Å gi ut bok om min mamma- og psykiske lidelser.

[dione1]

Da mamma døde tidligere i år bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg lenge har vurdert. Skrive hvordan det har vært å vokse opp med en psykisk syk. Vår erfaring med det psykiske helsevesen osv. Jeg har i alle år brent sterkt for dette, naturligvis på grunn av min nære erfaring, og den oppgitthet vi i alle år har følt ved å ikke få tilstrekkelig hjelp. Delvis skyldes dette for lite oppfølging. Nå vet ikke jeg hvordan det er ellers i landet, men i nord synes jeg denne er for j***** for å si det mildt. Delvis fordi mamma nok aldri aksepterke sin sykdom. Hun følte skam.

Det er her jeg mener vi alle har så mye å lære. Selv etter å ha vokst opp med en syk mamma, klarer jeg ikke å forestille meg hvordan det er å være psyk. Men jeg er sikker på, at viktigere enn noe annet, er det at den syke opplever støtte og forståelse rundt seg. For den syke må jo først og fremst kjempe kampen selv. Han eller hun må ønske å bli frisk, da må man også akseptere sin sykdom. Da er det utrolig viktig at man møter forståelse rundt seg, så denne aksepten blir lettere. Så man slipper å føle skam oppå alt det andre.

I boka jeg har skrevet, som har blitt ganske lang tar jeg opp en rekke ting. Først om fremst handler den om et fantastisk menneske og hennes kamp mot en stadig voksende folkesykdom. En bok gjennom ei lita jentes øyne, og alle ting som var vanskelig å forstå seg på. Den tar for seg, ganske detaljert selve selvmordet. Jeg vet det er mye diskutert dette med å beskrive selvmord offentlig. Jeg mener at det skjer uansett, man kan ikke lukke øynene for det. For meg var det uaktuelt å utelukke denne hendelsen. Det var hjerteskjærende rått og grotesk og skrive om det, men jeg tror det vekker følelser og forståelse.

Jeg har sendt manus til en rekke forlag, har enda ikke hørt noe. Men venter i spenning.

Mitt spørsmål er. Ville du ha lest en slik bok? Helt ærlig, det setter jeg pris på.

Jeg er ingen forfatter, men en ung jente med en ærlig og kraftig historie som jeg ønsker å komme ut med.

[Mary Poppins]

Ja jeg ville lest den. Håper du får utgitt den.

[frosken]

Jeg liker ikke så godt å lese slike erfaringsbøker. Hadde jeg imidlertid visst at det var du som hadde skrevet den, så ville jeg ha lest den, da dine innlegg her på dol alltid har gjort inntrykk på meg.

Håper du får positiv respons hos et forlag.

Vet forøvrig at organisasjonen Voksne for barn er svært opptatt av det temaet du skriver om. Kanskje du skulle kontakte dem for en form for samarbeid?

[Gjest rullestolbruker]

Nei, jeg tror ikke at jeg ville ha lest ei slik bok.

Jeg har mine egne erfaringer med psykisk og fysisk sykdom gjennom et kvart århundre, og kunne ikke tenke meg å lese om at et annet menneske tar sitt eget liv.

Jeg ville være veldig lei meg, hvis et av barna mine skrev en slik bok om meg og mine forskjellige sykdommer og plager, etter at jeg var død.

Jeg trenger å lese om oppmuntrende ting, som jeg kan bli glad og lysere til sinns av.

Hilsen

[Gjest ocdewa]

Nei, jeg tror ikke at jeg ville ha lest ei slik bok.

Jeg har mine egne erfaringer med psykisk og fysisk sykdom gjennom et kvart århundre, og kunne ikke tenke meg å lese om at et annet menneske tar sitt eget liv.

Jeg ville være veldig lei meg, hvis et av barna mine skrev en slik bok om meg og mine forskjellige sykdommer og plager, etter at jeg var død.

Jeg trenger å lese om oppmuntrende ting, som jeg kan bli glad og lysere til sinns av.

Hilsen

Helt enig. Mener slike bøker er uinterressante og ville ikke lest den.

[Gjest tenker jeg]

Det kunne sikkert gjort seg som en lærebok på en del forskjellige studier.

[Gjest Jeg vil kjøpe boka]

Jeg syns det høres ut som en interessant og lærerik bok å lese.

Jeg tror også det kan være bra terapi for deg, du bearbeider jo masse under hele prosessen, og det å åpne sitt hjerte på den måten.

Jeg sier bare - stå på

[Gjest mandolina]

Det kunne sikkert gjort seg som en lærebok på en del forskjellige studier.

Det blir vel for lite referansebakgrunn, med et bare et eksempel, når en skal gi ut en lærebok.

Selv om mange har psykiske plager og sykdommer samtidig som de har fysiske sykdommer, så er det ikke alle som opplever sykdommene sine likt, og det er langt fra alle som ender opp med å ta sitt eget liv, det er vel bare et fåtall som gjør.

Hilsen

[Lillemus]

Jeg hadde ikke kjøpt den selv, men om den hadde blitt innkjøpt på biblioteket så hadde jeg muligens tatt en titt.

[Gjest tenker jeg]

Det blir vel for lite referansebakgrunn, med et bare et eksempel, når en skal gi ut en lærebok.

Selv om mange har psykiske plager og sykdommer samtidig som de har fysiske sykdommer, så er det ikke alle som opplever sykdommene sine likt, og det er langt fra alle som ender opp med å ta sitt eget liv, det er vel bare et fåtall som gjør.

Hilsen

Lærebok var kanskje ikke det riktige begrepet, men jeg tror den kunne gjort seg som en bok som ble satt opp i pensumliste på en del studier. I alle fall utdrag fra den. Det blir ofte satt opp litteratur og slikt fra pasienterfaringer eller brukererfaringer ,og kunne sikkert vært enda mer. Studentene har jo vett til å vite hva slags bok det er de leser

[Gjest mandolina]

Lærebok var kanskje ikke det riktige begrepet, men jeg tror den kunne gjort seg som en bok som ble satt opp i pensumliste på en del studier. I alle fall utdrag fra den. Det blir ofte satt opp litteratur og slikt fra pasienterfaringer eller brukererfaringer ,og kunne sikkert vært enda mer. Studentene har jo vett til å vite hva slags bok det er de leser

Ja, å lese boken som tilleggsinformasjon, kan kanskje være en god ide for psykiatriske sykepleiere og andre i samme kategori.

Hilsen

[bibben]

Jeg ville helt klart ønsket å lese boken din!

Et slikt bokprosjekt vil vel kunne kalles en win-win-situasjon både for deg og for leseren.

Vi vil kunne få et helt spesielt innblikk i en ung jentes livsverden, og du vil få, og får høyst sannsynlig, en hel del ut av skriveprosessen i seg selv.

Jeg håper at du kommer i kontakt med gode hjelpere på veien. Det er noen støttespillere der ute som du jo kan ta kontakt med. Frosken nevnte en instans, en annen er www.morild.org - en hjemmeside for barn og voksne som har vokst opp med en mor eller far med psykiske problemer.

På denne hjemmesiden finnes også linker til andre nyttige sider.

Jeg ønsker deg all lykke til med skrivearbeidet og den prosessen som du har trått inn i. Det står det virkelig respekt av!

[Gjest surikatt]

Ja jeg ville lest den. Håper du får utgitt den.

Nei jeg ville ikke lest den. Har selv mange erfaringer og det ville bare blitt å rippe opp i gamle sår.

[Gjest sasasadada]

Dette ser ut til å være noe du selv trenger, så jeg synes ikke du skal bry deg om hvem her inne som evnt kommer til å lese den eller ikke. Hvor mange interesserte det finnes der ute, får du svar på hvis den blir utgitt.

Jeg tror den er viktig for deg - og det er det eneste som betyr noe.

Selv unngår jeg slike bøker.

[Skyer]

Det er et økt forkus på hvordan man skal ivareta barn av mennesker som har en alvorlig psykisk lidelse. Din historie kan gi en økt forståelse av hvordan et barn kan oppleve dette. I så måte kan boken din være interressant faglig for de som jobber innen dette feltet.

[Gjest Magna]

Nei jeg ville ikke lest den. Har selv mange erfaringer og det ville bare blitt å rippe opp i gamle sår.

Det er viktig at det blir satt fokus på den problematikken. Flott at du har skrevet bok. Jeg vil kjøpt boka di. Jeg vil også lese den.

Jeg har selv ei mor som har vært og er psyk, uten å ha være i behandlingsapparatet. I dag har vi lite kontakt. Men fortiden med henne har satt sine spor.

[Gjest Altea]

Jeg ville ha kjøpt boka di,tror alle trenger å lese noe sånt.

[Gjest Romanov]

JA, jeg ville lest en slik bok.

Verden trenger slike bøker; pårørende, psykiske helsearbeidere, og psykisk syke selv.

Håper du får den gitt ut, lykke til!

[Orio]

Helt ærlig - jeg vet ikke om jeg ville lest den.

Jeg ville nok ha lyst, men så er det det med hvordan det vil påvirke meg. For tiden er jeg ikke stabil nok, frisk nok, har ikke mine egne selvmordstanker på tilstrekkelig avstand til at jeg vil "ta sjansen". Ikke forløbig.

Men du skriver bra og tankevekkende her inne, og det du har skrevet har berørt meg på en del veldig ømme punkter. (Har bl.a fått meg til å se selvmord fra en ny vinkel, og er i ferd med å gi slipp på tanken.) Og det du skriver om boken gir meg et godt inntrykk, det at du forteller om henne som et helt menneske, ikke bare en mor med en psykisk lidelse. Så jeg ville nok ha veldig lyst til å lese den, men det ville vært for opprivende og sette den "balansen" jeg er i ferd med å få i fare.

[dione1]

Helt ærlig - jeg vet ikke om jeg ville lest den.

Jeg ville nok ha lyst, men så er det det med hvordan det vil påvirke meg. For tiden er jeg ikke stabil nok, frisk nok, har ikke mine egne selvmordstanker på tilstrekkelig avstand til at jeg vil "ta sjansen". Ikke forløbig.

Men du skriver bra og tankevekkende her inne, og det du har skrevet har berørt meg på en del veldig ømme punkter. (Har bl.a fått meg til å se selvmord fra en ny vinkel, og er i ferd med å gi slipp på tanken.) Og det du skriver om boken gir meg et godt inntrykk, det at du forteller om henne som et helt menneske, ikke bare en mor med en psykisk lidelse. Så jeg ville nok ha veldig lyst til å lese den, men det ville vært for opprivende og sette den "balansen" jeg er i ferd med å få i fare.

Jeg må bare svare på dette innlegget, og takke deg for det du skriver. Det at noe jeg har skrevet har fått deg til å se annerledes på ting, gjør meg utrolig glad. Det er nettopp det jeg ønsker med å komme ut med min historie. Jeg ønsker å snu noe veldig trist om til noe som kanskje kan hjelpe andre mennesker i lignende situasjon.

Det hadde vært uaktuelt å skrive en bok kun om mammas psykiske lidelse For noe av poenget mitt er også at bak enhver diagnose så finnes et menneske Et menneske som ønsker å fungere i en hverdag, som ønsker å være lykkelig på lik linje med resten av oss. En psykisk syk person er like normal som alle andre, men sliter mer, og har en større ballast enn de andre.

Lykke til videre til deg, og takk for svar