Hvordan overleve?

[Gjest griner]

Meningen med dette innlegget er ikke å syte, men jeg begynner å bli dessperat. Vil gjerrne høre hva dere mener er rett å gjøre i min situasjon.

Jeg er skrapa blakk og har måtte være edru i tre døgn, for første gang på lenge. Jeg er skikkelig nervevrak, skjelver som en opseløv. Tør ikke gå ut for dør. Å får ofte panikkanfall. I går hadde jeg et anfall der jeg hev i meg alt for mange piller, i håp om at jeg skulle få sove. Noe som virket, men i dag er jeg naturligvis ganske svimmel og kvalm.

Går til samtaler med legen min en gang i uka, men denne uka var han borte og det er 8 dager til neste time.

Han vil ikke gi med B-preperat til å roe meg, men de "vennlige" pillene jeg får funker ikke uten at jeg tar 10 dobbel dose.

Det er snakk om å søke meg inn på en rusinstitusjon, men jeg føler situasjonen eer ganske akutt.

Jeg tror det kunne ha hjulpet å være innlagt, men hjelperene mine vil på alle måter helst unngå dette. Jeg skal liksom være frisk nå.

Det er angsten jeg ikke takler alene. Bare det piper inn en teksmelding på telefonen min, hopper jeg i taket.

[Gjest bangen]

Du skal liksom være frisk i forhold til hva hjelperne dine mener. Din tilstand sier jo at du er lang i fra frisk. Jeg hadde lagt meg inn og fått den nødvendige hjelpen for å komme meg ut av h'.

Føler med deg, angst er et gjennomgående mareritt være seg i den formen du opplever nå eller annen form. Ring legevakten om nødvendig eller annen relevant hjelpelinje (kjenner dessverre ikke til noen tlfnr)

[Gjest Altea]

Be om å bli innlagt,så får du hjelpen du trenger.

[frosken]

Er ikke dette sånn de fleste alkoholikere opplever det i forbindelse med avrusning?

[Gjest griner]

Du skal liksom være frisk i forhold til hva hjelperne dine mener. Din tilstand sier jo at du er lang i fra frisk. Jeg hadde lagt meg inn og fått den nødvendige hjelpen for å komme meg ut av h'.

Føler med deg, angst er et gjennomgående mareritt være seg i den formen du opplever nå eller annen form. Ring legevakten om nødvendig eller annen relevant hjelpelinje (kjenner dessverre ikke til noen tlfnr)

Takker for støtte. Sendte en melding til psykologen min og fikk til svar "kanskje det er noen allrigte folk på avdeling i natt. Jeg skal på tur og blir borte i to uker". Det var den hjelpa.

Jeg har vært innlagt tidligere i langt bedre form enn jeg er nå. Men det virker ikke som jeg har noen grunner til å slippe inn igjen. Det jeg ikke greier alene er å kontrollere angsten når det skyller over meg.

Ironisk nok var jeg innvolvert i en ulykke for noen timer siden, som kunne endt forferdelig. Roer meg ned på DOL, og har mindre angst i kveld enn jeg har hatt på ukesvis Snodig. Fy f!

Jeg er egentlig glad for å være like hel, og synes plutselig at jeg er vanvitig sutrete. Stakkars meg.. angst... så trist. NOT! Nå skal jeg skjerpe meg.