NHD: om pasienter og psykiatrien

[Gjest J31!]

Er jeg, som pasient, for kravstor - samt har for store forventninger, når jeg sier at jeg ønsker å bli tatt alvorlig samt håpe på kompetent behandling? Og at jeg ikke ønsker å være i psykiatrien lenger enn nødvendig?

Har jeg grunn til å være skuffet og bli sint, samt miste motivasjonen for behandling når jeg opplever det som jeg gjør ift mitt lokale dps?

Er det grunnlag for å klage på et dps? Og i såfall hvordan gjør jeg det?

......

* Første gang tok det 9 mndr før jeg kom inn på mitt lokale dps. Jeg kom inn via Nav pasientformidling, og fikk tilsammen 3x45 min utredning tror jeg det var, hos en psykiatrisk sykepleier - uten tilbud om oppfølgning.

* Legen søkte så på nytt, hvor jeg ble avvist fordi jeg ikke var rettighetspasient, tror jeg det var.

* Jeg søkte meg så hos dere, hvor jeg kom inn i løpet av 2 mndr, og hvor jeg opplever å få en skikkelig utredning og behandling som hjelper.

* Men pga lang avstand ble min behandler og jeg enige om å søke meg til mitt bosted for videre behandling. Vi har til nå kommet frem til to diagnoser, i tillegg til noen trekk ift andre diagnoser, som trenger behandling.

* Det ble gjort, men dps'et har igjen brutt fristen; denne gangen fikk jeg ikke engang brev om det, og ifølge sekretæren har de få behandlere der.

........

Jeg tviler sterkt på at de er så profesjonelle der.. og jeg tviler også på at jeg vil få den hjelpen jeg trenger der, siden de har så få behandlere. Jeg bor ikke på noe stort sted - og jeg vil tro at de sykeste blir prioritert ift kompetanse.

Er det rimelig av meg å tenke sånn? Eller er jeg rett og slett for kravstor og bortskjemt; fordi jeg oppelever å bli møtt med profesjonalitet og god servive, bli tatt alvorlig og i tillegg oppleve stor bedring? Skal kvaliteten være så forskjellig fra sted til sted?

Jeg synes jeg har vært tålmodig ift dette.. og nå er jeg virkelig iferd med å miste motivasjonen ift videre behandling. Hvor tålmodig forventer dere i psykiatrien at en pasient skal være?

Dette har tatt tid.. Så syk som jeg faktisk var for to år siden, er det rart jeg klarte å holde meg på beina.. Hadde jeg ikke hatt doktoronline, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Hvorfor skulle jeg bli tatt mer alvorlig og få hjelp nå som jeg faktisk også er mye friskere enn den gang?

.....

Jeg håper virkelig at du har tid til en kommentar.. Om det er jeg som er urimelig.. Jeg mener jeg har vært tålmodig, og jeg har virkelig vært motivert og jobba hardt for å komme dit jeg er i dag. Men det å bli møtt slik som jeg nå blir, tar piffen, motet og håpet fra meg. Takknemlig for svar.

[Gjest spinnville bråkebøtte]

Kanskje du skulle sende et brev el. ta en telefon til fylkeslegen? Var borti en sak her (ikke meg) hvor jeg skal si det ble veldig fart på saker og ting....

[mariaflyfly]

Selvfølgelig har du god grunn til å være både oppgitt, forbanna, sliten og lei av ditt lokale DPS. Det er ikke unormalt å tenke slik, og det veit du også.

Du bør snarest ta kontakt med dem og finne ut hva de har tenkt å gjøre. Det at de ikke har kapasitet til å overholde frister, betyr ikke at det er en gjeng inkompetente nisser som jobber der, selv om jeg har full forståelse for at du er frista til å tenke slik.

De er dessuten sikkert like klar over som deg at du kan løpe til det private systemet og få behandling finansiert av ditt lokale sykehus når de bryter fristen både en og to ganger.

Jeg er ikke sikker på hvor i landet du bor, men jeg har hørt veldig mye bra om dette stedet: http://www.ressursklinikken.no/pasientrettigheter/pasientrettigheter.htm

De er dessuten helt tydelig på hugget i forhold til akkurat dette med pasientrettigheter og tidsfrister, som du kan lese om i linken.

Jeg vil ikke ha noen formening om hva du skal gjøre eller ikke framover i forhold til behandling, annet enn å si at du kanskje skal drøfte det med din behandler. Du fortjener å bli hørt og få den hjelpen du har krav på, ikke minst pga den vanskelige situasjonen med barna dine!

[rose23]

Høres ikke ut som noe bra tilbud. Hva med å satsee på det private markedet? Mange psykologer har rekvisisjonsordninger og det finnes mange støtteordninger en kan benytte seg av... Jeg for min del har et team av hjelpere. To av dem er privatpraktiserende. Beste tilbudet og kvaliteten jeg noen gang har opplevd.

[PieLill]

Det virker i hvert fall ikke som du har noen tillit til din lokale DPS. Og det ville ikke jeg heller hatt med tilsvarende erfaringer av det du beskriver.

Jeg er tilbøyelig til å lure på hvor lenge det ville vare om du faktisk klarte å stable noe fungerende på beina på den lokale DPSen.

Er det mulig å fortsette med den behandleren du har og har vært fornøyd med, men gjøre en viss andel av konsultasjonene om til tlf.konsultasjoner, evt. benytte e-post eller snail-mail?

Finnes det noen fungerende private behandlere som er i en mer hensiktsmessig avstand.

mvh

[lindsey1365380646]

Send inn et saklig brev til fylkeslegen, der du skriver om beh. ,DPS, o.s.v

Det er slik i vårt samfunn at den som er ressurssterk, får hjelp raskest. Så prøv denne veien.

Lykke til.

[Gjest J31!]

Og for at dere tok dere tid til å lese.

Men jeg er fortvilet, og det er fristende å si at jeg har lyst til å gi opp. Det får være måte på hva en skal finne seg i, blir jo "aldri" ferdig på denne måten (

Jeg begynner å tvile på om jeg er "syk nok", og tro at alt er min egen feil. Og jeg klarer ikke å se for meg at jeg vil bli tatt alvorlig denne gangen heller. Jeg har ikke tillit til dem i hele tatt lenger.

Ser at flere nevner private behandlere, men jeg vet ikke om jeg orker en ny runde med henvisninger.

Jeg vet egentlig ikke om jeg jeg orker å klage heller, hva vil jeg oppnå med det?

Jeg er skuffet over måten jeg er blitt møtt på, og jeg er skuffet over at fastlegen ikke ville høre på meg da jeg sa jeg ville henvises til nabokommunen.

Dette tror jeg flere enn meg ville blitt motløs av (

Det er ikke meningen å syte/klage, men dette drar meg bare nedover, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ( Ting begynner å toppe seg for meg.

[PieLill]

Og for at dere tok dere tid til å lese.

Men jeg er fortvilet, og det er fristende å si at jeg har lyst til å gi opp. Det får være måte på hva en skal finne seg i, blir jo "aldri" ferdig på denne måten (

Jeg begynner å tvile på om jeg er "syk nok", og tro at alt er min egen feil. Og jeg klarer ikke å se for meg at jeg vil bli tatt alvorlig denne gangen heller. Jeg har ikke tillit til dem i hele tatt lenger.

Ser at flere nevner private behandlere, men jeg vet ikke om jeg orker en ny runde med henvisninger.

Jeg vet egentlig ikke om jeg jeg orker å klage heller, hva vil jeg oppnå med det?

Jeg er skuffet over måten jeg er blitt møtt på, og jeg er skuffet over at fastlegen ikke ville høre på meg da jeg sa jeg ville henvises til nabokommunen.

Dette tror jeg flere enn meg ville blitt motløs av (

Det er ikke meningen å syte/klage, men dette drar meg bare nedover, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ( Ting begynner å toppe seg for meg.

Du sterke, modige, tøffe dame, både knallhard og vakker som en diamant: Kikk deg rundt og se deg litt tilbake! Se på alt du har holdt ut og fått til! Dette klarer du.

Jo, det er tåpelig, uproft og respektløst slik den DPSen holder på. Til å bli ganske sprø av. Men finn nå fram litt galgenironi og ikke la deg knekke. Du har da stått av verre stormer enn dette. Ditt liv og din framtid står og faller slett ikke med denne DPSen.

Det første du må bestemme deg for er om du i det hele tatt ønsker mer med dem å gjøre. For det første: Tror du det er realistisk at du klarer å hyle deg til et skikkelig opplegg der? For det andre: Er du villig til å bruke mer tid og krefter på å sloss for å få dem til å gjøre en ordentlig jobb overfor deg? Vil du klare å bygge opp nok tillit til å kunne nyttegjøre deg et behandlingstilbud?

Om du vil satse på den lokale DPSen, får du brette opp ermene og skrive klager slik mange har foreslått. Om du velger å gi dem helt opp, får du rense det sinte adrenalinet ut av kroppen så fort du kan. De bryr seg sannsynligvis katta samme hvor mye du sitter hjemme å freser.

;-)

Et eller annet sted finnes det noen som kan hjelpe deg videre på veien. Du må bare finne dem. Et eller annet sted finnes det også noen som vet noe om hvilke private og offentlige behandlere som er verdt å satse på.

Du har rett til å gå til en annen allmenlege i forhold til å bli henvist ut av kommunen. På godt nynorsk, second opinion.

Prøv å få de sterkeste følelsene ut av dette og tenk praktisk i stedet. Litt som når du skal kjøpe noe helt spesielt. Finner du det ikke i en butikk, går du til den neste. Er personalet skrullete og respektløst i et sted, handler du et annet. Det er prisen du gjerne betaler for å bli fornøyd.

Prøv å ikke ta avvisningene du opplever i helsevesnet så personlig, men se dem heller som systemfeil du må navigere rundt. Står trafikken i stampe, kjører man gjerne en annen vei eller annen dag.

Du har fortsatt mange valgmuligheter, men det krever en del jobb å finne dem. Bruk kreftene på det som er nyttig for deg og utretter noe.

Det er nyttig og frese fra seg. Så er det nyttig å børste støvet av seg og gå videre.

Lykke til!

mvh

[Gjest J31!]

Du sterke, modige, tøffe dame, både knallhard og vakker som en diamant: Kikk deg rundt og se deg litt tilbake! Se på alt du har holdt ut og fått til! Dette klarer du.

Jo, det er tåpelig, uproft og respektløst slik den DPSen holder på. Til å bli ganske sprø av. Men finn nå fram litt galgenironi og ikke la deg knekke. Du har da stått av verre stormer enn dette. Ditt liv og din framtid står og faller slett ikke med denne DPSen.

Det første du må bestemme deg for er om du i det hele tatt ønsker mer med dem å gjøre. For det første: Tror du det er realistisk at du klarer å hyle deg til et skikkelig opplegg der? For det andre: Er du villig til å bruke mer tid og krefter på å sloss for å få dem til å gjøre en ordentlig jobb overfor deg? Vil du klare å bygge opp nok tillit til å kunne nyttegjøre deg et behandlingstilbud?

Om du vil satse på den lokale DPSen, får du brette opp ermene og skrive klager slik mange har foreslått. Om du velger å gi dem helt opp, får du rense det sinte adrenalinet ut av kroppen så fort du kan. De bryr seg sannsynligvis katta samme hvor mye du sitter hjemme å freser.

;-)

Et eller annet sted finnes det noen som kan hjelpe deg videre på veien. Du må bare finne dem. Et eller annet sted finnes det også noen som vet noe om hvilke private og offentlige behandlere som er verdt å satse på.

Du har rett til å gå til en annen allmenlege i forhold til å bli henvist ut av kommunen. På godt nynorsk, second opinion.

Prøv å få de sterkeste følelsene ut av dette og tenk praktisk i stedet. Litt som når du skal kjøpe noe helt spesielt. Finner du det ikke i en butikk, går du til den neste. Er personalet skrullete og respektløst i et sted, handler du et annet. Det er prisen du gjerne betaler for å bli fornøyd.

Prøv å ikke ta avvisningene du opplever i helsevesnet så personlig, men se dem heller som systemfeil du må navigere rundt. Står trafikken i stampe, kjører man gjerne en annen vei eller annen dag.

Du har fortsatt mange valgmuligheter, men det krever en del jobb å finne dem. Bruk kreftene på det som er nyttig for deg og utretter noe.

Det er nyttig og frese fra seg. Så er det nyttig å børste støvet av seg og gå videre.

Lykke til!

mvh

:-)