10-åring... med sykdomsangst...

[Gjest NN i kveld...]

Hva gjør en når 10-åringen går rundt og er redd for at h*n skal være alvorlig syk, og kanskje dø. H*n har vært småkvalm og forskjølet en ukes tid, men har god allmenntilstand og ingen grunn overhodet til å mistenke noen sykdom.

Tør ikke å være uten sine foreldre, og nekter å gå på skolen alene... Har avtalt møte med læreren...

Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg føler meg helt maktesløs - jeg kan forklare og forklare realitetene, men likeved er h*n redd. Huff, dette er virkelig vanskelig, jeg er fortvilet og trenger hjelp.

[Gjest Geir]

''''Hva i all verden skal jeg gjøre?''''

Da bestiller du time hos legen i morra, slik at legen kan ta de prøver og undersøkelser som er nødvendig for at 10 åring skal slå seg til ro med at h*n er frisk.

[Gjest NN i kveld...]

Kan du ikke snakke med PP-tjenesten på skolen da?

Joda, jeg kan det, og har planer om å gjøre det. Det er første skoledagen igjen i morgen, så jeg har tenkt å se an hvordan det går, så får vi ta det derfra.

Takk for svar:-)

[Gjest NN i kveld...]

''''Hva i all verden skal jeg gjøre?''''

Da bestiller du time hos legen i morra, slik at legen kan ta de prøver og undersøkelser som er nødvendig for at 10 åring skal slå seg til ro med at h*n er frisk.

Takk for svar.

Har tenkt nettopp den tanken, og har planer om å gjøre dette nå... Tenkte bare å høre om noen hadde lignende erfaringen:-)

[Gjest NN i kveld...]

Dette er et barn som også i utgangspunktet er veldig engstlig, og vi har hatt noen runder på forskjellig reddhet av ymse slag...

Råd og tips?

[Gjest NN i kveld...]

Lykke til. =)

Tusen takk...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis dette er en forsterking av en generell engstelighet, vil jeg sterkt anbefale BUP. Det er de som kan psykiatri hos barn. Tidlig engstelighet blir gjerne livslang om en ikke gjør noe med det.

Er det derimot noe som er helt nytt og først har vist seg i forbindelse med denne sykdomsepisoden, vil kanskje en god legeundersøkelse være nok til å berolige han.

Har noen i slekten eller i slekten til bestevenner fått en alvorlig sykdom/dødd i den senere tid?

[Gjest NN i kveld...]

Hvis dette er en forsterking av en generell engstelighet, vil jeg sterkt anbefale BUP. Det er de som kan psykiatri hos barn. Tidlig engstelighet blir gjerne livslang om en ikke gjør noe med det.

Er det derimot noe som er helt nytt og først har vist seg i forbindelse med denne sykdomsepisoden, vil kanskje en god legeundersøkelse være nok til å berolige han.

Har noen i slekten eller i slekten til bestevenner fått en alvorlig sykdom/dødd i den senere tid?

''Har noen i slekten eller i slekten til bestevenner fått en alvorlig sykdom/dødd i den senere tid?''

Nei ikke av sykdom. En venninne av meg døde i vinter, men det skyldtes en ulykke. Ingen alvorlig sykdom i nær familie eller omgangskrets.

Er nok et generelt engslig barn, så jeg har nok tenkt tanken om å få profesjonell hjelp for dette. Ikke minst pga at jeg selv var et engstlig barn, og sliter fortsatt til dels med dette.

Takk for tilbakemelding:-)

[Onsdag1365380628]

Min datter hadde også en slik periode da hun var rundt ti år.

Var opptatt av sykdommer og lidelser på en "voksen" måte, og stadig vondt her og der.

Hun redd smitte og basiller av ymse slag, og da fugleinfluensaen dukket opp gråt hun hver gang vi hørte om et nytt tilfelle i nyhetene. Hun var overbevist om at hun var den neste som kom til å bli rammet.

Vi var også i syden og i den forbindelse snakket vi litt med ungene om nødvendigheten av god hygiene og hva man spiser og ikke spiser. Resultatet var at vi knapt fikk i henne noe som helst på to uker, og gjett om hun var glad og lettet over å komme hjem til mer avslappede forhold.

Vi foretok oss ikke noe spesielt i forhold til dette, og idag er hun 16 og har et normalt forhold til dette.

Selv tenker jeg at vi som voksne må tenke oss litt om når vi prater om sykdom og andre "vondter". Hvis barnet opplever at noen hjemme er syk og engstelig for helsen har dette stor smitteeffekt.

Jeg husker en reklamegreie en gang som gikk på at hver fjerde nordmann kom til å få kreft. Jeg greide ikke å få det ut av hodet på en lang stund...det var jo nesten som å skrive at vi i vår familie ville oppleve 1,5 tilfeller. Og hvem??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Min datter hadde også en slik periode da hun var rundt ti år.

Var opptatt av sykdommer og lidelser på en "voksen" måte, og stadig vondt her og der.

Hun redd smitte og basiller av ymse slag, og da fugleinfluensaen dukket opp gråt hun hver gang vi hørte om et nytt tilfelle i nyhetene. Hun var overbevist om at hun var den neste som kom til å bli rammet.

Vi var også i syden og i den forbindelse snakket vi litt med ungene om nødvendigheten av god hygiene og hva man spiser og ikke spiser. Resultatet var at vi knapt fikk i henne noe som helst på to uker, og gjett om hun var glad og lettet over å komme hjem til mer avslappede forhold.

Vi foretok oss ikke noe spesielt i forhold til dette, og idag er hun 16 og har et normalt forhold til dette.

Selv tenker jeg at vi som voksne må tenke oss litt om når vi prater om sykdom og andre "vondter". Hvis barnet opplever at noen hjemme er syk og engstelig for helsen har dette stor smitteeffekt.

Jeg husker en reklamegreie en gang som gikk på at hver fjerde nordmann kom til å få kreft. Jeg greide ikke å få det ut av hodet på en lang stund...det var jo nesten som å skrive at vi i vår familie ville oppleve 1,5 tilfeller. Og hvem??

"Selv tenker jeg at vi som voksne må tenke oss litt om når vi prater om sykdom og andre "vondter"."

Husk det alle sammen!!!

[Bookworm]

"Selv tenker jeg at vi som voksne må tenke oss litt om når vi prater om sykdom og andre "vondter"."

Husk det alle sammen!!!

Ja, det er en kjempeviktig påminnelse...

[Gjest NN i kveld...]

Min datter hadde også en slik periode da hun var rundt ti år.

Var opptatt av sykdommer og lidelser på en "voksen" måte, og stadig vondt her og der.

Hun redd smitte og basiller av ymse slag, og da fugleinfluensaen dukket opp gråt hun hver gang vi hørte om et nytt tilfelle i nyhetene. Hun var overbevist om at hun var den neste som kom til å bli rammet.

Vi var også i syden og i den forbindelse snakket vi litt med ungene om nødvendigheten av god hygiene og hva man spiser og ikke spiser. Resultatet var at vi knapt fikk i henne noe som helst på to uker, og gjett om hun var glad og lettet over å komme hjem til mer avslappede forhold.

Vi foretok oss ikke noe spesielt i forhold til dette, og idag er hun 16 og har et normalt forhold til dette.

Selv tenker jeg at vi som voksne må tenke oss litt om når vi prater om sykdom og andre "vondter". Hvis barnet opplever at noen hjemme er syk og engstelig for helsen har dette stor smitteeffekt.

Jeg husker en reklamegreie en gang som gikk på at hver fjerde nordmann kom til å få kreft. Jeg greide ikke å få det ut av hodet på en lang stund...det var jo nesten som å skrive at vi i vår familie ville oppleve 1,5 tilfeller. Og hvem??

Godt å høre din historie, siden dette gikk bra. Jeg blir litt lettet nå, selv om jeg ikke lener meg tilbake og bare venter på at det går over.

Og det du sier om at vi voksne skal være litt forsiktige, er veldig riktig. Det var som nok utløste det veldig denne gangen, da pappaen skulle være "snill" og forklare henne hvilke sykdommer det ikke kunne være, siden h*n ikke var sykere... Ikke sikkert h*n fikk med seg alle "ikkene", og bare hørte om sykdommene...

Tusen takk for tilbakemelding...