Barn og sjalusi

[Gjest En frustrert mor]

Min 5 år gamle sønn blir veldig sjalu av både sin eldre bror og andre som får oppmerksomhet av meg. De siste ukene har han brukt utrykket" du er mer glad i broren min enn meg" gjentatte ganger. Dette skjer ofte når han har gjort noe galt og får kjeft. I den situasjonen har jeg snakket rolig til han og fortalt at du vet det ikke er sant og at jeg er veldig glad i dere begge to.Jeg merker at han gjør dette for å gi meg dårlig samvittighet slik at jeg skal se bort i fra det han har gjort. Jeg synes det er svæt ubehagelig å høre noe slikt fra sønnen min. Jeg viser dem begge ofte at jeg er glad i dem og gir dem begge mye ros for det de gjør bra . Han er ellers veldig aktiv og utadvendt søt gutt som får mye oppmerksomhet fra andre voksne rundt seg også. Han er ellers veldig normal,er glad i kroppskontakt og får\gir mye kos og klem. Jeg lurer på hvorfor gjør han det og hvorda skal jeg håndtere det?

[Lillemus]

Han gjør det nettopp fordi han utmerket godt vet at da får han litt ekstra oppmerksomhet fra deg. ) Unger spiller på alle de strenger de kan for å få det som de vil.

[laban]

Begge mine (som det er 8 1/2 år mellom) hevder iblant at jeg bare bryr meg om den andre.

Det tar jeg med knusende ro og tolker det som at jeg klarer å balansere oppmerksomheten mellom dem ganske bra.

En 5-åring vet ikke alltid sitt eget beste. Det er ditt ansvar å sette grenser, selv når det er upopulært.

[frosken]

De fleste barn påstår dette fra tid til annen. Noen ganger utelukkende for å forsøke å manipulere, andre ganger fordi de føler det slik der og da. Synes ikke det er noe mer dramatisk med slike utsagn enn alle andre ting de kan få seg til å si. Greit å minne på at du selvfølgelig er glade i dem begge to, men så ikke gjøre noe mer ut av det.

[Gjest Valnøtt]

Du skal si at han skal slutte å snakke tull, du er like glad i begge, men akkurat nå er du mer sinna på ham enn på den andre. Og deretter gjennoomføre grensen du driver med. Han sier det fordi han vet det virker vettu :-)

[Skyer]

Han gjør det fordi han vet at det virker.....han får fokuset vekk fra det opprinnelige problemet. Barn er usedvanlig gode til å fange opp foreldrenes svake punkter. Han vet nok godt at du er glad i han...så du kan trygt fortsette grensesettingen :-)

[PieLill]

Et helt vanlig utsagn. Jo mer det virker, jo mer bruker barna det.

Aller først må du slutte å reagere følelsesmessig på dette. Det kan du oppnå ved å oversette det barnet sier til hva det virkelig er. Når barnet drar fram en variant av du-er-ikke-glad-i-meg-kortet hører du. "Jeg er i ferd med å tape denne konflikten, og derfor drar jeg fram mitt siste desperate trumfkort." Eller: "Jeg hater det når mamma har rett og hun står på sitt!" Eller ganske enkelt: "På tide med en avledningsmanøver!"

At barnet sier noe slikt kan like godt, ofte mer sannsynlig, bety at du gjør noe veldig riktig enn noe veldig galt. Kommer ikke dette i situasjoner der du er vanskelig manipulerbar, setter absolutte grenser eller barnet må ta rettferdig, men ubehagelig ansvar for sine handlinger? Du-er-ikke-glad-i-meg-kortet kan faktisk ofte ansees som et kompliment.

;-)

Avhengig av saklighetsnivå kan slike utsagn rett og slett ignoreres fullstendig. Man kan også kort si at det ikke har noe med saken og gjøre, og raskt vende tilbake til sakens kjerne. Og man lar seg ikke affektere mer av det enn en flue man vifter bort i forbifarten.

Man kan si at det der vet du er bare tull. Eller man kan gå til essensen i det barnet forsøker å gjøre og si at det er uaktuelt og snakke seg bort fra dette. (Det konflikten / irettesettelsen opprinnelig handlet om.)

Hva man enn sier eller gjør må man ikke gjøre seg skyldig til å bevise noe som helst for barnet. Det er et udiskutabelt fakta at man er glad i barnet. Man argumenterer ikke, bare konstaterer. Og i den nåværende sammenhengen er altså glad-i-temaet uinteressant og irellevant.

Om det dreier seg om at barnet er missunnelig pga noe et annet søsken har fått/får gjøre, kan man minne barnet om hva h*n selv har fått som de(n) andre ikke fikk. Mange barn vil da få orden i regnskapet sitt igjen.

Så er det jo ting man kan gjøre og ikke gjøre for at det enkelte barn skal føle seg sett, verdsatt og elsket. Men det er en helt annen historie.

mvh