Mistet meg selv!

[Gjest 31 år gammel]

Heisann. For ca en-to mnd siden så fikk jeg en,hva skal jeg si, kortslutting i hodet mitt. Jeg tror det startet med at jeg våknet fra et mareritt/drøm og var helt forvirret og visste ikke hvor jeg var, jeg merket jeg ble veldig redd så redd at jeg måtte kaste opp! En veldig skummel opplevelse.. Så etter en tid så ble jeg mer og mer fjern og i skrivende stund føler jeg meg veldig fjern, en følese av og ha mistet meg selv.. alt virker difust, som et slør som dekker over meg. Er redd jeg har gått inni en depresjon eller noe. Jeg leter etter lignede ting på nettet, men føler dette bare gjør ting verre, tenker både på hjerneslag, svulst alt mulig rart.. Folk sier ikke de merker noe på meg sånt generellt men kjæresten min sier jeg kan virke litt rar av og til, det er kanskje da jeg er inni et tankekjør om alt mulig ekstensielle spørsmål, tenkt masse på sånt i det siste og det gjør meg bare mer fjern. Jeg isolerer meg masse,store problemer med å omgås andre folk/personer, liker å sove for da kan ikke tankene mine nå meg. Orker lite, nesten ikke dusje eller spise. Har ingen fysiske lidelser, som jeg kjenner hvertfall, føler meg som et skall, som om jeg har blitt frastjålet fra meg selv! Livsknisten falmer har tanker om selvmord for jeg orker ikke å leve slik.. Men har heldigvis fornuften i behold enda.. Har tatt kontakt med psykolog, vært en time der, da etter jeg hadde snakket en stund fikk jeg panikk angst og måtte slutte timen, fikk ny time neste uke. Har slitt med angst før pga en "uskyldig" hasj episode som førte til at jeg gikk og svimmlet i et år etterpå, da gikk jeg til lege og fikk ct skann av hjernen, men det var ingenting galt. Har fått en del angst etter dette. Jeg er egentlig en sprudlende person, men har sagt nei til festing og annet siden jeg føler som jeg føler nå. Og nå er det helg, noe som jeg alltid har gleda meg til, men føler jeg null glede med det.. Det er denne ubeskrivelige fjernhets følelsen som er det værste som om jeg ikke er tilstede, ikke eksisterer.. Har aldri følt det som jeg føler nå og er veldig bekymret og redd om hva som har gått galt.. Trenger sårt noen svar eller råd, tips hva som helst, orker ikke å ha det sånt stort lengre..!

[Gjest gif_]

For meg virker det som du har fått angst.

Men hør med legen du, jeg er bare en vanlig pasient. Av legen kan du til og med få hjelp, hvis de finner ut at det er en diagnose.

eg er enig med SMIR i at det hørest ut som angst - dvs det høyrest ut som meg sjølv då eg også uskyldig røykte hasj ein gong og starta angst-karusellen akkurat likt...

[Gjest 31 år gammel]

eg er enig med SMIR i at det hørest ut som angst - dvs det høyrest ut som meg sjølv då eg også uskyldig røykte hasj ein gong og starta angst-karusellen akkurat likt...

Kan være enig at det er masse angst inne i bildet her, men denne hasj epsisoden skjedde for 8 år siden og jeg har blitt helt bra etter det ene året me svimmelhet, noen små tilbakefall, men ikke som nå. De 2 siste mnd har vært helt grusome, liksom noe nytt som jeg ikke klarer å relatere meg til.. er så redd for at jeg skal miste grepet på vrikeligheten helt.. føler jeg blir verre men er ikke sikkert, det er denne uvissheten og tankekjøret som sliter så forferdeligt på meg, klarer ikke å fungere...

[gif]

Kan være enig at det er masse angst inne i bildet her, men denne hasj epsisoden skjedde for 8 år siden og jeg har blitt helt bra etter det ene året me svimmelhet, noen små tilbakefall, men ikke som nå. De 2 siste mnd har vært helt grusome, liksom noe nytt som jeg ikke klarer å relatere meg til.. er så redd for at jeg skal miste grepet på vrikeligheten helt.. føler jeg blir verre men er ikke sikkert, det er denne uvissheten og tankekjøret som sliter så forferdeligt på meg, klarer ikke å fungere...

hm, men du er alltid klar over at det skjer?

Kanskje du dissosierer? Eg opplever det til ein viss grad - litt som angst/panikk, men framleis annleis og meir problem med -virkeligheten-. Trur det også står i samaheng med angst, men ein annan form. Men, eg er ingen ekspert, bare eigen erfaring.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociation_(psychology)

http://en.wikipedia.org/wiki/Derealization

Eg har lese fleire bøker om det, mykje som kan hjelpe, som å knipe hardt i øyret (smerte her og nå), sjå konkret på ting rundt ein osv.

[Gjest 31år gml]

hm, men du er alltid klar over at det skjer?

Kanskje du dissosierer? Eg opplever det til ein viss grad - litt som angst/panikk, men framleis annleis og meir problem med -virkeligheten-. Trur det også står i samaheng med angst, men ein annan form. Men, eg er ingen ekspert, bare eigen erfaring.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociation_(psychology)

http://en.wikipedia.org/wiki/Derealization

Eg har lese fleire bøker om det, mykje som kan hjelpe, som å knipe hardt i øyret (smerte her og nå), sjå konkret på ting rundt ein osv.

Ja har lurt om jeg kan være litt at jeg dissosierer. Jeg er klar over at ting skjer, opptrer normalt når eg er/snakker med andre. Jeg er ganske rolig egentligt utad, men føles som "orkan" inne i hode. Kan begynne å tenke på urealistiske ting og "falle litt vekk". Føler at jeg tenker på en helt annen måte enn før, grubling over ting som jeg før aldri har gitt en tanke.. Prøver hele tiden å "si" til meg selv at jeg må slutte å tenke sånt, men det er lettere "sagt" enn utenkt..

[gif]

Ja har lurt om jeg kan være litt at jeg dissosierer. Jeg er klar over at ting skjer, opptrer normalt når eg er/snakker med andre. Jeg er ganske rolig egentligt utad, men føles som "orkan" inne i hode. Kan begynne å tenke på urealistiske ting og "falle litt vekk". Føler at jeg tenker på en helt annen måte enn før, grubling over ting som jeg før aldri har gitt en tanke.. Prøver hele tiden å "si" til meg selv at jeg må slutte å tenke sånt, men det er lettere "sagt" enn utenkt..

Merker du det mest på tankegang, eller på slik du oppfatter virkeligheten/inntrykk? (tanke vs erfaring).

[Gjest 31år gml]

Merker du det mest på tankegang, eller på slik du oppfatter virkeligheten/inntrykk? (tanke vs erfaring).

Hmm det er vel at jeg ser rundt meg og føler ting kan være uvirkelige selv om jeg vet at de ikke er det, så kommer tvilen og tankekjøret ganske fort; tenk om, tenk vist, holder jeg på å bli gal nå, vill jeg aldri komme meg ut av dette, jeg har jo vært "normal" så si hele livet hvorfor føler jeg dette nå, slike tanker surrer hele tiden.

[gif]

Hmm det er vel at jeg ser rundt meg og føler ting kan være uvirkelige selv om jeg vet at de ikke er det, så kommer tvilen og tankekjøret ganske fort; tenk om, tenk vist, holder jeg på å bli gal nå, vill jeg aldri komme meg ut av dette, jeg har jo vært "normal" så si hele livet hvorfor føler jeg dette nå, slike tanker surrer hele tiden.

har du lese bøker om dissosiasjon og teknikker for å kontrollere det? slik som stress? halde kontakten med her og nå og ikkje bli fanga av tanken =) pusteteknikk, osv.?

veit ikkje sjølv eigentleg, bare at det sjelden hjelper å bli ytterligere redd... det er vel ikkje konstant heller?

[Gjest 31år gml]

har du lese bøker om dissosiasjon og teknikker for å kontrollere det? slik som stress? halde kontakten med her og nå og ikkje bli fanga av tanken =) pusteteknikk, osv.?

veit ikkje sjølv eigentleg, bare at det sjelden hjelper å bli ytterligere redd... det er vel ikkje konstant heller?

Nei har ikke lest noen bøker, håper vel på at det skal gi seg etter en stund.. Går til psykolog, men det virker som han mener at det ikke er disso ting.

Er vel en konstant følelse av og være fjern og ikke helt tilstede, men jeg er ikke redd hele tiden bare når tankekjøret er på det værste, så blir jeg varm/kriblinger i ansiktet og hjertebank. Det er ganske vanskelig å forklare eksakt hvordan jeg har det, vet bare at jeg ikke har vært sånn før og vil ikke være slik.

[gif]

Nei har ikke lest noen bøker, håper vel på at det skal gi seg etter en stund.. Går til psykolog, men det virker som han mener at det ikke er disso ting.

Er vel en konstant følelse av og være fjern og ikke helt tilstede, men jeg er ikke redd hele tiden bare når tankekjøret er på det værste, så blir jeg varm/kriblinger i ansiktet og hjertebank. Det er ganske vanskelig å forklare eksakt hvordan jeg har det, vet bare at jeg ikke har vært sånn før og vil ikke være slik.

det høyrest ut som ein form for angst, som kan gje seg uttrykk på ulike vis antek eg, kanskje du har ein annan form for angst nå enn før?

eg er ingen ekspert i det heile på dette, men angst og litt derealisering. det går vel kanskje betre om du blir mindre redd det?

lykke til i alle fall

[Gjest 31år gml]

det høyrest ut som ein form for angst, som kan gje seg uttrykk på ulike vis antek eg, kanskje du har ein annan form for angst nå enn før?

eg er ingen ekspert i det heile på dette, men angst og litt derealisering. det går vel kanskje betre om du blir mindre redd det?

lykke til i alle fall

Ja det er det jeg tenker sjøl også: en annen form for angst som jeg ikke "kjenner" til og ikke vet hvordan jeg skal takle.

Jeg får bare prøve å kjempe og holde ut =) og tenke at jeg skal overvinne dette på et vis!

Takk for dine innspill og tanker om dette gif! Utrolig godt å høre at jeg ikke er helt alene om dette, sjølom jeg for alt i verden ikke unner noen denne "tilstanden".

Håper jeg kan skrive igjen viss behovet melder seg

Takk igjen!

mvh 31år gml

ps. viss andre her har noen tanker/råd/tips osv om dette, så hadde jeg satt veldig pris på det.

[Gjest 31år gml]

Ja, mitt råd om du får et anfall av angst er å sette deg ned med et puslespill eller bygge lego... da har du noe prakisk som likevel krever oppmerksomhet. Når disse to aspektene kombineres blir det verre å "dette ut" enn hvis det hadde dreid seg om å lese en bok (bare oppmerksomhet) eller henge opp skittentøy (bare praktisk). Og avledning er jo tingen mot angst.

Takk for det =)

Jeg dog klar over at å flytte fokus på noe annet hjelper; jeg ser en del på tv serier, spiller gitar, spiller spill på pc(ikke skummle og stressende spill for det takler jeg ikke nå). så jeg klarer å takle den angsten for så vidt, men det er den konstante fjernhetsfølsenen som ikke vill gi slipp jeg sliter mest med. Den hemmer meg ganske masse.. klarer feks ikke å delta på studier akk. nå, har sykemelding ut neste uke, men det virker som dette kan ta litt tid og overvinne og dermed blir dette og en faktor jeg tenker på; komme igang med studier.. Men så kommer problem stillingen: er det angsten som gjør meg fjern eller er fjernhets følelsen som gir meg angst..

Jeg kom på noe; stress, stress kan ha utløst dette pga jeg fikk det i tiden litt etter jeg flyttet, og det var en ganske stor påkjenning. Jeg har alltid taklet stress dårlig, så kanskje det var masse små og store stress faktorer som samlet seg og til slutt eksploderte hmm bare en teori.

Har så lite lyst å begynne med piller, liker ikke slikt, men må jeg så må jeg jo..

[gif]

Ja det er det jeg tenker sjøl også: en annen form for angst som jeg ikke "kjenner" til og ikke vet hvordan jeg skal takle.

Jeg får bare prøve å kjempe og holde ut =) og tenke at jeg skal overvinne dette på et vis!

Takk for dine innspill og tanker om dette gif! Utrolig godt å høre at jeg ikke er helt alene om dette, sjølom jeg for alt i verden ikke unner noen denne "tilstanden".

Håper jeg kan skrive igjen viss behovet melder seg

Takk igjen!

mvh 31år gml

ps. viss andre her har noen tanker/råd/tips osv om dette, så hadde jeg satt veldig pris på det.

tygge isbiter!

hjelper meg av og til, her og nå (: