neelie Skrevet 6. september 2008 Skrevet 6. september 2008 Når man mister noen, den eneste man ser refleksjonen av livet i. Hvordan går man videre når de forsvinner og tar livet med seg? "Hvorfor skjer det med meg?" Går man bare videre? Jeg tror jeg viste at hun skulle slutte lenge før hun sluttet.. jeg følte det liksom. Noe var ikke riktig, eller jeg merket at hun prøvde få litt avstand på en måte. At hun ville at andre skulle ta over hvor hun sluttet. DPS'et. Men det gjorde så vondt og miste henne... det gjør fortsatt vondt... Det var som om hun døde tror jeg.. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 6. september 2008 Skrevet 6. september 2008 Følte det på samme måte da min psykolog sluttet og flyttet,at hun døde for meg og det var jo en sorg. Men det blir bedre etterhvert : ) 0 Siter
rose23 Skrevet 6. september 2008 Skrevet 6. september 2008 Det er ikke sunt å være så avhengig av folk.... Men jeg vet hva du snakker om. En blir glad i mennesker som bryr seg. Du må spørre deg seelv hvorfor du vil fortsette å ha kontakt med henne. Visst det er fordi du er ensom, og hun fungerer som en "venninne" bør du glemme henne. Visst hun har gitt deg mye konstruktiv hjelp som det vil ta tid å opparbeide igjen med andre, hadde jeg luftet ideen. Jeg selv har fulgt med på lasset både når psykologen og fastlegen min har nyttet arbeidsplass. Legen min har permisjon for å spesialisere seg, og psykologen er under videreutdannelse... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.