Gjest Mista det meste Skrevet 4. september 2008 Skrevet 4. september 2008 Jeg anmeldte en nær slektning for seksuelle overgrep mot meg som barn.Han har innrømmet alt i avhør.Likevel har jeg mistet min familie.Dem valgte hans side.Jeg har ikke lenger søsken.Ikke tantebarn.Ikke søskenbarn.Ikke besteforeldre. Det føles så tomt og jeg strever med å finne en mening med det meste.Har gått hos psykolog, men fikk beskjed om at jeg var ferdigbehandlet.Jeg hadde jo fått snakket og bearbeidet det med hva som skjedde.Men hva med det som er NÅ ? 0 Siter
Gjest Valnøtt Skrevet 4. september 2008 Skrevet 4. september 2008 Da finner du noen andre å være glad i isteden, og innser at det ikke er du som holdes utenfor det fine fellesskapet i din familie - det er de som fremdeles sitter fast i en suppe av felles dna. Er masse hyggelige mennesker der ute - jeg har ikke kontakt med slekten min med unntak av min far jeg heller. Men er ikke ensom likevel. Jeg har venner jeg er like glad i og stoler like mye på som jeg ville gjort med en velfungerende søsken. Gratulerer med at du har kommet deg ut i live og i ett stykke. Stor klem! 0 Siter
Gjest winstragames Skrevet 4. september 2008 Skrevet 4. september 2008 Du er kanskje ikke etablert ennå, men etterhvert finner du noen å stifte familie med Da har du din egen familie Drit i de andre, blod er tykkere enn vann og de kan ikke være helt gode som tok side med en som misbrukte deg! Kanskje du burde tatt det opp med noen av dem, fortelle saken fra din side. 0 Siter
Gjest Mista det meste Skrevet 4. september 2008 Skrevet 4. september 2008 Du er kanskje ikke etablert ennå, men etterhvert finner du noen å stifte familie med Da har du din egen familie Drit i de andre, blod er tykkere enn vann og de kan ikke være helt gode som tok side med en som misbrukte deg! Kanskje du burde tatt det opp med noen av dem, fortelle saken fra din side. Det er sårt med søsken.Jeg går tur forbi huset hennes, uten å kunne gå innom. Hun bor 500 meter fra meg.Jeg vet det finnes andre der ute, men akkurat nå ser jeg dem ikke.... 0 Siter
Gjest sasasadada Skrevet 4. september 2008 Skrevet 4. september 2008 Han har innrømmet alt og de tar hans parti? For en familie!!! Det er fristende å si at du skal være glad du er kvitt hele suppegjengen, men jeg forstår din sorg over at familien er borte for deg. Du å være ufattelig sterk som har gått igjennom denne prosessen helt alene. Det står det respekt av! Jeg håper virkelig du treffer noen vettuge mennensker på din videre vei som kan gi deg kjærlighet, trygghet og støtte. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.