grunn?

Ja, jeg sitter igjen med mange spørsmål etter denne dokumentaren.

Det var SÅ skremmende å se hvordan små barn ble fôret på allskens medisiner. De fikk masse bivirkninger, og kunne gå på opptil 8 ulike medikamenter på én gang. Noen av barna fikk betydelige og irreversible tics som følge av medisineringen.

Det kan synes som om enkelte psykiatriske diagnoser kommer som "motebølger", og at barn som skiller seg litt fra normen kan bli "ofre" for disse.

Er det flere enn meg som blir rystet av dette?

[Gjest D*lilith]

Det er sykt!

Så små barn skulle adri fått sånne diagnoser.

[Gjest mora2]

Tragisk..

[Soulshine]

Ren skjær galskap!!!

[PieLill]

Jeg så deler av det samme programmet.

Det jeg skjønte aller minst var hvordan foreldrene kunne gå med på dette.

Grøss.

Mon tro hvordan dette kommer til å se ut etter hvert som disse barna blir gamle nok til å saksøke leger og legemiddelindustrien...

mvh

[Gjest u/t - PieLill]

.

[Gjest xbellax]

Uff, jeg gikk glipp av den, kunne virkelig tenke meg å se den. Det du skriver er helt rystende.

[Colette]

Ja, jeg så dokumentaren. Og jeg ble rystet, kvalm og skjelven.

USA har alltid vært USA. Men det som skremmer meg enda mer enn denne dokumentaren, er hvordan vi tar etter deres "sannheter". Eller rettere sagt våre psykiatere og leger. Alle medisinene og sykdomsbetegnelsene var jo godt kjent fra dette forumet. Så det er nok ikke så lenge før vi tar med oss resten av pakka, heller. Og lar ekspertisen behandle våre barn på denne måten. Det er skremmende å tenke på.

[Gjest jeglarmegikkepressemer]

Sånn er samfunnet blitt. Vi presser mennesker inn i former. De som ikke passer i formene blir sykeliggjort.