/kva er/ psykose?

[gif]

I dag var eg hjå behandler, og relativt -stressa/forvirra-, som eg har vore ei god vekes tid. Som om hovudet har gått i vranglås, for mykje lyd/kaos generelt sett til at eg i det heile klarer tenke heilt klart (for mykje så derfor ingenting), i tillegg til at eg er aukandes redd for allslags irrasjonelle ting. Som min eigen skugge men uventa lyder, beveginger, reise med fly, osv. som eg vanlegvis aldri har problem med. også eit par incidenter med verre enn vanleg dissosiering trur eg, og anløp til panikk.

Eg tenkte at jaja, ting går opp og ned, har sikkert bare vore stressa, dette standard angst/depresjons opplegg.

Så spør behandler "er du redd for å bli psykotisk?". Eg sa at eg ikkje var det. Men eg har heller aldri tenkt over det, og eg veit ikkje om det eg skriv har noko med det å gjera i det heile. Har lese litt om det online nå, og les om negative og positive symptomer. Er det mogleg å bli psykotisk med -kun- negative symptomer?

Er det forresten nokon som har link til video online om korleis psykose oppleves? Hugser eg las om det online ein stad men såg den aldri.

Eg _er_ heilt iskkert ikkje psykotisk nå, og tviler på at eg nokon gong blir det, og håper ikkje det, men har på same tida lite ide om kva det faktisk er.

[Gjest Todd]

Om man er psykotisk kan man f.eks. tenke at debattene på TV handler om hvorvidt og hvordan _du_ skal straffes for onde gjerninger du innbiller deg at du er skyldig for... disse onde gjerningene kan f.eks. dreie seg om at du har "stjålet identiteten" til andre, og at dette er noe av det verste man kan gjøre, fordi det tyder på at man er et ondt monster og ikke-menneskelig. Videre er ikke dette noe bare som foregår på TV, hvert eneste menneske du treffer vet om dette, og alle diskuterer dette i et skjult språk som du mener du for uintelligent til å skjønne til fulle, slik at du også begynner å tenke at du er totalt psykisk utviklingshemmet.

Du tenker aldri at dette er noe som kommer av en sykdom, og du har ikke noe begrep om skillet mellom ytre og indre virkelighet. Alle føler jo ting som ikke er relle, rett som det er, men når du er psykotisk så slår altså aldri slike tanker deg. Din dømmekraft er for tiden borte.

Du har også masse tvil i deg. Selv om alle kan forstå at å leve i en slik situasjon må være vondt, så vet du rett og slett ikke om du har det bra eller ikke. Du diskuterer alt mulig med deg selv. Dette kalles ambivalens.

Men psykose kan arte seg på mange mange måter.

Det jeg har beskrevet er en paraoid psykose. Du har også maniske psykoser, psykoser der du har hallusinasjoner.

Du har også depressive psykoser, og det er mulig at det jeg har beskrevet er litt av det også, for sentralt i slikt er skyldforestillinger.

[gif]

Om man er psykotisk kan man f.eks. tenke at debattene på TV handler om hvorvidt og hvordan _du_ skal straffes for onde gjerninger du innbiller deg at du er skyldig for... disse onde gjerningene kan f.eks. dreie seg om at du har "stjålet identiteten" til andre, og at dette er noe av det verste man kan gjøre, fordi det tyder på at man er et ondt monster og ikke-menneskelig. Videre er ikke dette noe bare som foregår på TV, hvert eneste menneske du treffer vet om dette, og alle diskuterer dette i et skjult språk som du mener du for uintelligent til å skjønne til fulle, slik at du også begynner å tenke at du er totalt psykisk utviklingshemmet.

Du tenker aldri at dette er noe som kommer av en sykdom, og du har ikke noe begrep om skillet mellom ytre og indre virkelighet. Alle føler jo ting som ikke er relle, rett som det er, men når du er psykotisk så slår altså aldri slike tanker deg. Din dømmekraft er for tiden borte.

Du har også masse tvil i deg. Selv om alle kan forstå at å leve i en slik situasjon må være vondt, så vet du rett og slett ikke om du har det bra eller ikke. Du diskuterer alt mulig med deg selv. Dette kalles ambivalens.

Men psykose kan arte seg på mange mange måter.

Det jeg har beskrevet er en paraoid psykose. Du har også maniske psykoser, psykoser der du har hallusinasjoner.

Du har også depressive psykoser, og det er mulig at det jeg har beskrevet er litt av det også, for sentralt i slikt er skyldforestillinger.

takk for utfyllandes svar,

eg trur eg har kome fram til at psykose er meir i interaksjon med omverdenen - TV, andre folk, osv. og at det eg har problem med er eigentleg -kun- dissosiering, noko som eg blir "livredd" av, men at det er ein annan form for å miste realiteten - som Melba svara meg i ein annan tråd.

veit du om nokre bra bøker om temaet forresten?

[Gjest Todd]

takk for utfyllandes svar,

eg trur eg har kome fram til at psykose er meir i interaksjon med omverdenen - TV, andre folk, osv. og at det eg har problem med er eigentleg -kun- dissosiering, noko som eg blir "livredd" av, men at det er ein annan form for å miste realiteten - som Melba svara meg i ein annan tråd.

veit du om nokre bra bøker om temaet forresten?

Tja, vanskelig for meg å svare på dette da jeg ikke skjønner (overhodet) hva dissosiering er... er det ikke en slags "drøm" eller "transe" du kommer inn i? Psykose er jo noe som er "på" konstant, og du er deg selv... selv om du er syk....

Vet ikke om noen gode bøker, men "a beatiful mind" (filmen) skal visst være en bra beskrivelse av schizofreni... det har jeg hørt av fagfolk.

[gif]

Tja, vanskelig for meg å svare på dette da jeg ikke skjønner (overhodet) hva dissosiering er... er det ikke en slags "drøm" eller "transe" du kommer inn i? Psykose er jo noe som er "på" konstant, og du er deg selv... selv om du er syk....

Vet ikke om noen gode bøker, men "a beatiful mind" (filmen) skal visst være en bra beskrivelse av schizofreni... det har jeg hørt av fagfolk.

hm, eg trur eg har meir forståelse for dissosiering enn psykose.

og, eg trudde at ein kan vera psykotisk utan å ha schizofreni?

hm, den virkeligheiten den virkeligheiten

[bibben]

hm, eg trur eg har meir forståelse for dissosiering enn psykose.

og, eg trudde at ein kan vera psykotisk utan å ha schizofreni?

hm, den virkeligheiten den virkeligheiten

Heisann,

Jeg kaster meg inn i tråden her... )

Man kan godt være psykotisk uten å være schizofren. Noen blir psykotiske i forbindelse med depresjon, overbelastninger eller rus.

Det finnes da også mange former for psykoser. Noen går bananas på trikken med øks og hyl og skrik. Andre er psykotiske på en mer umerkelig måte. Dessverre er det vel den førstnevnte og mest dramatiske formen for psykose som folk tenker på når de hører om lidelsen.

På samme måte finnes det ulike former for schizofreni. Jeg har lest at diagnosen rommer et helt spekter av "schizofrenier".

[gif]

Heisann,

Jeg kaster meg inn i tråden her... )

Man kan godt være psykotisk uten å være schizofren. Noen blir psykotiske i forbindelse med depresjon, overbelastninger eller rus.

Det finnes da også mange former for psykoser. Noen går bananas på trikken med øks og hyl og skrik. Andre er psykotiske på en mer umerkelig måte. Dessverre er det vel den førstnevnte og mest dramatiske formen for psykose som folk tenker på når de hører om lidelsen.

På samme måte finnes det ulike former for schizofreni. Jeg har lest at diagnosen rommer et helt spekter av "schizofrenier".

takk for innkast

hmm, så det er mulig å bli psykotisk av depresjon? eg trudde eigentleg det var kobla til schizofreni, men har lese lite om det og veit lite om det.

eg har gått frå å vera "kun" deprimert, via angst og panikk, til å miste realiteten også - tilsvarandes panikk men utan panikk og uvirkeligare. men det varer eigentleg maksimalt ein dag, vanlegvis bare ein time eller liknandes, med uro etter, eller det tek ei stund for eg blir "meg sjølv" eller får hanka meg inn -her og nå- og stole på det. har eigentleg tenkt at det kun er dissosiasjon, eller derealisering, eller kva det nå heiter. Er livredd det som sagt, fordi det er skremmandes. Men, ettersom eg forstår så er det -kun- det også, og ikkje noko med psykotisk eller noko som kan bli psykotisk. Håper eg. Sjølv om eg generelt sett i det siste er meir redd og skremt av -alt-. Men eg ser at det er irrasjonelt, og slik sett har eg vil kontakten med verden.

[Gjest Todd]

Heisann,

Jeg kaster meg inn i tråden her... )

Man kan godt være psykotisk uten å være schizofren. Noen blir psykotiske i forbindelse med depresjon, overbelastninger eller rus.

Det finnes da også mange former for psykoser. Noen går bananas på trikken med øks og hyl og skrik. Andre er psykotiske på en mer umerkelig måte. Dessverre er det vel den førstnevnte og mest dramatiske formen for psykose som folk tenker på når de hører om lidelsen.

På samme måte finnes det ulike former for schizofreni. Jeg har lest at diagnosen rommer et helt spekter av "schizofrenier".

Da jeg var psykotisk var alt andre folk merket på meg det at jeg snakket om "uforståelige" ting. Husker (vagt) at jeg sa jeg var lei meg for å ha stjålet personlighetene til de folka, og at jeg håpte straffen ikke ville bli for hard.

Det var ingen som sa at jeg var syk. De bare jattet med.

Alle ord var koder. Det var bilder overalt. Og dette brukte jeg. Så noen ganger snakket jeg nok usammenhengende.

[Gjest Todd]

takk for innkast

hmm, så det er mulig å bli psykotisk av depresjon? eg trudde eigentleg det var kobla til schizofreni, men har lese lite om det og veit lite om det.

eg har gått frå å vera "kun" deprimert, via angst og panikk, til å miste realiteten også - tilsvarandes panikk men utan panikk og uvirkeligare. men det varer eigentleg maksimalt ein dag, vanlegvis bare ein time eller liknandes, med uro etter, eller det tek ei stund for eg blir "meg sjølv" eller får hanka meg inn -her og nå- og stole på det. har eigentleg tenkt at det kun er dissosiasjon, eller derealisering, eller kva det nå heiter. Er livredd det som sagt, fordi det er skremmandes. Men, ettersom eg forstår så er det -kun- det også, og ikkje noko med psykotisk eller noko som kan bli psykotisk. Håper eg. Sjølv om eg generelt sett i det siste er meir redd og skremt av -alt-. Men eg ser at det er irrasjonelt, og slik sett har eg vil kontakten med verden.

Høres rett og slett ut som de er redd for å "miste forstanden". Det er det flere som er. Men dette høres ikke ut som psykose i det hele tatt syns jeg i alle fall. Er du i en psykose så virker tingene du opplever veldig virkelige. Det oppleves ikke som noen drøm i det hele tatt, selv om det nok har mye til felles med drømmer om du ser på hjernetilstanden.

[Gjest D*lilith]

Høres rett og slett ut som de er redd for å "miste forstanden". Det er det flere som er. Men dette høres ikke ut som psykose i det hele tatt syns jeg i alle fall. Er du i en psykose så virker tingene du opplever veldig virkelige. Det oppleves ikke som noen drøm i det hele tatt, selv om det nok har mye til felles med drømmer om du ser på hjernetilstanden.

Da psykologen mente jeg var psykotisk kunne jeg ikke skille mellom drøm og virkelighet,alt...hele livet var en drøm for meg,eller et mareritt rettere sagt.

Visste heller ikke om jeg var død eller levende.

[Gjest Todd]

Da psykologen mente jeg var psykotisk kunne jeg ikke skille mellom drøm og virkelighet,alt...hele livet var en drøm for meg,eller et mareritt rettere sagt.

Visste heller ikke om jeg var død eller levende.

Nei, men de tingene du opplevde føltes vel veldig virkelige?

[Gjest D*lilith]

Nei, men de tingene du opplevde føltes vel veldig virkelige?

Ja det gjorde de.

[Gjest vært der jeg og]

Da psykologen mente jeg var psykotisk kunne jeg ikke skille mellom drøm og virkelighet,alt...hele livet var en drøm for meg,eller et mareritt rettere sagt.

Visste heller ikke om jeg var død eller levende.

Slik opplevde jeg det også da jeg var psykotisk.Trodde jeg var død og kommet til himmelen. Trodde de på sykehuset var gjenfødte mennesker som jeg hadde møtt før, for eksempel gamle klassekamerater, studiekompiser og slikt. Trodde også at jeg var med en i en stor plan for å få virkeligheten og tidsregningen til å starte på nytt. Virkeligheten ble som en science-fiction grøsser. Trodde ikke på ting jeg så på tv, for eksempel om de sa at en person var død så var den egentlig ikke død - det at personen var på tv var et slags tegn på at vedkommende var levende. Mye corny tankegang... Hadde en del religiøse tanker også.

[Gjest D*lilith]

Slik opplevde jeg det også da jeg var psykotisk.Trodde jeg var død og kommet til himmelen. Trodde de på sykehuset var gjenfødte mennesker som jeg hadde møtt før, for eksempel gamle klassekamerater, studiekompiser og slikt. Trodde også at jeg var med en i en stor plan for å få virkeligheten og tidsregningen til å starte på nytt. Virkeligheten ble som en science-fiction grøsser. Trodde ikke på ting jeg så på tv, for eksempel om de sa at en person var død så var den egentlig ikke død - det at personen var på tv var et slags tegn på at vedkommende var levende. Mye corny tankegang... Hadde en del religiøse tanker også.

Ja det er et surr å ha det sånn.

Jeg også hadde mye åndelig på gang,og romvesener var også innblandet,det var de som stod for operasjonene mine.

Går du på medisiner nå?

Jeg sluttet med medisinene,og har ikke blitt psykotisk enda.

[gif]

Ja det gjorde de.

vil ein om ein er psykotisk per definisjon ikkje kunne vite om det sjølv? ..

[Gjest Todd]

vil ein om ein er psykotisk per definisjon ikkje kunne vite om det sjølv? ..

Det kommer litt an på tror jeg. Er det snakk om hallusinasjoner uten vrangforestillinger så tror jeg det forekommer en del. Kommer også an på om du har vært syk før. Første gangen man blir paranoid f.eks. har man ingen sjanse til å vite det selv. Mye av behandlingen av slike lidelser er jo å forklare sykdommen for pasienten. Hvis man har mye kunnskap om sykdommen er det lettere å kjenne igjen ting.

[Gjest D*lilith]

vil ein om ein er psykotisk per definisjon ikkje kunne vite om det sjølv? ..

Jeg visste ikke at jeg var det,trodde jeg var i en åndelig prosess.

Hadde lest så mange bøker og trodde alt som stod der,slukte det rått. Er noen ganger usikker nå også,på om jeg var psykotisk eller om det var en åndelig prosess.

Men åndene og romvesenene har ikke kommet tilbake ; )

[Gjest Todd]

vil ein om ein er psykotisk per definisjon ikkje kunne vite om det sjølv? ..

Jeg jeg var psykotisk så visste jeg det ikke. Men jeg tror det er mulig, om man "bare" har hallusinasjoner uten å ha vrangforestilliger eller være paranoid.

Er man "full blown" paranoid har man ikke sykdomsinnsikt uansett hvor mye terapi man har hatt.