Barn med adferdsvansker og oppvekstmiljø

[frosken]

''Det er fortsatt nødvendig å forsøke å gjøre en helhetsvurdering, og det innebærer å tenke gjennom hva som vil være bra for dere alle tre. ''

Hva sønnen min og meg gjelder - er det ingen tvil.. Vi har lenge hatt et stort ønske om å flytte tilbake. Det er der vi blomstrer.

Da gjelder det å først kartlegge mulighetene for et godt miljø også for jenta, og hvis mulighetene foreligger så bør flyttingen forberedes godt, slik at det foreligger et opplegg for henne før dere evt. flytter.

En slik ryddig prosess krever en del energi fra din side, og jeg håper at du kan bruke hjelpeapparatet til å reflektere over situasjonen.

(Jeg har forøvrig forståelse for bup-damen som ikke ville mene at dine foreldres røyking innendørs er et avgjørende argumnet. )

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror at slike jenter spesielt, og andre barn generelt har det aller best der hvor mamma har det så bra at hun fungerer optimalt. :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Fristelser fins begge steder. Hun kan likesågodt havne i den rånegjengen på landet som driver dank og durer rundt med 14 års gamle jenter i bilen som de 21 år gamle gutta ligger med. Så ja, tror ikke det er den faktoren jeg ville vurdert mest.

Det som derimot går an å tenke på er hvor i byen man vil slå seg ned. Noen strøk er langt hyggeligere enn andre. Jeg bor selv i en stor by, men har unngått selve sentrumskjernen. Så her er det grønne lunger omkring og hyggelig og rolig. Å bo et sted man synes er fint innvendig og utvendig, er av stor betydning for ens psykiske helse.

Jeg og gemalen flyttet en gang til et mindre sted der vi ikke hadde noe tilknytning. Vi trivdes ikke så godt der. Vi savna et nettverk og ble mer alene. Så da vi tok skrittet å flytte hit, falt SÅ mye på plass Vennene, de av familiemedlemmene (de hyggelige av dem), bekjente osv. Det var som å komme hjem. Selv om det var jeg som ble psykisk dårlig der vi bodde før, påvirka flyttinga hit hele vår lille familie. Så det er klart at ens egen helse påvirker de andre.

Mange familier som sliter, mangler nettverk og er for isolerte der de bor. Det at du faktisk HAR tilgang på et slikt nettverk, er jo kjempepositivt! Siden sønnen din også gjerne vil komme seg til dette stedet, er dette også et kraftig argument for. Hva jenta på 9 angår, skjønner jeg betenkningene dine godt. BUP og PPTèr fins det andre steder også. Så om du kontakter de nå lenge før dere flytter så er kanskje dette helt på plass når dere kommer dit. Det er også skoler som er større som kan ha smågrupper for elever som sliter. Sjekk om de/den skolene som kan være aktuelle (avhengig av hvor i byen du helst vil bo), har noen slike tilbud.

En annen ting er jo at den gale eksmannen din sjikanerer dere sånn. Det må være svært skremmende for barna og gjøre dem mer utrygge. Med faren noen/flere mil unna, vil de kanskje få han mer på avstand ikke bare rent geografisk men også i følelsene sine. Jo flere personer dere har rundt dere (nettverk), jo flere er det til å beskytte dere. Det å ha mennesker rundt en som en kjenner og kan stole på, fungerer etter min erfaring psykisk helsefremmende. Nesten som et slags skjold mot psyksik uhelse.

Om du i tillegg ved en flytting, har lettere for å komme på det fine behandlingsstedet du nå går til (og slipper det lokale regelbrytende DPSèt), er det jo nok et argument. Som du sier når mor har det bra, har ungene det bra.

Men mange av de andre ytre styrte problemene kunne falle fra, og det måtte vært godt. Det er noe med det å slå rot der en har vekstbetingelser. Jeg tror likevel ikke at dattera dine sine problemer forsvinner ved en flytting. Den "nissen" blir nok med på lasset.

Foreldrene dine er kanskje heller ikke de best egnede til å ta seg av barnebarna? Husker du fortalte mye uhyggelig fra din oppvekst. I så fall er ikke denne tilknyttningen noe som bør holde dere tilbake.

En flytting kan gjøre det mulig for dere å få en ny start. Starte med blanke ark.

[Gjest J31!]

Da gjelder det å først kartlegge mulighetene for et godt miljø også for jenta, og hvis mulighetene foreligger så bør flyttingen forberedes godt, slik at det foreligger et opplegg for henne før dere evt. flytter.

En slik ryddig prosess krever en del energi fra din side, og jeg håper at du kan bruke hjelpeapparatet til å reflektere over situasjonen.

(Jeg har forøvrig forståelse for bup-damen som ikke ville mene at dine foreldres røyking innendørs er et avgjørende argumnet. )

Jeg har snakket med bup i dag.. og jeg ble forferdelig deppa. Barna var med, og hun spurte dem hva de ville. De fortalte at de trives her og har det fint på skolen her. Og det er jo sant. Men samtidig har de fortalt meg at de liker seg begge steder - så sent som i ettermiddag. Jeg tror ikke de helt vet hva de vil.. for de vil gjerne flytte dit også..

BUP mente vi skal bli boende her, pga min datter og det at hun viser så fin utvikling her vi bor, og på den skolen hun går på. Datttern min sier at hun trives så godt der, fordi de er så få der, og at de er så flinke til å være ute og være med på aktiviteter.. Sønnen min er "supersosial' og har venner både her og der, får lett nye venner også.

Jeg for min del VET at det er DER jeg trives og vokser. Det er DER jeg virkelig lever og blomstrer, og ikke grubler. Den sosiale angsten er mindre, og man kan være mer anonym der enn her hvor alle kjenner alle... Jeg blomster ikke bare der nå som jeg reiser dit ganske ofte, og fordi jeg kommer meg unna problemene når jeg er der - men jeg har alltid trivdes og hørt til der..

Her jeg bor nå, blir jeg bare nedtrykt. Jeg kommer ikke til å komme meg ovenpå mer om jeg blir boende her, av flere årsaker.. Det er jeg ganske sikker på. Alt er så tungt og dødt, og jeg trives mindre og mindre i jobben også..

Jeg vil bort herfra.. men har jeg noe å si ift bup da? Kan de ta en slik avgjørelse kun på barnas grunnlag (spes.datteren min), uten å tenke på at jeg også skal ha det bra?

*sukk*

Skal i møte med barnevernet neste uke, bup tok kontakt med dem i dag fordi b.v skal hjelpe meg økonomisk. Skulle gjerne ønske jeg hadde visst mer til da..

Har du noen råd? Kan bup "overkjøre" meg på denne måten, eller har jeg også noe jeg skulle sagt?

Selvsagt ønsker jeg det beste for mine barn. Og om jeg må ofre meg for min datters skyld, så gjør jeg det hvis jeg ikke har noen valg.. men jeg vet at hun også liker seg der vi ønsker å bo..

Samtidig har både barna og jeg nettverk der.

Eksen kommer etter uansett hvor jeg bor, og hans fam bor der. Men det tror jeg er positivt at dem gjør, for da slipper han å sitte her bløtt alene uten et eneste fam medlem å støtte seg til.. og han kan kansje fokusere på litt annet enn bare meg...

Håper du eler andre har noen råd til meg..

[Gjest Altea]

Jeg har snakket med bup i dag.. og jeg ble forferdelig deppa. Barna var med, og hun spurte dem hva de ville. De fortalte at de trives her og har det fint på skolen her. Og det er jo sant. Men samtidig har de fortalt meg at de liker seg begge steder - så sent som i ettermiddag. Jeg tror ikke de helt vet hva de vil.. for de vil gjerne flytte dit også..

BUP mente vi skal bli boende her, pga min datter og det at hun viser så fin utvikling her vi bor, og på den skolen hun går på. Datttern min sier at hun trives så godt der, fordi de er så få der, og at de er så flinke til å være ute og være med på aktiviteter.. Sønnen min er "supersosial' og har venner både her og der, får lett nye venner også.

Jeg for min del VET at det er DER jeg trives og vokser. Det er DER jeg virkelig lever og blomstrer, og ikke grubler. Den sosiale angsten er mindre, og man kan være mer anonym der enn her hvor alle kjenner alle... Jeg blomster ikke bare der nå som jeg reiser dit ganske ofte, og fordi jeg kommer meg unna problemene når jeg er der - men jeg har alltid trivdes og hørt til der..

Her jeg bor nå, blir jeg bare nedtrykt. Jeg kommer ikke til å komme meg ovenpå mer om jeg blir boende her, av flere årsaker.. Det er jeg ganske sikker på. Alt er så tungt og dødt, og jeg trives mindre og mindre i jobben også..

Jeg vil bort herfra.. men har jeg noe å si ift bup da? Kan de ta en slik avgjørelse kun på barnas grunnlag (spes.datteren min), uten å tenke på at jeg også skal ha det bra?

*sukk*

Skal i møte med barnevernet neste uke, bup tok kontakt med dem i dag fordi b.v skal hjelpe meg økonomisk. Skulle gjerne ønske jeg hadde visst mer til da..

Har du noen råd? Kan bup "overkjøre" meg på denne måten, eller har jeg også noe jeg skulle sagt?

Selvsagt ønsker jeg det beste for mine barn. Og om jeg må ofre meg for min datters skyld, så gjør jeg det hvis jeg ikke har noen valg.. men jeg vet at hun også liker seg der vi ønsker å bo..

Samtidig har både barna og jeg nettverk der.

Eksen kommer etter uansett hvor jeg bor, og hans fam bor der. Men det tror jeg er positivt at dem gjør, for da slipper han å sitte her bløtt alene uten et eneste fam medlem å støtte seg til.. og han kan kansje fokusere på litt annet enn bare meg...

Håper du eler andre har noen råd til meg..

Det er vel for F ikke bup som skal bestemme hvor dere skal bo,her går de langt over streken!

Enkelte fagfolk er helt blåst i hode.

[Gjest klokkeline]

Jeg har snakket med bup i dag.. og jeg ble forferdelig deppa. Barna var med, og hun spurte dem hva de ville. De fortalte at de trives her og har det fint på skolen her. Og det er jo sant. Men samtidig har de fortalt meg at de liker seg begge steder - så sent som i ettermiddag. Jeg tror ikke de helt vet hva de vil.. for de vil gjerne flytte dit også..

BUP mente vi skal bli boende her, pga min datter og det at hun viser så fin utvikling her vi bor, og på den skolen hun går på. Datttern min sier at hun trives så godt der, fordi de er så få der, og at de er så flinke til å være ute og være med på aktiviteter.. Sønnen min er "supersosial' og har venner både her og der, får lett nye venner også.

Jeg for min del VET at det er DER jeg trives og vokser. Det er DER jeg virkelig lever og blomstrer, og ikke grubler. Den sosiale angsten er mindre, og man kan være mer anonym der enn her hvor alle kjenner alle... Jeg blomster ikke bare der nå som jeg reiser dit ganske ofte, og fordi jeg kommer meg unna problemene når jeg er der - men jeg har alltid trivdes og hørt til der..

Her jeg bor nå, blir jeg bare nedtrykt. Jeg kommer ikke til å komme meg ovenpå mer om jeg blir boende her, av flere årsaker.. Det er jeg ganske sikker på. Alt er så tungt og dødt, og jeg trives mindre og mindre i jobben også..

Jeg vil bort herfra.. men har jeg noe å si ift bup da? Kan de ta en slik avgjørelse kun på barnas grunnlag (spes.datteren min), uten å tenke på at jeg også skal ha det bra?

*sukk*

Skal i møte med barnevernet neste uke, bup tok kontakt med dem i dag fordi b.v skal hjelpe meg økonomisk. Skulle gjerne ønske jeg hadde visst mer til da..

Har du noen råd? Kan bup "overkjøre" meg på denne måten, eller har jeg også noe jeg skulle sagt?

Selvsagt ønsker jeg det beste for mine barn. Og om jeg må ofre meg for min datters skyld, så gjør jeg det hvis jeg ikke har noen valg.. men jeg vet at hun også liker seg der vi ønsker å bo..

Samtidig har både barna og jeg nettverk der.

Eksen kommer etter uansett hvor jeg bor, og hans fam bor der. Men det tror jeg er positivt at dem gjør, for da slipper han å sitte her bløtt alene uten et eneste fam medlem å støtte seg til.. og han kan kansje fokusere på litt annet enn bare meg...

Håper du eler andre har noen råd til meg..

Ingen kan tvinge deg til å bo der du bor nå. Du er voksen og kan flytte akkurat hvor du vil. Det er du som må ta en avgjørelse på dette, du kan lytte til gode råd, ja, men det er du som bestemmer.

[Gjest LurerPd]

Neida, ikke i mitt hus ;-) - men familien min..

Hos meg er det ikke aktuelt - både mtp lukt og helse.

Hvor bor du nå da?

[Gjest J31!]

Ingen kan tvinge deg til å bo der du bor nå. Du er voksen og kan flytte akkurat hvor du vil. Det er du som må ta en avgjørelse på dette, du kan lytte til gode råd, ja, men det er du som bestemmer.

Takk for en god og viktig påminnelse, klokkeline.

[frosken]

Jeg har snakket med bup i dag.. og jeg ble forferdelig deppa. Barna var med, og hun spurte dem hva de ville. De fortalte at de trives her og har det fint på skolen her. Og det er jo sant. Men samtidig har de fortalt meg at de liker seg begge steder - så sent som i ettermiddag. Jeg tror ikke de helt vet hva de vil.. for de vil gjerne flytte dit også..

BUP mente vi skal bli boende her, pga min datter og det at hun viser så fin utvikling her vi bor, og på den skolen hun går på. Datttern min sier at hun trives så godt der, fordi de er så få der, og at de er så flinke til å være ute og være med på aktiviteter.. Sønnen min er "supersosial' og har venner både her og der, får lett nye venner også.

Jeg for min del VET at det er DER jeg trives og vokser. Det er DER jeg virkelig lever og blomstrer, og ikke grubler. Den sosiale angsten er mindre, og man kan være mer anonym der enn her hvor alle kjenner alle... Jeg blomster ikke bare der nå som jeg reiser dit ganske ofte, og fordi jeg kommer meg unna problemene når jeg er der - men jeg har alltid trivdes og hørt til der..

Her jeg bor nå, blir jeg bare nedtrykt. Jeg kommer ikke til å komme meg ovenpå mer om jeg blir boende her, av flere årsaker.. Det er jeg ganske sikker på. Alt er så tungt og dødt, og jeg trives mindre og mindre i jobben også..

Jeg vil bort herfra.. men har jeg noe å si ift bup da? Kan de ta en slik avgjørelse kun på barnas grunnlag (spes.datteren min), uten å tenke på at jeg også skal ha det bra?

*sukk*

Skal i møte med barnevernet neste uke, bup tok kontakt med dem i dag fordi b.v skal hjelpe meg økonomisk. Skulle gjerne ønske jeg hadde visst mer til da..

Har du noen råd? Kan bup "overkjøre" meg på denne måten, eller har jeg også noe jeg skulle sagt?

Selvsagt ønsker jeg det beste for mine barn. Og om jeg må ofre meg for min datters skyld, så gjør jeg det hvis jeg ikke har noen valg.. men jeg vet at hun også liker seg der vi ønsker å bo..

Samtidig har både barna og jeg nettverk der.

Eksen kommer etter uansett hvor jeg bor, og hans fam bor der. Men det tror jeg er positivt at dem gjør, for da slipper han å sitte her bløtt alene uten et eneste fam medlem å støtte seg til.. og han kan kansje fokusere på litt annet enn bare meg...

Håper du eler andre har noen råd til meg..

Du har tidligere etterlyst et tydelig råd fra bup sin side i denne saken. Det har de nå kommet med. Ut i fra deres vurdering, bør dere bli boende der dere bor nå siden jenta di er i god utvikling i dette nye miljøet.

Du er ikke nødt til å ta hensyn til bups vurdering. Bup har ikke noen form for tvangsmyndighet i dette spørsmålet. Det eneste de kan gjøre dersom du velger å ikke følge deres råd, er å evt. å si til barnevernet at de er bekymret for din datters situasjon.

Jeg synes det er prisverdig av bup at de tydelig uttrykker sitt standpunkt når de først har en så klar oppfatning av situasjonen. Din utfordring blir da å ha bup sitt standpunkt med deg når du skal velge hva som er best å gjøre videre.

[Gjest J31!]

Du har tidligere etterlyst et tydelig råd fra bup sin side i denne saken. Det har de nå kommet med. Ut i fra deres vurdering, bør dere bli boende der dere bor nå siden jenta di er i god utvikling i dette nye miljøet.

Du er ikke nødt til å ta hensyn til bups vurdering. Bup har ikke noen form for tvangsmyndighet i dette spørsmålet. Det eneste de kan gjøre dersom du velger å ikke følge deres råd, er å evt. å si til barnevernet at de er bekymret for din datters situasjon.

Jeg synes det er prisverdig av bup at de tydelig uttrykker sitt standpunkt når de først har en så klar oppfatning av situasjonen. Din utfordring blir da å ha bup sitt standpunkt med deg når du skal velge hva som er best å gjøre videre.

Tusen takk for svar, frosken. Dette var et viktig innspill for meg.