Sosial isolasjon

[Dmitri]

"men alltid alene"... men tar du kontakt? Inviterer du på en øl eller en lunch, eller en film hjemme? Ber du noen med deg på tur? Ber du noen over på middag? Kontakter du mennesker som liker tennis (feks grupper på nett) og spør om noen vil spille med deg? Kort sagt.. initiativ.

Jeg mangler initiv. Hvoran trener man opp det, vet du det? Er litt sjnert av meg pga teite tidligere opplevelser.

[Dmitri]

Du virker som en veltalende person som er flink til å snakke for seg, så jeg tipper du bare trenger litt trening i å konversere?

Har du forsøkt å lage deg en profil på Nettby f.eks.? Her kan du melde deg inn i diskusjonssider og bli kjent med folk. Kanskje treffer du også folk du kjenner til fra før, så får du prata med dem på nettet og det blir kanskje lettere å føre en samtale når dere evt møtes ute på gata?

Aldri prøvd noen sider på nettet for å få kontakt, det virker så desperat, er redd for å utlevere meg selv, spesielt med tanke på å legge ut bilde av meg selv. Kanskje nettby er noe? Jeg foretrekker likevel virkeligheten fremfor VR, eller kanskje jeg bare bør prøve meg fram.

[Dmitri]

Jeg ser at du ofte sier dette, og stemmer sikkert. Men noen av oss liker det så avgjort ikke, særlig ikke hvis forsøket på å få den andre til å prate nærmer seg utspørring mht privatliv...*s*

Det er min erfaring også. Veldig få liker utspørring og graving i privativet deres.

[Dmitri]

Noen ganger fungerer det godt å snakke om ting som preger avisene. Andre ganger kan man ta utgangspunkt i noe man selv har opplevd. Enkelte mennesker liker veldig godt at man spør dem om ting de er opptatt av. Osv.

Jeg sitter og funderer på hva du kunne begynt med som ville gitt deg naturlige utfordringer i forhold til sosial omgang, men kommer ikke helt på noe i kveld. Skal si fra hvis jeg er mer kreativ i morgen.

For noen kan nettet være et sted å tørrtrene litt. Det går an å prøve å starte diskusjonstråder eller kommentere på ting andre har skrevet. Nettkommunikasjon - og da særlig mer chattepregede aktiviteter - har mye til felles med small-talk i RL.

Jeg liker måten du skriver om dette på, og det gir meg tanker om at du vil mestre det sosiale bare du får litt mer trening.

Takk for tilliten. :-)

[Gjest Wita]

Jeg ser at du ofte sier dette, og stemmer sikkert. Men noen av oss liker det så avgjort ikke, særlig ikke hvis forsøket på å få den andre til å prate nærmer seg utspørring mht privatliv...*s*

Da er du et av unntakene, tror jeg.

Jeg spør ofte på mandags morgen hva kollegaene min har gjort i helga og da kommer det lange svar. Det samme med ferier.

Du kan bare se på trådene her på dol det. Spørsmål som: Hva skal du gjøre i helga? Hva skal dere spise til middag?

Hva slags sivilstatus har du? Det er spørsmål "alle" svarer på.

Hvis du tenker etter har du sikkert noe ved ditt privatliv du også liker å prate om. Skigåing og sykling f.eks. Koselig for oss som leser, da vi blir "kjent" med dolerene :-)

[tusseline]

Jeg ser at du ofte sier dette, og stemmer sikkert. Men noen av oss liker det så avgjort ikke, særlig ikke hvis forsøket på å få den andre til å prate nærmer seg utspørring mht privatliv...*s*

Du ville bli forbauset over hvor få ord som skal til for å få andre til å prate - masse .

[Gjest togli]

Aldri prøvd noen sider på nettet for å få kontakt, det virker så desperat, er redd for å utlevere meg selv, spesielt med tanke på å legge ut bilde av meg selv. Kanskje nettby er noe? Jeg foretrekker likevel virkeligheten fremfor VR, eller kanskje jeg bare bør prøve meg fram.

Nettby er i utgangspunktet ingen sjekkearena, men klart du kan bli sjekka opp allikevel ;-)

Det er alle mulige mennesker som er på Nettby og det er mange flotte diskusjonsforum som passer det du er interessert i. Lett å komme i kontakt med folk er det også. Jeg synes virkelig du skal prøve. Folk som har peiling på f.eks. Nettby, ville aldri tenke at man melder seg inn pga desperasjon, så ta det helt med ro

Det finnes jo mange andre forum også, men jeg tror endel av dem er mer sjekkerelaterte (jeg er godt gift, så slike sider vet jeg ikke så mye om;-)). En side er vel www.blink.no, men jeg vet lite om denne siden. Facebook er jo også aktuell og definitivt ikke noen sjekkeside. Her kontakter man folk man kjenner til og ber om å bli satt opp på vennelista (terskelen for hvem som er "venner" er ofte veldig lav ;-))

Nettby er bedre mht diskusjoner og å bli kjent med folk, synes jeg.

[Soulshine]

Bra tips, takk. :-)

Jeg visste det sånn halveis allerede, men har alltid vegret meg for å stille for mange spørsmål i soaile kontekster. Det er liksom ikke helt ok, eller tar jeg helt feil nå?

Eller: Hvordan finner man ut hva folk interesserer seg for, på en smidig måte?

Det enkleste er ofte det beste, man spørr I værste tilfelle blir man avvist, men det skjer faktisk utrolig sjelden.

[frosken]

Du ville bli forbauset over hvor få ord som skal til for å få andre til å prate - masse .

Poenget mitt var at vi var forskjellige. Noen av oss er opptatt av at gode samtaler alltid består av at begge parter formidler noe, mens andre synes det er greit å ha hele "scenen" selv.

[frosken]

Da er du et av unntakene, tror jeg.

Jeg spør ofte på mandags morgen hva kollegaene min har gjort i helga og da kommer det lange svar. Det samme med ferier.

Du kan bare se på trådene her på dol det. Spørsmål som: Hva skal du gjøre i helga? Hva skal dere spise til middag?

Hva slags sivilstatus har du? Det er spørsmål "alle" svarer på.

Hvis du tenker etter har du sikkert noe ved ditt privatliv du også liker å prate om. Skigåing og sykling f.eks. Koselig for oss som leser, da vi blir "kjent" med dolerene :-)

Selvfølgelig liker jeg å dele opplevelser og erfaringer med andre. Poenget mitt er vi allikevel er forskjellige i forhold til i hvilken grad vi liker å snakke om oss selv. Rådet nhd kom med er et standardråd som ofte gis til folk som synes det er vanskelig å komme i kontakt med andre, og min erfaring er at enkelte tar rådet litt for bokstavelig og dermed nærmest driver utspørring - noe mange ikke trives med.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser at du ofte sier dette, og stemmer sikkert. Men noen av oss liker det så avgjort ikke, særlig ikke hvis forsøket på å få den andre til å prate nærmer seg utspørring mht privatliv...*s*

Det er korrekt. Mange liker ikke å svare på "det innover", men de forteller gjerne om sine interesser, barn, barnebarn, hytte, båt etc.

[Skyer]

Jeg jobber, men har ingen felles-pauser. Dessuten sliter jeg med å finne på samtaleemner.

Jeg studerer ved siden av, men sliter også der med å finne på ting å si.

Jeg har ingen ice-breaker, da jeg ha null erfaring sosialt sett.

Det verste er at jeg nå innser at dette er det området av livet mitt som trekker alt ned. Jeg har det egentlig helt fint, og har 110% arbeidskapasitet på alle områder ellers, men er så utrolig sosialt inkompetent, at jeg har brukt flere år på å fundere på hva som kan være årsaken.. scizofreni, sosial angst, gudene vet hva, men det handler rett og slett om manglende trening, og overbeskyttende foreldre som er svært kritiske og negativt til alt jeg noensinne har gjort.

Jeg må strate livet mitt nå, i slutten av tyveåra.

Hva er gode samtaleemner, sånn steg for steg? Jeg skal på jobb i morgen, hva kan jeg finne på å si til han som sitter ved siden av meg?

I forbindelse med helg er det ganske narurlig å spørre om man har planer for helgen, evt hvordan helgen har vært. Jeg tror det oppfattes som et naturlig spørsmål, iallefall på min arbeidsplass...:-)

[Gjest chechens]

Temmelig forenklet handler sosialt samspill om hvordan man tolker andre og hvordan man opptrer.

Tror du du kan ha nytte av litt 'teori'. Les noen bøker om f.eks. samliv, barneoppdragelse, ledelse eller et eller annet som omhandler menneskelige relasjoner på en praktisk og forklarende måte.

Tankegods fra slike bøker kan kanskje hjelpe deg å raskere gjenkjenne og forstå reaksjoner og handlingsmønster, samt finne gode responser.

Jeg lærer utrolig mye om mennesker, både store og små, ved å iaktta barn. Barn viser ofte utilslørte mønstre som også finnes hos voksne i en mer fordekt og komplisert utgave.

Iakta sosiale samspill. Legg merke til personer som ser ut til å bli godt likt og lett kommer i kontakt med folk. Hva er det de gjør. Og motsatt, de som blir mye alene, eller de som stadig kommer i konflikt.

Iaktta konflikter. Prøv å leve deg litt inn i alle parters reaksjoner og følelser.

Gi deg selv 'oppgaver'. Som f.eks. i stedet for å sette deg ved et bord alene i kantina, finn en plass der det alt sitter noen. Still en eller flere personer to tre spørsmål om noe du tror de ønsker å snakke om.

mvh

Vet du at du omtrent beskriver NLP. Modellering er et ganske viktig begrep. Det har faktisk hjulpet meg også å iakta andre. Jeg har blitt en mye tryggere person sosialt etter jeg bestemte meg for å rett og slett spille litt skuespill. Jeg har en venninne som er slik. Hun er alltid så blid og hyggelig og ustråler posivitet. Å trene seg på å vise entusiasme og interesse. Prate og være utadvent og sosial. Se på andre og forsøke å finne ut og forstå de sosiale interaksjonene. Og rett og slett herme litt . I begynnelsen så følte jeg rett og slett at jeg faket. Jeg var usikker og sjenert og utilpass. Men nå begynner det å bli mer meg liksom. Jeg var alltid så mutt og inadvent. Kunne til og med være negativ. Den nye meg smiler og er vennlig og kommer lett i kontakt med andre på de sosiale arenaene jeg er. Moren min og mange i familien sier de ser en helt annen jente.Som kan prate og ha det hyggelig i familieselskaper etc. Dette har skjedd gradvis og nå føler jeg ikke i så stor grad at jeg spiller skuespill lenger. Begynt å finne en slags trygghet. Og finne det mer hvem som er meg etc. Dette med nære relasjoner er noe jeg ikke mestrer enda da. Men det går faktisk ann og endre personligheten sin. "fake it until you make it". Et annet eksempel var at jeg følte meg umoden og ikke voksen og rett og slett uansvarlig. Og etter at jeg mer begynte å oppføre seg etter alderen min og er mer ansvarlig så føler en seg også mer ansvarlig og voksen.

Nå skreiv jeg meg helt bort utenfor teamet da. Men likte svaret ditt. Liker egentlig de alltid faktisk : )

Det er jo dette barna og mennesker gjør også. Speiling etc.

[tusseline]

Poenget mitt var at vi var forskjellige. Noen av oss er opptatt av at gode samtaler alltid består av at begge parter formidler noe, mens andre synes det er greit å ha hele "scenen" selv.

Det jeg mente var at det kan virke omvendt på andre.

Du beskrev en setting (hvis jeg forsto det riktig) hvor man kunne oppfatte en person med mange spørsmål som invadering. Jeg beskrev den motsatte: en setting hvor man egentlig ikke behøver å si noe særlig for å få folk til å snakke masse. Men konklusjonen blir den samme: folk er forskjellige .

[frosken]

Du har rett. Det å ha mål og kjenne seg selv er et must, ikke være et ja-menneske Likevel er dette en livslang oppgave, og jeg kunne gjerne tenkt meg å lære meg selv å kjenne sammen med andre.

Jeg er veldig glad i tennis f.eks, men har aldri hatt noen å spille med. Jeg er veldig glad i å reise til utlandet, men drar alltid alene. Det hele begynner å bli slitsomt.

Jeg er psyksik sett en frisk fyr, men alltid alene, dag etter dag. Er på nikk og vennlig "hallo" med alle naboene, men alltid alene. jeg er godt likt på arbeidsplassen, hyggelig og arbeidssom, men alltid alene.

Skjønner ikke dette jeg. Hva er det med meg som gjør at jeg alltid går alene? Er det normalt å gå så mye alene?

Noen mennesker oppfattes av andre som at de er "self-sufficient" (et uttrykk lånt fra en Woody Allen film hvor en av hovedpersonene nettopp uttrykte frustrasjon over at andre ikke skjønte at hun også trengte noe). Folk oppfatter ingen signaler fra vedkommende som at de ønsker kontakt.

Jeg forestiller meg at du kanskje overser andres små invitasjoner og at du heller ikke gir andre inntrykk av at du gjerne skulle hatt kontakt.

Når man som voksen er i den situasjonen du nå beskriver, så er det en litt møysommelig prosess å bygge seg opp et nettverk av sosiale relasjoner. De fleste har en del venner med seg fra barndom og studietid, og når du ikke har det så blir det å starte litt på bar bakke.

Kanskje du kunne hatt glede av å melde deg på aktiviteter hvor flere deltar. Du nevner f.eks at du liker tennis, og en del steder arrangerer man tenniskurs for voksne på ulike ferdighetsnivåer. Ofte vil man treffe noen på slike kurs som gjerne vil ha en treningspartner i etterkant.

Et annet alternativ er f.eks. å bli med på turistforeningens fjellturer. Det er en uforpliktende form for sosial kontakt på slike turer, og man samles om det å gå fra hytte til hytte.

Hvis du har andre interesser, så kan også de danne utgangspunkt for deltagelse i aktivitet sammen med andre.

Det er ofte lettere å få til et godt sosialt samspill hvis man har noe felles å samles om.

[Gjest Meegan]

Meld deg på ting og vær aktiv slik at du ikke får så mye tid til tankespinn...Eks frivillihetssentralen kan du hjelpe en eldre person, hjelpekorpset eller noe annet du interesserer deg for.

Øv deg på et par ord i situasjoner der det er naturlig. På jobben eller på andre ting du er med på. Ikke tenk på at du skal prate en hel masse, men nøy deg med et par ord. Nå, er du ferdig med ferien? Hatt fin ferie? Da er det snart helg gitt... God helg...Osv, osv, det må liksom komme naturlig.

Enig med de andre ikke begynn med "forhør", start med ufarlig prat. Og vær oppriktig interessert i hva personen evt sier, og fortell litt selv.

Tror du kan få hjelp hos psykolog eller gestalterapaut også. Sørg for at du får en som kan hjelpe deg med små oppgaver, og at dere kan vurdere fremskritt og slikt sammen.

Mulig at hypnose også kunne være noe, i forhold til selvtillit.

[Gjest Meegan]

Meld deg på ting og vær aktiv slik at du ikke får så mye tid til tankespinn...Eks frivillihetssentralen kan du hjelpe en eldre person, hjelpekorpset eller noe annet du interesserer deg for.

Øv deg på et par ord i situasjoner der det er naturlig. På jobben eller på andre ting du er med på. Ikke tenk på at du skal prate en hel masse, men nøy deg med et par ord. Nå, er du ferdig med ferien? Hatt fin ferie? Da er det snart helg gitt... God helg...Osv, osv, det må liksom komme naturlig.

Enig med de andre ikke begynn med "forhør", start med ufarlig prat. Og vær oppriktig interessert i hva personen evt sier, og fortell litt selv.

Tror du kan få hjelp hos psykolog eller gestalterapaut også. Sørg for at du får en som kan hjelpe deg med små oppgaver, og at dere kan vurdere fremskritt og slikt sammen.

Mulig at hypnose også kunne være noe, i forhold til selvtillit.

Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at du legger litt jobb i dette, slik at du kommer ut av en vond sirkel. Det er ingen ting å vente på, hopp i det

Selvfølelse nå... er også en utrolig bra bok!!

[Gjest J31!]

Forsøk å holde deg oppdatert på nyhetsfronten, og/eller det som skjer i nærmiljøet ditt, da har du noe å snakke med andre om..

[Dmitri]

Noen mennesker oppfattes av andre som at de er "self-sufficient" (et uttrykk lånt fra en Woody Allen film hvor en av hovedpersonene nettopp uttrykte frustrasjon over at andre ikke skjønte at hun også trengte noe). Folk oppfatter ingen signaler fra vedkommende som at de ønsker kontakt.

Jeg forestiller meg at du kanskje overser andres små invitasjoner og at du heller ikke gir andre inntrykk av at du gjerne skulle hatt kontakt.

Når man som voksen er i den situasjonen du nå beskriver, så er det en litt møysommelig prosess å bygge seg opp et nettverk av sosiale relasjoner. De fleste har en del venner med seg fra barndom og studietid, og når du ikke har det så blir det å starte litt på bar bakke.

Kanskje du kunne hatt glede av å melde deg på aktiviteter hvor flere deltar. Du nevner f.eks at du liker tennis, og en del steder arrangerer man tenniskurs for voksne på ulike ferdighetsnivåer. Ofte vil man treffe noen på slike kurs som gjerne vil ha en treningspartner i etterkant.

Et annet alternativ er f.eks. å bli med på turistforeningens fjellturer. Det er en uforpliktende form for sosial kontakt på slike turer, og man samles om det å gå fra hytte til hytte.

Hvis du har andre interesser, så kan også de danne utgangspunkt for deltagelse i aktivitet sammen med andre.

Det er ofte lettere å få til et godt sosialt samspill hvis man har noe felles å samles om.

Hei igjen, og takk for gode svar. :-)

Det hjelper litt å tenke på det som en møysommelig prosess. Det handler om å starte i det små. Jeg har ofte tenkt på hvor mange forspilte sjanser jeg har hatt. Vet ikke helt hvorfor jeg har unngått sosial kontakt tidligere. Har bare blitt ensom av det til slutt. Ungikk fadderuka på universitetet, unngikk alle invitasjoner, følte bare at jeg ikke hadde noe å komme med, noe jeg vet er feil nå.

Nå må jeg liksom begynne der jeg slapp, og det er tøft. Tror ikke jeg noensinne vil få et sprudlende sosialt liv. Det er heller ikke hva jeg sikter mot. Jeg kunne tenkt meg et mer normalt liv. Livet bare glir forbi meg, og fylle det med jobb og rutine er ikke veien å gå.

Skrekken er selvfølgelig å ende opp som en 45 år gammel ungkar uten venner, uten familie, uten et liv. Jeg skulle greid å takle det hele med en slags verdighet, jeg er tross alt en self-sufficient fyr (bra uttrykk det der), men herregud så innholdsløst det er å greie seg helt tilstrekkelig hele tiden.

Jeg får vel bare fortsette å leve livet mitt, og langsomt utvide komfortsonen min, og takle frustrasjonen som melder seg med jevne mellomrom.

Er litt tilbakeholden å melde meg på mange fritidsaktiviteter, da jeg føler meg for gammal rett og slett. Det er kanskje i seg selv en teit tanke, da jeg bare er 27 år gammel.

[Dmitri]

Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at du legger litt jobb i dette, slik at du kommer ut av en vond sirkel. Det er ingen ting å vente på, hopp i det

Selvfølelse nå... er også en utrolig bra bok!!

Takk for boktips, :-), skal sjekke ut den.

Jeg vil hoppe ut i det, men er fortsatt litt tilbakeholden, ikke angstfull, bare litt tilbakeholden. Har vel stått og somlet så lenge nå, at det virker helt absurd å være så gammel og i min situasjon. De i min alder er et helt annet sted enn meg, og jeg et annet sted i de som er fem år yngre enn meg igjen. Er litt i limbo.

Men kaste meg ut i det skal jeg,,,,, så starks jeg finner ut hvordan ;-)