kjemiske stoffer her og der. HVA?

[Gjest pest og kolera]

Har prøvd å spørre min Psykolog hva som egentlig er grunnen til at folk blir f.eks deprimerte, for meg virker det som om det kan ha noe med arv og gjøre og hva vi har med oss av bagasje og får reaksjoner som psykiske sykdommer pga. det. Hvordan kan alt dette sitte i hjernen? Hvordan kan hele hjernen plutselig mangle en hel del stoffer her og der? Når kom det og kom det i det hele tatt? Synes hele verden har gått helt av skaftet, det er jo ingenting som sitter i hjernen enn en masse rare stoffer. skal disse bestemme om vi blir syke eller ikke da liksom?

Det er noe veldig sykt med dette.

[Gjest mandolina]

Det er det samme som kroppen ikke produserer insulin ved sukkersyke, det må tilføres.

Slik er sykdom.

Hilsen

[Gjest pest og kolera]

Det er det samme som kroppen ikke produserer insulin ved sukkersyke, det må tilføres.

Slik er sykdom.

Hilsen

Mener man da at man må ha medisiner? Blir det ikke mer av disse stoffene hvis du løser problemene dine på en annen måte enn medikamenter?

[Gjest Geir]

''Har prøvd å spørre min Psykolog hva som egentlig er grunnen til at folk blir f.eks deprimerte, for meg virker det som om det kan ha noe med arv og gjøre og hva vi har med oss av bagasje og får reaksjoner som psykiske sykdommer pga. det.''

Det kan han/hun selvfølgelig ikkje svare på for ellers ville vedkommende fått Nobelprisen i medisin, og vært steinrik.

''Hvordan kan hele hjernen plutselig mangle en hel del stoffer her og der?''

Det var ett godt spørsmål, eg vet ikkje.

Kanskje hjernen har det den trenger, men medisinprodusentene som mener hjernen trenger "ditt & datt".

''Synes hele verden har gått helt av skaftet,...''

Ja, det er helt korrekt og det _protesterer_ hjernen på, og da sier legene at du er sjuk!

''...det er jo ingenting som sitter i hjernen enn en masse rare stoffer.''

Ikkje heng deg for mye opp i det, det blir bare ørkesløs grubling ut av slikt, du kan jo spørre SMIR han er sikkert opptatt av det.

''...skal disse bestemme om vi blir syke eller ikke da liksom?''

Nei, det kan _du_ bestemme om du vil spille "førstefiolin" i ditt eget liv.

''Det er noe veldig sykt med dette.''

Jada.

[Gjest pest og kolera]

''Har prøvd å spørre min Psykolog hva som egentlig er grunnen til at folk blir f.eks deprimerte, for meg virker det som om det kan ha noe med arv og gjøre og hva vi har med oss av bagasje og får reaksjoner som psykiske sykdommer pga. det.''

Det kan han/hun selvfølgelig ikkje svare på for ellers ville vedkommende fått Nobelprisen i medisin, og vært steinrik.

''Hvordan kan hele hjernen plutselig mangle en hel del stoffer her og der?''

Det var ett godt spørsmål, eg vet ikkje.

Kanskje hjernen har det den trenger, men medisinprodusentene som mener hjernen trenger "ditt & datt".

''Synes hele verden har gått helt av skaftet,...''

Ja, det er helt korrekt og det _protesterer_ hjernen på, og da sier legene at du er sjuk!

''...det er jo ingenting som sitter i hjernen enn en masse rare stoffer.''

Ikkje heng deg for mye opp i det, det blir bare ørkesløs grubling ut av slikt, du kan jo spørre SMIR han er sikkert opptatt av det.

''...skal disse bestemme om vi blir syke eller ikke da liksom?''

Nei, det kan _du_ bestemme om du vil spille "førstefiolin" i ditt eget liv.

''Det er noe veldig sykt med dette.''

Jada.

Prøver du og håne eller såre meg på noen måte?

Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, derfor er det ikke alltid like enkelt å spille førstefiolin.

[Gjest bareentanke]

Mener man da at man må ha medisiner? Blir det ikke mer av disse stoffene hvis du løser problemene dine på en annen måte enn medikamenter?

Jo du kan trene.

[Gjest pest og kolera]

Jo du kan trene.

Trene? Hva mener du? Hvis du holder deg frisk av det, så bra.

[Gjest Geir]

Prøver du og håne eller såre meg på noen måte?

Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, derfor er det ikke alltid like enkelt å spille førstefiolin.

''Prøver du og håne eller såre meg på noen måte?''

NEI! På ingen måte, beklager om du oppfatta det slik.

''Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, derfor er det ikke alltid like enkelt å spille førstefiolin.''

Mitt hovedpoeng var at det ALLTID er en grunn til at en blir syk, du kan selvfølgelig være arvelig disponert.

Du nevner/spør om koffor folk blir fks. deprimerte, og det finnes det ikkje noe fasitsvar på, men eg har sjøl vært deprimert og har lært meg at det første eg da må finne ut av er følgende: HVORFOR blei eg deprimert, deretter må eg (om mulig) fjerne årsaken(e) til at eg blei deprimert, så (med litt kjemisk og annen) hjelp så blir eg frisk igjen.

(Det er det eg sikter til med uttrykket "førstefiolin"...)

Dette har skjedd tre ganger i mitt 47 år lange liv.

[Gjest bareentanke]

Trene? Hva mener du? Hvis du holder deg frisk av det, så bra.

Jeg mener det jeg sier, det er bevist gang på gang at trening har god effekt på lette til moderate depresjoner.

[Gjest pest og kolera]

''Prøver du og håne eller såre meg på noen måte?''

NEI! På ingen måte, beklager om du oppfatta det slik.

''Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, derfor er det ikke alltid like enkelt å spille førstefiolin.''

Mitt hovedpoeng var at det ALLTID er en grunn til at en blir syk, du kan selvfølgelig være arvelig disponert.

Du nevner/spør om koffor folk blir fks. deprimerte, og det finnes det ikkje noe fasitsvar på, men eg har sjøl vært deprimert og har lært meg at det første eg da må finne ut av er følgende: HVORFOR blei eg deprimert, deretter må eg (om mulig) fjerne årsaken(e) til at eg blei deprimert, så (med litt kjemisk og annen) hjelp så blir eg frisk igjen.

(Det er det eg sikter til med uttrykket "førstefiolin"...)

Dette har skjedd tre ganger i mitt 47 år lange liv.

godt å høre at du har blitt frisk. Det har ikke jeg, det er vel derfor det er så mange tanker som surrer her oppe.

[Gjest pest og kolera]

Jeg mener det jeg sier, det er bevist gang på gang at trening har god effekt på lette til moderate depresjoner.

Det går an å trene når man er i stand til det. Men når man har en dyp depresjon er det ikke bare og gå ut og ta seg en joggetur også PANG var det over. Vet at det er bevist, men man kan ikke ta å stemple det som det eneste å gjøre. Greit hvis man er litt deppa, hjelper sikkert og gå tur. Det er noe annet når man kan risikere og få et angstanfall rundt svingen.

[Gjest bareentanke]

Det går an å trene når man er i stand til det. Men når man har en dyp depresjon er det ikke bare og gå ut og ta seg en joggetur også PANG var det over. Vet at det er bevist, men man kan ikke ta å stemple det som det eneste å gjøre. Greit hvis man er litt deppa, hjelper sikkert og gå tur. Det er noe annet når man kan risikere og få et angstanfall rundt svingen.

Jeg sa ved milde til moderate depresjoner. Og jeg sa IKKE at det er enkelt å trene hvis man lider av depresjon eller angst, men det hjelper.

Jeg har selv hatt en angstidelse i 20 år og har gradvis tvunget meg i aktivitet, i starten ved hjelp av andre. Nå trener jeg hver dag og for meg er det blitt en nødvendighet for å holde angsten på avstand. Alternativet hadde vært å sitte innestengt i en leilighet resten av livet. Det var i grunnen et så dårlig alternativ at jeg måtte ta opp kampen.

[Gjest mandolina]

Mener man da at man må ha medisiner? Blir det ikke mer av disse stoffene hvis du løser problemene dine på en annen måte enn medikamenter?

Nei, kroppen greier ikke å produsere disse stoffene selv.

Hilsen

[Gjest hitmaker]

En kan ikke måle nivået av kjemiske stoffer i hjernen, derfor er dette bare antakelser.

Det en tror er at det fysiske og psykise gjensidig påvirker hverandre. Om en opplever noe vondt og reagerer med langvarig depresjon så påvirkes signalstoffene i hjernen på en sånn måte at de bekrefter depresjonen. De blir som "spor" som følger en fast "sti" etterhvert.

Mange tror at dette kan endres ved hjelp av kognitiv terapi; at en ved å lære seg å tenke annerledes kan endre disse banene i hjernen. Samtidig kan medisiner endre noe, men ikke alltid alt. Medisiner er og forblir ofte bare et hjelpemiddel - eller krykker om du vil, men kan ikke løse problemet.

Hvordan vi blir som personer og hvilke lidelser vi har tror jeg kommer av både arv og ytre påvirkninger. I hvor stor grad det ene spiller inn på det andre varierer fra person til person. Vi har jo noen psykiske lidelser som er arvelige og biologiske. Så har vi andre vi antar er mer personlighetsmessige forstyrrelser. Begge disse kan være bestemt av gener og arv, men i ulik grad.

Alle mennesker har ulike arvelige disposisjoner og sårbarheter som gjør at livet kan påvirke oss i en viss retning. Det har noe med hvilket utgangspunkt vi har. Men problemer som går på relasjoner kan også i stor grad være skapt av problematiske relasjoner i oppveksten.

Andre lidelser som går mer på biologi og arv kan også forstyrre relasjonene en har, men på en helt annen måte. Og jeg tror at de fleste psykiske lidelser, selv de som går på biologi blir utløst av ytre omstendigheter. Eksempler på dette kan være en person som er disponert for psykoser, men de blir ikke utløst før personen gjennomgår et traume eller feks starter med å røyke hasj/ta narkotika.

Som sagt er det mange gråsoner her og det er umulig å generalisere. Det er nok derfor psykiaterene må se på ett tilfelle under ett og vurdere det derfra. Men en kan gjøre seg opp en del meninger ved å sette seg inn i det - og hvordan dette arter seg for en selv. Og så får en vite en del svar gjennom erfaringer en gjør seg.

[Gjest hitmaker]

Jeg mener det jeg sier, det er bevist gang på gang at trening har god effekt på lette til moderate depresjoner.

En kan også trene seg på hvordan en tenker. I mange tilfeller kan en endre den kjemiske strukturen i hjernen ved å trene seg til å tenke annerledes.

[Gjest Møkkete kamphane]

Nei, kroppen greier ikke å produsere disse stoffene selv.

Hilsen

Så bastant går det vel ikke an å være. Hvis livet er bedre vil jo det også påvirke de kjemiske signalstoffne i hjernen. Det er jo helt innlysende.

For noen, så klarer ikke kroppen produsere dette selv, men det er jo alltid et samspill mellom miljøet og personen, tanker og emosjoner og fysikk.

Kroppen produserer alle disse stoffene selv, men av og til blir det ubalanse, det er klart det kan bli det av miljømessige ting, og hvis de bedres, vil også andre stoffer sendes.

[Gjest mandolina]

Så bastant går det vel ikke an å være. Hvis livet er bedre vil jo det også påvirke de kjemiske signalstoffne i hjernen. Det er jo helt innlysende.

For noen, så klarer ikke kroppen produsere dette selv, men det er jo alltid et samspill mellom miljøet og personen, tanker og emosjoner og fysikk.

Kroppen produserer alle disse stoffene selv, men av og til blir det ubalanse, det er klart det kan bli det av miljømessige ting, og hvis de bedres, vil også andre stoffer sendes.

Jeg vet ikke hvor du har dine opplysninger fra? Det virker som om at det bare er synsing fra din side.

Men etter det jeg har lest og hørt, er det som jeg sa i tidligere innlegg.

Hilsen

[Gjest Møkkete kamphane]

Jeg vet ikke hvor du har dine opplysninger fra? Det virker som om at det bare er synsing fra din side.

Men etter det jeg har lest og hørt, er det som jeg sa i tidligere innlegg.

Hilsen

Signalstoffer i hjernen sendes mellom nervecellene i hjernen, hva som sendes er et fint samspill mellom genetikk og miljø. Dersom du opplever å få et uventet kompliment, vil hjernen dusjes med dopamin som er et signalstoff som gir lykkefølelse. Dette stoffet er også det man får "mer av" ved røyking,spilleavhengighet osv.

Bare dette gir grunnlag for å si at hvilke stoffer man produserer mye/lite av, er en konsekvens av miljø. Men selvfølgelig også en konsekvens av genetiske og biologiske faktorer. Hva ville ellers vært poenget med å gå i prateterapi, om ikke for å bli kvitt depresjonen, og derav også stabilisere stoffene i hjernen?

Så, jeg har lest en del om dette. Og jeg tar ikke kunnskapen ut av intet. Men jeg stiller meg tvilende til ditt utsagn, fordi det er for bastant. Man kan ikke si at det er "bare" slik eller slik. Så enkelt er det ikke. I noen tilfeller kan det være "bare" slik, men i andre ikke.

[Gjest mandolina]

Signalstoffer i hjernen sendes mellom nervecellene i hjernen, hva som sendes er et fint samspill mellom genetikk og miljø. Dersom du opplever å få et uventet kompliment, vil hjernen dusjes med dopamin som er et signalstoff som gir lykkefølelse. Dette stoffet er også det man får "mer av" ved røyking,spilleavhengighet osv.

Bare dette gir grunnlag for å si at hvilke stoffer man produserer mye/lite av, er en konsekvens av miljø. Men selvfølgelig også en konsekvens av genetiske og biologiske faktorer. Hva ville ellers vært poenget med å gå i prateterapi, om ikke for å bli kvitt depresjonen, og derav også stabilisere stoffene i hjernen?

Så, jeg har lest en del om dette. Og jeg tar ikke kunnskapen ut av intet. Men jeg stiller meg tvilende til ditt utsagn, fordi det er for bastant. Man kan ikke si at det er "bare" slik eller slik. Så enkelt er det ikke. I noen tilfeller kan det være "bare" slik, men i andre ikke.

Ok