Å ta på seg andres problemer..

[Gjest dårlig samvittighet konstant]

Jeg har et stort problem med dårlige samvittighet.

Føler jeg må hjelpe alle hele tiden, spesielt den nærmeste familen. Jeg sliter

meg jo ut på det, men om jeg ikke gjør det får jeg dårlig samvittighet. Nå føler jeg

at jeg ikke rekker å hjelpe godt nok så jeg får dårlig samvittighet uansett.

Noen som har noen tips mot dette eller har det på samme måte?

[Lærke]

Kjenner meg så alt for godt igjen og har ingen løsning på "problemet". Om det er samvittigheten som driver oss er jeg heller ikke så sikker på.

Jeg er i ferd med å gi opp, dvs jeg bare venter på en stor smell. Faren med å ikke være tydelig på sin begrensning overfor andre (og seg selv) er vel akkurat det at man til slutt blir utbrent,bokstavelig talt.

Har du tenkt noe på hvorfor du ikke klarer å se din egen begrensning?

Jeg er oppdratt til å være pliktoppfyllende, snill og blid, da ville det gå meg godt i livet, hm....

Jeg tenker likevel, til tross for oppdragelse, at man etterhvert forstår hva som er til ens eget beste. Jeg er 40+ og har enda ikke "sett" det.

Ønsker deg lykke til med å ta vare på deg selv!

[Gjest Kjenner den]

Hadde det sånn for noen år siden,hjalp andre og ble helt utslitt og tappet selv,andre kom alltid først.

Men så ble jeg veldig syk selv,og da var ingen der for meg,så jeg lovet meg selv at heretter får de klare seg selv.

Bryr meg om dem fremdeles,men alle kommer ikke til meg hele tiden med problemene sine...jo til en viss grad,men ikke slik som før.

[Gjest den sorte duen]

kjenner meg igjen:( legen min har sagt at det beste jeg kan gjøre oppi det hele,i tillegg til å vise generell omsorg for mine nærmeste,er å ta vare på meg selv.ikke utslette meg selv fordi jeg tror det er best for andre.

selv lever jeg alene,og trives med det,men merker jeg får dårlig samvittighet fordi jeg har det så mye lettere enn f.eks min søster som er alenemor for to små.minner meg selv på at vi har valgt ulike liv.jeg er en god tante,og en god søster,men må også få sette grenser og verne om mitt eget.ikke være familiens hobbypsykolog som aldri "har lov" til å ta fri

det siste var kanskje ikke helt det du mente.men men...

[Bookworm]

Sånn har jeg også hatt det, måtte være den som sørget for at alle var glade og fikk den hjelpen (jeg trodde) de trengte... Hadde konstant dårlig samvittighet for det jeg ikke gjorde. Til slutt ble jeg syk, og måtte sette foten ned enten jeg ville det eller ikke - og vet du; det var ikke ett eneste av min omgangskrets som ble sure for det, gitt:-) Vi skaper altfor ofte vår egen dårlige samvittighet, og ekstremt få tenker over at man er nødt til å ta vare på seg selv også:-)

[Gjest dårlig samvittighet konstant]

Tusen tak for alle svar:)Setter jeg stor pris på.

Tror grunnen til at jeg tar på meg andre sine problemer er at jeg lider av GAD.

Jeg tror at om de rundt meg ikke har det bra, så kommer de til å bli syke etc.

Slik at om de blir syke er det på en måte mitt ansvar at jeg ikke har gjort noe..

Høres sprøtt ut når jeg skriver det ned ,men er nok der problemet ligger.

[Gjest Valnøtt]

Alle har lov til å kreve å ha tid og overskudd nok i sitt eget liv til å ha det bra - selvom noen rundt har problemer.

Det er ikke slik at man skal fikse andres problemer hele tiden. Og tro du meg - jeg har forsøkt å fikse myyyye opp gjennom årene. Etterhvert har jeg blitt mer tilbakeholden. Det hjalp å se hvor lite andre stiller opp tilbake når det er en selv som trenger hjelp, så sånn sett var skilsmisseprossessen min kjempefin. Mange som ikke nølte med å be om hjelp til alle døgnets tider ville ikke "blandes opp i noe" eller "risikere å få min voldelige eks på døra si".

Så da overlot de fleste meg til min egen skjebne, og i dag er jeg dermed fri fra andres problemer. Samt at mine løser seg - jeg har jo erfaring med problemløsning ;-)

[Gjest Wita]

Jeg har det slik til en viss grad.

[Skyer]

Jeg har det også sånn som deg, i den grad at jeg også kan våkne om morgenen med dårlig samvittighet uten å vite hva det skyldes.... fryktelig slitsomt

Det som hjelper meg er å forsøke skille mellom følelsen av dårlig samvittighet og fornuften...alså prøve å tenke objektivt på om jeg har grunn for å føle det sånn egentlig. Det har jeg som regel ikke, og da handler det om ikke å fokusere på følelsen lenger...flytte forkuset til noe annet.

En annen ting er å prøve å tenke at du skal være litt snill mot seg selv..det er jo du som skaper denne følelsen. Tenk at du har ikke fortjent å gå rundt med en sånn følelse til stadighet...Bestem deg for at du vil være glad og fornøyd med deg selv...:-)

Det er ikke så enkelt , men det virker litt etterhvert..