Å stille "krav" til andre

[PieLill]

Jeg ser at du bruker ordet "forventninger" i stedet for krav. Det er kanskje en bedre beskrivelse.

Og "sanksjonen" kan kanskje være at jeg tillater meg selv å bli skuffet, sint eller noe lignende?

Ville det hjelpe på omprogrammeringen om du forestiller deg at dette ikke gjelder deg, men en person du verdsetter og bryr deg om. Hvordan ville du da reagert og bedømt situasjonen.

Tror også man kan han nytte av "tankeøvelser". Ta gjerne utgangspunkt i en reell situasjon. Hva skjedde og hvordan reagerte du? Hvordan ville du bedømt situasjonen om dette gjaldt xxx i stedet for deg? Hvordan tror du xxx eller yyy ville reagert i samme situasjon? Hvordan ønsker du å reagere på slikt i framtiden? Viktig at man ikke bruker dette til å rakke ned på seg selv, men som ren tanke- og handlingsrefleksøvelse.

Du kan også tenke på en situasjon du ikke selv har vært involvert i. Hvordan reagerte de ulike aktørene? Hva tror du din ryggmargsrefleks ville vært per i dag om du var i de ulike aktørenes situasjon? Hvordan ønsker du din ryggmargsrefleks skal være?

Man kan få veldig mye nyttig ut av tankerekker som: Slik ville jeg absolutt ikke gjort det. Men det var virkelig en god idé. Slik vil jeg prøve å gjøre det.

Jeg tror denne typen tankeøvelser kan være nyttige for å bryte reaksjons- og handlingsmønster som er svært inngrodde. Selv om man ganske raskt kan se det ulogiske med det som må skiftes ut, tar det tid å omprogrammere følelser og handlingsmønster. Tørrtrening kan bidra til å sette fart i sakene.

Men det forutsetter at man gjør det som en trening. Ikke en øvelse i å rakke ned på seg selv og være oppgitt over seg selv.

mvh

[PieLill]

Jeg planlegger min adferd ovenfor andre. Om jeg er syk planlegger jeg hvordan jeg skal oppføre meg i butikken. Om jeg er frisk planlegger jeg mindre, men spesielle ting blir likevel planlagt. Viktige møter. Er det et visst "personlig trykk" i noe som må gjøres ovenfor andre, så er det i alle fall planlagt.

Det er som jeg planlegger en tale. Jeg tenker det jeg ville sagt, og repeterer dette.

Hva er sammenhengen mellom dette og det du nettopp har beskrevet ovenfor Orio?

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng.

Jeg tenkte primært på å øve opp holdninger og ryggmargsreflekser slik at man kan reagere og handle mest mulig hensiktsmessig i alle situasjonene man ikke kan planlegge. En stor del av livet er ren improvisasjon. Men all improvisasjon bygger på grunnleggende holdninger og ferdigheter vi har i oss.

mvh

[PieLill]

Jeg har tenkt litt på det, og kommet frem til at det er det samme prinsippet (å øve inn adferd), men at man i ditt tilfelle gjør dette for å hevde seg bedre ovenfor andre, i motsetning til mitt tilfelle da det kun er en automatisk prosess for å fordrive angst/stress.

På film kan du se nervøse menn øver inn replikkene før de skal fri til drømmedama. Det er jo også en variant. En vri som kanskje ikke er så dum i mitt tilfelle i forhold til utvikling av sosiale evner i og med at jeg allerede fra før av har litt kjennskap til prinsippet med å øve inn adferd, selv om det som sagt i mitt tilfelle ikke er en frivillig prosess.

Problemet med disse forhåndsinnøvde replikkene er at de sjeldent tåler et møte med virkeligheten.

;-)

Det er jo et trekk ved mange av disse friersenene. Ting går ikke som planlagt. Frieren er så låst i sin plan at alt går i dass.

;-)

mvh

[PieLill]

Enig i det. =)

Men det er langt bedre enn å stå der å surre med hva man skal si. =)

Min erfaring er også faktisk at det først og fremst er i starten av et møte eller en samtale at man har angst og er stresset. Hvis man mestrer sine replikker blir man beroliget til å bli mer naturlig. Men hvis man ikke har noe å "gripe fatt i" i starten, kan det hende man ikke kommer dit.

I visse situasjoner kan det være lurt å ha en åpningsreplikk på lager. Men ikke om man skal handle på Rema.

Uansett skrev jeg til Orio om 'øvelser' for å innarbeide nye generelle holdninger og ryggmargsreflekser. Ikke nitidig planlegging av dagliglivets gjøremål.

Gode ryggmargsreflekser, gjør at man trenger mindre planlegging. Det gir selvtillit.

mvh