NHD - takling og bekjemping av angsten

[Gjest prust]

Etter et døgn med enda et angst-anfall er vi slitne, men enda mer innstilte på at angsten skal takles og bekjempes. Tror nok at mannen min nå erkjenner at dette er angst, at det ikke er farlig, og han er veldig innstilt på å få den hjelp han kan få. Han har time hos psykiater på onsdag.

Anfallet i går var annerledes enn de forrige. Mens de forrige kom som lyn fra klar himmel, kom dette snikende over flere timer - og han følte at han ikke fikk puste. Følte at slimhinner i hals og nese hovnet opp og han fikk kvelningsfornemmelser. Han prøvde først å puste rolig ut og inn - etterhvert brukte han pose. Han sov bare to timer, tross sovetabletter.

Vi dro på legevakta, og hadde en veldig ok prat m en lege der. Han forklarte det å puste i firkant - og understrekte betydelsen av å erkjenne at dette er angst og at det er angsten han skal bekjempe å kontrollere.

Vi har vært ufattelig trøtte i dag, og ser frem til timen på onsdag. Håper på god oppfølging der (akutt psykiatrisk kriseteam) - vet jo ikke noe om det....

Men dette med å føle at en ikke får puste, munntørrhet og vondt for å svelge osv - er det vanlige symptomer for angst? Og dette at dette at det siste anfallet ikke kom så brått, er det positivt (altså at han delvis klarte å slå det tilbake) eller negativt (ny type angst, som varte 3-4 timer før toppen - topp på 1 time - så hele natten med ubehag, og uro i kroppen det meste av i dag)?

Dette er kanskje rotete, men vi føler vi famler i et helt nytt terreng uten å vite hvor vi skal...

[rose23]

Ville bare si at han er heldig som har deg. Det er nok en god beroligende faktor i seg selv. Jeg, som mange andre, bor alene, og må møte angsten ensom. Når det gjelder det med pusten oppleves dette selvsagt individuellt. Jeg selv føler at jeg ikke får nok luft, puster veldig overfladisk, og på virkelige dårlige dager føles det ut som jeg slutter å puste dersom jeg ikke bruker viljen til å puste. Vanvittig slitsomt... Har blitt bedre etter at jeg begynte på cipralex. Men har fortsatt perioder der jeg knapt tørr å gå inn på en butikk eller i en offentlig gate. Med tiden har jeg også erfart at selv om det føles ut som jeg får hjertestans, så banker hjertet trofast dag ut og dag inn :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men dette med å føle at en ikke får puste, munntørrhet og vondt for å svelge osv - er det vanlige symptomer for angst?

S: Ja, det er helt vanlige symptomer.

Og dette at dette at det siste anfallet ikke kom så brått, er det positivt (altså at han delvis klarte å slå det tilbake) eller negativt (ny type angst, som varte 3-4 timer før toppen - topp på 1 time - så hele natten med ubehag, og uro i kroppen det meste av i dag)?

S: Verken positivt eller negativt. Derimot en ganske typisk utvikling.

[Gjest prust]

Ville bare si at han er heldig som har deg. Det er nok en god beroligende faktor i seg selv. Jeg, som mange andre, bor alene, og må møte angsten ensom. Når det gjelder det med pusten oppleves dette selvsagt individuellt. Jeg selv føler at jeg ikke får nok luft, puster veldig overfladisk, og på virkelige dårlige dager føles det ut som jeg slutter å puste dersom jeg ikke bruker viljen til å puste. Vanvittig slitsomt... Har blitt bedre etter at jeg begynte på cipralex. Men har fortsatt perioder der jeg knapt tørr å gå inn på en butikk eller i en offentlig gate. Med tiden har jeg også erfart at selv om det føles ut som jeg får hjertestans, så banker hjertet trofast dag ut og dag inn :-)

Ja, han har sagt det mange ganger, at det at jeg er der og er hos ham, betyr mye for ham, og at han er mye roligere når han kan ligge inntil meg.

Det må være virkelig fælt å være alene når denne kloa tar tak i deg....

Jeg gjør det jeg kan for ham, men jeg er jo ikke der hele tiden - og jeg holder mye rundt ham og holder ham i hånden når han er redd, og prøver å puste sammen med ham....

Han er veldig innstilt på å bruke dagene mens han er sykemeldt på positive ting - som å fikse og male ting hjemme, ordne med ved, og komme i gang med trening.

[Gjest prust]

Men dette med å føle at en ikke får puste, munntørrhet og vondt for å svelge osv - er det vanlige symptomer for angst?

S: Ja, det er helt vanlige symptomer.

Og dette at dette at det siste anfallet ikke kom så brått, er det positivt (altså at han delvis klarte å slå det tilbake) eller negativt (ny type angst, som varte 3-4 timer før toppen - topp på 1 time - så hele natten med ubehag, og uro i kroppen det meste av i dag)?

S: Verken positivt eller negativt. Derimot en ganske typisk utvikling.

Takk for svar!

[rose23]

Ja, han har sagt det mange ganger, at det at jeg er der og er hos ham, betyr mye for ham, og at han er mye roligere når han kan ligge inntil meg.

Det må være virkelig fælt å være alene når denne kloa tar tak i deg....

Jeg gjør det jeg kan for ham, men jeg er jo ikke der hele tiden - og jeg holder mye rundt ham og holder ham i hånden når han er redd, og prøver å puste sammen med ham....

Han er veldig innstilt på å bruke dagene mens han er sykemeldt på positive ting - som å fikse og male ting hjemme, ordne med ved, og komme i gang med trening.

Bra! Tror det er smart å planlegge rolige fysiske aktiviteter på kveldstid da det ofte er da angsten herjer. Spiller ingen rolle hva det er. Trenger ikke være nyttig. Jeg har såtte på kvelder og fargelagt bilder i tegneblokker for barn, og rivd opp aviser og telefonkattalog i millioner av biter.

I dårlige perrioder merket jeg at det var ofte når jeg slengte meg ned på sofaen, ble passiv og skulle se på tv at jeg ble oppmerksom på hjertet som dundret i brystet.