Er dette depresjon?

[Gjest D*lilith]

Føler meg sletts ikke bra,er matt og dårlig fysisk som om jeg har feber og influensa. Det er som om hjernen min vokser,vet ikke om det er tankene som tar for mye plass. Det verker i hele kroppen,en stikkende smerte.

Er dette vanlig ved depresjon eller er det noe annet?

Skal til psykiater i morgen men er usikker på hvilke medisin jeg trenger,som smir skrev her i en tråd,man kan ikke ta AP pga tankekjør for bekymringer om sin sønn.

Men det er ikke bare det tankekjøret dreier seg om,det er alt mellom himmel og jord...er dette depresjon?

Noen som kjenner seg igjen?

Mannen min sier jeg må få styr på tankekjøret og meg selv før jeg blir innlagt igjen,vil ikke det.

Var på butikken i dag,trodde jeg skulle dette sammen,føler meg svak.

[Gjest D*lilith]

Jeg syns faktisk det høres ut som de kunne hatt nytte av AP, når du snakker om dette med at du føler folk "hviske og tiske" rundt deg, og at du ikke liker deg der... men jeg mener også fast og bestemt at AP ikke vil hjelpe mot dine bekymringer for sin sønn.

=)

Ok,men er det normalt å tenke på barna hele tiden?

Tenker om og om igjen på hva folk sier ang dem,det er som et vepsebol i hode.

[Gjest D*lilith]

Dét er noe annet, tror jeg. Det kan kanskje AP hjelpe mot. Men jeg vet jo ikke det.

Ser flere lys også nå og det er et veldig press i pannen (som er det tredje øyet) tror det er aktivitet der..hmf.

Tror det har blitt for mye på meg,for mange tlf og møter,phu.

Men det er jo normalt å bli sliten av det.

[Gjest D*lilith]

Sliten ja, men du høres jo syk ut, det er ikke normalt.

Ja føler meg fysisk syk.

Takk for dine ord,føler meg alene selv om ungene og mannen er her,alene i min lille boble.

[Gjest D*lilith]

Bare sats på å gi en så presis som mulig beskrivelse av din situasjon til legen i morgen. =)

Ja får satse på at jeg klarer det : )

[frosken]

Synes du skal lytte nøye til hva mannen din sier, han kjenner deg sannsynligvis bedre enn de fleste.

Videre så tenker jeg at det ikke er noe poeng at du har forhåndsbestemt deg for hva som er riktig betegnelse for de vanskene du har på nåværende tidspunkt. Det er bedre om du forteller psykiateren nettopp slike ting du skriver om her, og så drøfter med vedkommende hva som vil være en god løsning nå.

Lykke til:-)

[Gjest D*lilith]

Synes du skal lytte nøye til hva mannen din sier, han kjenner deg sannsynligvis bedre enn de fleste.

Videre så tenker jeg at det ikke er noe poeng at du har forhåndsbestemt deg for hva som er riktig betegnelse for de vanskene du har på nåværende tidspunkt. Det er bedre om du forteller psykiateren nettopp slike ting du skriver om her, og så drøfter med vedkommende hva som vil være en god løsning nå.

Lykke til:-)

Takk : )

Ja det er sikkert det beste.