Barn med adferdsvansker og oppvekstmiljø

[Gjest J31!]

Dette gjelder jenta mi på 9 år med adferdsvansker. Hun er dominerende og spennigssøkende. Hun takler ikke stress, som hun viser med utagering (sinne og ulydighet). Hun er også sjenert, og sliter endel sosialt. Men ellers er hun en herlig jente, som er både blid og snill, samt veldig intelligent.

Hvor stor er sjansen for at hun skal utvikle seg i en negativ og skjev retning ved å bo i en storby i forhold til det å bo på landet? Hvor er det tryggest for et barn med slike adferdsvansker å bo? Er ikke fristelsene større ved å bo i en storby?

(Selv vokste jeg opp på landet, så jeg vet ikke).

Jeg spør fordi jeg vil flytte (mange mil) tilbake til storbyen (ikke midt i sentrum) som jeg trives i og har mitt positive nettverk. Der vil jeg trolig få det mye bedre ift min psykiske helse, og sjansene for at jeg vil bli selstendig er også mye større der. Samtidg som vi også kan starte på nytt etter vanskelige år. Her jeg bor nå, trives jeg ikke særlig godt, pga et depressivt miljø.

Men datteren min og hennes utvikling er viktigere for meg. Samtidig vet jeg at barn har det bra, når foreldre har det bra.

Jeg har lenge tenkt og reflektert frem og tilbake, veid for og imot, men står fast. Derfor håper jeg på noen kloke innspill...

[Gjest Wita]

Hva sier barna dine til å flytte? Mister de all kontakt med far? Ønsker de kontakt med far?

At dere vil få et postivt nettverk rundt dere og at du som mor til barna vil få det bedre, må ha mye og si for hvordan barna har det også.

[Gjest J31!]

Hva sier barna dine til å flytte? Mister de all kontakt med far? Ønsker de kontakt med far?

At dere vil få et postivt nettverk rundt dere og at du som mor til barna vil få det bedre, må ha mye og si for hvordan barna har det også.

Tusen takk for innspill. Dette er vanskelig..

Hadde det ikke vært for min datters adferdsvansker, som er mer omfattende enn jeg klarer å beskrive, hadde avgjørelsen vært grei :-). Det er kun det som hindrer meg i å flytte.

Har snakket med bup om det også, men fikk ikke noen råd - fordi hun synes jeg reflekterer veldig godt.. men jeg kan som et eks nevne at familien min (som bor her), er depressiv, og dem røyker inne (les: damper!) og det oser røyk; til det sa hun: det var jo slik før i tiden... og mannen hennes røyker han også...

Så jeg blir i tvil. Ingen som kan hjelpe meg med dette.

Jeg hører at sjansen for at datteren min skal "skli ut" er større ved å bo i en storby.

Nå går hun på en liten skole, som hun trives veldig godt på. Der har hun fått gode venner, pluss at det er roligere rundt henne. At dette har en innvirkning på hennes adferdsproblemer, er jeg ikke i tvil om. Hun har gått på en stor skole, men det gikk ikke så bra - både ift sine adferdsvansker og det sosiale. Om vi flytter, må hun gå på en stor skole.

Hjelp..

[frosken]

Som hjelp i det å ta et valg, går det an å be om en samtale med enten rektor eller en annen person på den skolen det er aktuelt å la henne begynne på. Forklar situasjonen nøye, så vil kanskje skolen kunne gi deg ganske detaljert informasjon om hvordan klasse- og skolemiljøet hun evt. skal flytte inn i er. Også ppt kan evt. være med på å forsøke å finne ut noe om hvor godt tilbud de evt. vil kunne klare å gi henne på den nye skolen.

Det er neppe hvorvidt man bor i byen eller på landet som avgjør, men mer kvaliteten på det miljøet man er i til daglig.

Forøvrig er det et moment mot flytting at hun nå er i positiv utvikling og allerede har blitt flyttet en gang.

[Gjest spinnville bråkebøtte]

Tusen takk for innspill. Dette er vanskelig..

Hadde det ikke vært for min datters adferdsvansker, som er mer omfattende enn jeg klarer å beskrive, hadde avgjørelsen vært grei :-). Det er kun det som hindrer meg i å flytte.

Har snakket med bup om det også, men fikk ikke noen råd - fordi hun synes jeg reflekterer veldig godt.. men jeg kan som et eks nevne at familien min (som bor her), er depressiv, og dem røyker inne (les: damper!) og det oser røyk; til det sa hun: det var jo slik før i tiden... og mannen hennes røyker han også...

Så jeg blir i tvil. Ingen som kan hjelpe meg med dette.

Jeg hører at sjansen for at datteren min skal "skli ut" er større ved å bo i en storby.

Nå går hun på en liten skole, som hun trives veldig godt på. Der har hun fått gode venner, pluss at det er roligere rundt henne. At dette har en innvirkning på hennes adferdsproblemer, er jeg ikke i tvil om. Hun har gått på en stor skole, men det gikk ikke så bra - både ift sine adferdsvansker og det sosiale. Om vi flytter, må hun gå på en stor skole.

Hjelp..

Er det i ditt hus de røyker inne? Da er det vel du som må sette ned beina. Ikke et eneste menneske kommer røykende inn i mitt hus, da går de på "hodet" ut igjen.

Sier en tidligere røykende

[Gjest J31!]

Som hjelp i det å ta et valg, går det an å be om en samtale med enten rektor eller en annen person på den skolen det er aktuelt å la henne begynne på. Forklar situasjonen nøye, så vil kanskje skolen kunne gi deg ganske detaljert informasjon om hvordan klasse- og skolemiljøet hun evt. skal flytte inn i er. Også ppt kan evt. være med på å forsøke å finne ut noe om hvor godt tilbud de evt. vil kunne klare å gi henne på den nye skolen.

Det er neppe hvorvidt man bor i byen eller på landet som avgjør, men mer kvaliteten på det miljøet man er i til daglig.

Forøvrig er det et moment mot flytting at hun nå er i positiv utvikling og allerede har blitt flyttet en gang.

''Forøvrig er det et moment mot flytting at hun nå er i positiv utvikling og allerede har blitt flyttet en gang.''

Nettopp!

Og det er det som hindrer meg... Derfor ser jeg det sånn, at jeg må velge det og hennes helse og fremtid, fremfor min egen helse/bedring og trivsel..

Jeg tenker at det viktigste er at barna og hun har det bra, så får jeg heller gjøre det beste utav det, prøve så godt jeg kan å trives (men jeg har prøvd på det i noen år nå) og heller jobbe for å ikke vise det for barna..

Ikke lett.. men tusen takk for innspill.

[Gjest J31!]

Er det i ditt hus de røyker inne? Da er det vel du som må sette ned beina. Ikke et eneste menneske kommer røykende inn i mitt hus, da går de på "hodet" ut igjen.

Sier en tidligere røykende

Neida, ikke i mitt hus ;-) - men familien min..

Hos meg er det ikke aktuelt - både mtp lukt og helse.

[avidi]

Jeg vil tro det beste for datteren din er at dere blir boende der dere er nå. Du skriver at hun nå er roligere og at det går bedre på skolen, det er jo viktige poeng å ta med i vurderingen. Stabilitet er veldig viktig for barn som sliter og en ny flytting tror jeg vil ødelegge det dere nå har klart å bygge opp.

Skjønner at du vil tilbake til byen, men var jeg deg ville jeg prøvd å vente for å se an utviklingen til dattern din.

[frosken]

''Forøvrig er det et moment mot flytting at hun nå er i positiv utvikling og allerede har blitt flyttet en gang.''

Nettopp!

Og det er det som hindrer meg... Derfor ser jeg det sånn, at jeg må velge det og hennes helse og fremtid, fremfor min egen helse/bedring og trivsel..

Jeg tenker at det viktigste er at barna og hun har det bra, så får jeg heller gjøre det beste utav det, prøve så godt jeg kan å trives (men jeg har prøvd på det i noen år nå) og heller jobbe for å ikke vise det for barna..

Ikke lett.. men tusen takk for innspill.

Det er fortsatt nødvendig å forsøke å gjøre en helhetsvurdering, og det innebærer å tenke gjennom hva som vil være bra for dere alle tre.

Hva med å bruke dette året til å bestemme seg, tilbringe ferier der dere evt. skal flytte, samt snakke med både skole og hjelpeapparat på stedet for å få bedre grunnlag å gjøre vurderingen på.

[Gjest Wita]

Tusen takk for innspill. Dette er vanskelig..

Hadde det ikke vært for min datters adferdsvansker, som er mer omfattende enn jeg klarer å beskrive, hadde avgjørelsen vært grei :-). Det er kun det som hindrer meg i å flytte.

Har snakket med bup om det også, men fikk ikke noen råd - fordi hun synes jeg reflekterer veldig godt.. men jeg kan som et eks nevne at familien min (som bor her), er depressiv, og dem røyker inne (les: damper!) og det oser røyk; til det sa hun: det var jo slik før i tiden... og mannen hennes røyker han også...

Så jeg blir i tvil. Ingen som kan hjelpe meg med dette.

Jeg hører at sjansen for at datteren min skal "skli ut" er større ved å bo i en storby.

Nå går hun på en liten skole, som hun trives veldig godt på. Der har hun fått gode venner, pluss at det er roligere rundt henne. At dette har en innvirkning på hennes adferdsproblemer, er jeg ikke i tvil om. Hun har gått på en stor skole, men det gikk ikke så bra - både ift sine adferdsvansker og det sosiale. Om vi flytter, må hun gå på en stor skole.

Hjelp..

Huff , dette blir ingen enkel avgjørelse. Det skjønner jeg godt.

Jeg vet ikke om jeg tør og råde hverken til det ene eller andre her.

Vi bor jo i en storby selv og de fleste greier seg fint. Byen er oppdelt i bydeler og her vi bor bor, blir det som et eget lite samfunn. Nesten slik jeg er oppvokst selv.

Men jeg vet ikke helt når det gjeder datteren din. Det er kort vei til sentrum fra alle steder og jeg tør ikke si noe om hvordan din datter vil utvikle seg. Miljøet rundt har mye og si og jeg ville nok ikke ha bosatt meg i det de verste strøkene og da kommer det jo litt an på din økonomi hvor dere har råd til å bosette dere også.

Nei, dette er ikke lett. Jeg tør ikke svare på hva dere bør gjøre dessverre.

[laban]

Jeg ville ikke flyttet med det første. Det blir i overkant mange forandringer i løpet av relativt kort tid, og hun har en positiv utvikling i sitt eget miljø nå.

Sett det på vent for en stund. Det kan hende det er en grei øvelse for deg også, å ta et skritt om gangen. Det kan komme anledninger senere som passer bedre for barna.

Forøvrig er det store forskjeller innenfor en storby, med hensyn til skolestørrelser, nærmiljø og i det hele tatt alt.

[mariaflyfly]

Jeg ville ikke flyttet med det første. Det blir i overkant mange forandringer i løpet av relativt kort tid, og hun har en positiv utvikling i sitt eget miljø nå.

Sett det på vent for en stund. Det kan hende det er en grei øvelse for deg også, å ta et skritt om gangen. Det kan komme anledninger senere som passer bedre for barna.

Forøvrig er det store forskjeller innenfor en storby, med hensyn til skolestørrelser, nærmiljø og i det hele tatt alt.

''Forøvrig er det store forskjeller innenfor en storby, med hensyn til skolestørrelser, nærmiljø og i det hele tatt alt.

''

Enig. I tillegg til at jeg tror det er store forskjeller fra Oslo som storby til andre "storbyer", som jeg mener egentlig ikke er noen storby.

[Gjest J31!]

''Forøvrig er det store forskjeller innenfor en storby, med hensyn til skolestørrelser, nærmiljø og i det hele tatt alt.

''

Enig. I tillegg til at jeg tror det er store forskjeller fra Oslo som storby til andre "storbyer", som jeg mener egentlig ikke er noen storby.

Det gjelder ikke Oslo nei.. sånn sett er det, som du skriver, ikke noen storby.. men det er en av Norges største byer da..

[Gjest spinnville bråkebøtte]

Det gjelder ikke Oslo nei.. sånn sett er det, som du skriver, ikke noen storby.. men det er en av Norges største byer da..

Du trenger vel ikke bo midt i byen? Selv er jeg tilhenger av at barn skal ha mest mulig natur rundt seg, kanskje fordi jeg selv får "klaus" hvis jeg er i store byer for lenge.

Motsatt så tror jeg faktisk barn har ganske godt av å gå på litt større skoler. Blir mye lettere å komme ut i verden da, enn hvis du bor i et lukket miljø med 20 stykker på skolen. Problemer og gleder tror jeg kommer uansett hvor du måtte bo.

[Gjest J31!]

Det er fortsatt nødvendig å forsøke å gjøre en helhetsvurdering, og det innebærer å tenke gjennom hva som vil være bra for dere alle tre.

Hva med å bruke dette året til å bestemme seg, tilbringe ferier der dere evt. skal flytte, samt snakke med både skole og hjelpeapparat på stedet for å få bedre grunnlag å gjøre vurderingen på.

''Det er fortsatt nødvendig å forsøke å gjøre en helhetsvurdering, og det innebærer å tenke gjennom hva som vil være bra for dere alle tre. ''

Hva sønnen min og meg gjelder - er det ingen tvil.. Vi har lenge hatt et stort ønske om å flytte tilbake. Det er der vi blomstrer.

[Gjest Wita]

''Det er fortsatt nødvendig å forsøke å gjøre en helhetsvurdering, og det innebærer å tenke gjennom hva som vil være bra for dere alle tre. ''

Hva sønnen min og meg gjelder - er det ingen tvil.. Vi har lenge hatt et stort ønske om å flytte tilbake. Det er der vi blomstrer.

"Det er der vi blomstrer"

Jeg _tror_ dette taler mest for at dere bør flytte.

[mariaflyfly]

''Forøvrig er det store forskjeller innenfor en storby, med hensyn til skolestørrelser, nærmiljø og i det hele tatt alt.

''

Enig. I tillegg til at jeg tror det er store forskjeller fra Oslo som storby til andre "storbyer", som jeg mener egentlig ikke er noen storby.

Nå var dette bare noe jeg mente da, og ikke en sannhet. Jeg bor sjøl i Oslo, og har en kjæreste i Norges tredje største by - og i - mine - øyne er ikke dette en storby.

Det er nok som Laban sier, at man finner litt av hvert uansett hvor man bor. Jeg tror nok at "fristelsene" er lettere tilgjengelige i Oslo enn i andre byer, og at man kanskje har litt mer oversikt når forholdene er mindre.

Da jeg kasta ut eksen min for 2,5 sida, så jeg ikke for meg at jeg skulle bo i huset her, og jeg var helt kvalm med tanken. Likevel var jeg fast bestemt på å ikke ta noen raske avgjørelser på hvor jeg skulle bo, men gi meg selv ett år å bo her for å bestemme meg. I løpet av det året ble det helt klart for meg at dette var det beste både for meg og barna, slik at jeg har blitt boende siden. Jeg synes det er stor grunn til å gi seg selv en tidslimit på denne måten, og ikke ta noen rask beslutning nå. Kanskje du ser ting annerledes om 6 mnd? Eller ett år? Og så er det jo en helhetsvurdering som til syvende og sist må avgjøre hva som er best.

[mariaflyfly]

Det gjelder ikke Oslo nei.. sånn sett er det, som du skriver, ikke noen storby.. men det er en av Norges største byer da..

Æsj, nå skreiv jeg et langt svar til deg, og det havna feil - som svar under mitt eget innlegg. Ta en titt på det.

[Gjest J31!]

Avgjørelsen skal jeg ta ene og alene. Det er faktisk en god følelse at det er kun jeg som skal ta den også (fordi jeg bl.a har blitt sterkere:-).

Men ulike råd og innspill hjelper meg med å reflektere, da jeg er ganske så fastlåst hva dette gjelder..

Ikke vil jeg bruke tiden jeg har hos min behandler på dette heller, så hjertelig takk for hjelpen.

[Gjest J31!]

Nå var dette bare noe jeg mente da, og ikke en sannhet. Jeg bor sjøl i Oslo, og har en kjæreste i Norges tredje største by - og i - mine - øyne er ikke dette en storby.

Det er nok som Laban sier, at man finner litt av hvert uansett hvor man bor. Jeg tror nok at "fristelsene" er lettere tilgjengelige i Oslo enn i andre byer, og at man kanskje har litt mer oversikt når forholdene er mindre.

Da jeg kasta ut eksen min for 2,5 sida, så jeg ikke for meg at jeg skulle bo i huset her, og jeg var helt kvalm med tanken. Likevel var jeg fast bestemt på å ikke ta noen raske avgjørelser på hvor jeg skulle bo, men gi meg selv ett år å bo her for å bestemme meg. I løpet av det året ble det helt klart for meg at dette var det beste både for meg og barna, slik at jeg har blitt boende siden. Jeg synes det er stor grunn til å gi seg selv en tidslimit på denne måten, og ikke ta noen rask beslutning nå. Kanskje du ser ting annerledes om 6 mnd? Eller ett år? Og så er det jo en helhetsvurdering som til syvende og sist må avgjøre hva som er best.

''Nå var dette bare noe jeg mente da, og ikke en sannhet. ;)''

I know ;-)