kjærlighetssorg

[Gjest Såret og vondbråten]

Hvordan kan jeg få henne tilbake? Etter 8 år som kompiser ble følelsene for hverandre større og større, eller det vil si. hun falt pladask for meg, jeg derimot har i min hele oppvekst hatt store problemer for å åpne meg for noen pga mange personlige problemer som jeg var alt for redd å få frem i lyset i frykt for å bli avist og laterlig gjort. Istede var jeg ikke den jeg ga meg ut for å være, jeg løy og var utro imot den personen som skulle være meg nærmest, jeg jeg klarte ikke å skille rett fra galt til tider, Det har vært mer enn en oppvask på kammeret pga min oppførsel (forståelig) her måtte jeg jobbe veldig med meg selv, etterhvert som dagene og årene gikk nærmet jeg de målene som skulle til for at vi skulle få det godt sammen, Jeg åpnet meg litt og litt for henne, jeg fortalte ikke henne hvor mye jeg slet med meg selv, Jeg vokste hver dag som gikk når jeg så hvor godt jeg taklet dette, men hvor lenge var Adam i paradiset Hun var bestandig ved min side uansett hva jeg hadde gjort imot henne, Hun ble min klippe i livet, gud hvor høyt hun hadde lært meg å elske henne. Etter en stund ble jeg mistenksom på henne for å ha kontakt med noen andre menn noe som hun avfeide med en gang jeg spurte henne. hun skulle bare en helgetur ut sammen med noen venner som hun hadde gjort mange ganger før, Denne gangen ble anneledes, tosdag var jeg å hentet henne på jobb som vanlig, hun fortalte hun ikke kom til å ligge hjemme samman med meg inatt hun trengte fred.......... Vi var ikke kommet inn døren hjemme før hun pakket sakerne sine for helgen, før hun dro slengte hun oppsigelsen av leieforholdet i annsiktet på meg. Jeg ble helt knust, søndagen kom å jeg dro for å treffe henne som jeg brukte å gjøre. jeg skjønte med en gang at noe var galt, Det var INGEN som turde å se meg i øya eller snakke til meg. alle viste det uten jeg. hun hadde funnet seg en ny kjærese........... Jeg knakk helt sammen. noe så ufattelig vondt, har ike sovet på nesten en uke, prøver å spise men det kommer bare opp igjen. klarer ikke å tenke meg et liv uten henne, griner å tuter dagen lang, Klarer ikke å jobbe er sykemeldt, ingen å snakke med, helt alene, mine 3 barn ser at jeg har det veldig vondt (ikke hennes), jeg prøver å være sterk for dem, de er det eneste som får dagen til å gi litt mening. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare meg? Jeg fortjener sikkert dette som den tosken jeg var til å begynne med, Hvordan skal jeg komme meg videre uten henne??????? Hva skal jeg gjøre? Hva er vell meningen med livet uten henne??? JEG ELSKER HENNE OVER ALT PÅ DENNE JORD............................ Hadde det ikke vært for ungene kunne bare hele min eksistens opphøre. Jeg elsker henne det er alt. Hvordan kan 3 ord gjøre så ufattelig vondt??? Hilsen såret og vondbråten

[Gjest Valnøtt]

Du har det ikke så lett. Men det har ikke hun hatt heller.

Det eneste du kan gjøre er å gå videre. En dag av gangen. Sett pris på det du har hatt og vær glad fordi du fikk oppleve det.

Om en stund er det mindre vondt.

[Gjest J31!]

Tiden leger alle sår.. tro meg.