lindsey1365380646 Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Jeg tenker : Hvor går grensen ved psykisk terror i et forhold? En nær venninde av meg lever i et forhold hvor hun hver dag får negative bemerkninger,får skylden for alt. Det kan ha med økonomi og det som kan tenkes. Han har nå satt økonomien over styr, han har alltid hatt mye penger ,men ikke nå.Han sier han er glad i henne som kjæreste,men at han ikke elsker henne.For at han skal "mulig"elske henne igjen, må hun gi han det han vil i sengen-uten respekt for henne. Han sitter mye på pc og lukker den igjen når hun kommer i rommet.Drar uten å si i fra. Hun har satt mye på spill med å flytte til han, flyttet fra hjemstedet sitt. Fått ungene på nye skoler,fått ny jobb som hun snart skal begynne i. Hun vet aldri hvilke humør han er i når han kommer hjem. Noen få ganger gir han henne et lite kjærtegn, men i neste øyeblikk snur han ryggen til henne.Jeg har sagt at hun må tenke seg godt om ,for dette har pågått i over 2 år nå. Denne damen er usikker hver dag og er helt frynsete i nervene.Hvor går grensen? Jeg mener den er nådd. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 ''Han sier han er glad i henne som kjæreste,men at han ikke elsker henne.For at han skal "mulig"elske henne igjen, må hun gi han det han vil i sengen-uten respekt for henne.'' Herregud. Hun MÅ jo komme seg bort fra denne drittsekken så fort som mulig! Om ikke for sin egen skyld (hun er et voksent menneske), men for ugene sin skyld!!!! Har hun foreldre som kan ta affære? Andre i omgangskretsen som ikke er redd denne idiotiske fyren? Overtal henne til å ta med ungene og dra på et krisesenter snarest. Toppen her er nådd for alt for lenge siden! 0 Siter
lindsey1365380646 Skrevet 9. september 2008 Forfatter Skrevet 9. september 2008 ''Han sier han er glad i henne som kjæreste,men at han ikke elsker henne.For at han skal "mulig"elske henne igjen, må hun gi han det han vil i sengen-uten respekt for henne.'' Herregud. Hun MÅ jo komme seg bort fra denne drittsekken så fort som mulig! Om ikke for sin egen skyld (hun er et voksent menneske), men for ugene sin skyld!!!! Har hun foreldre som kan ta affære? Andre i omgangskretsen som ikke er redd denne idiotiske fyren? Overtal henne til å ta med ungene og dra på et krisesenter snarest. Toppen her er nådd for alt for lenge siden! Enig med deg, men hun lever i håpet om at ting skal snu. Hun greier vel ikke helt å se situasjonen, slik andre ser den fra utsiden. 0 Siter
Gjest Valnøtt Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Man ser ikke det der når man står oppe i det. Grensene flyttes en millimeter av gangen. Plutselig en dag er det bare å erkjenne at man ga alt - og tapte det hele. Den erkjennelsen må hun komme til selv, dessverre. Det hjelper ikke om du ser aldri så klart hva hun er utsatt for. Hun må se det. Og hun må se at dette ikke er hennes eget ansvar. Frem til den dagen hun er i stand til å åpne øynene sine og bruke dem så er det ikke så mye du kan gjøre annet enn å stå klar den dagen hun bryter ut med den hjelpen du kan gi. 0 Siter
tjohei Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Enig med deg, men hun lever i håpet om at ting skal snu. Hun greier vel ikke helt å se situasjonen, slik andre ser den fra utsiden. Derfor trenger hun hjelp fra andre. 0 Siter
PieLill Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Har du mulighet til å dra henne med på en ferie langt borte fra den fysaken? Enten med barna medbrakt eller plassert et sted hun vet de har det bra. Kan du sørge for at hun på en eventuell ferie får en solid posjon eksponering til vennlige, hyggelige og normale mennesker av begge kjønn, gjerne noe par også. Få ting kan klarne tankene og viljen som en solid posjon normalitet. Ingen verbale argumenter. Skap en hyggelig virkelighet som taler for seg. Ikke alltid like lett å få til. Men jeg har sett det virke. mvh 0 Siter
Gjest Møkkete kamphane Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Den der biten med sex, sier jo sitt. Hun bør komme seg vekk. Fort som fy. Hun blir plukket bort bit for bit. Tilslutt er det bare et tomt skall av henne igjen, hun vet ikke frem og tilbake på hva som er rett eller galt, hvis hun fortsetter å la seg behandles sånn. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 9. september 2008 Skrevet 9. september 2008 Enig med deg, men hun lever i håpet om at ting skal snu. Hun greier vel ikke helt å se situasjonen, slik andre ser den fra utsiden. ''Enig med deg, men hun lever i håpet om at ting skal snu.'' Det vil nok ikkje endre seg til det bedre, slike mennesker pleier og vise "godsiden" i starten av forholdet, så mest sannsynlig så vil han bli mer og mer kontrollerende, undertrykkende og manipulerende etter hvert som motstandskraften hennes svekkes. ''Hun greier vel ikke helt å se situasjonen, slik andre ser den fra utsiden.'' Ho er sikkert full av usikkerhet, skyldfølelse og dårlig samvittighet og vil nok ikkje klare å se "galskapen" før ho har kommet seg bort og blitt fri, dette vil nok ta lang tid desverre. Til fortere ho ( og ungene) kommer seg bort, til større er muligheten for at de kommer fra det uten varige men! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.