Psykiske lidelser og gråsoner

[Dmitri]

Neineinei er alt dette funnet i ung alder, da er vi satt Usj, som jeg misliker det ordet. Vi finner stadig nye meninger med livet. Men vi må bruke vår utforskertrang. Hver dag er en reise, nye oppdagelser!

Jeg vet, men referansepunktene mine er i studiekamerater som har gjort det så utrolig mye bedre enn meg. De har aldri møtt motgang, men de har uansett gjort det bedre. Føler meg middelmådig og trist. Kan ikke en gang skylde på psykdom. Slitsomt azz.

[Dmitri]

Hehehe ja den psykologen var helt klart inne på noe. Salsa er grensesprengende greier for de som ikke har utøvd det før. Det ville nok blitt både utfoldelse, lek og mye latter. Og ingenting gjør oss mer godt enn de tingene Jeg tror han skal ta vedkommende på ordet

Som SMIR, så er jeg aknskje en smule redd for damer, samt redd for å fremstå som en ensom taper på sånne kurs. Ikke det beste utgangspunktet akkurat; angst altså.

[Dmitri]

Jeg har en liten Ask Burlefot dypt nede i magen...

Hehe, jasså. :-)

[Gjest bareentanke]

Jeg vet, men referansepunktene mine er i studiekamerater som har gjort det så utrolig mye bedre enn meg. De har aldri møtt motgang, men de har uansett gjort det bedre. Føler meg middelmådig og trist. Kan ikke en gang skylde på psykdom. Slitsomt azz.

Det er kun fordi din motgang til nå har hemmet deg. Og motgang har den egenskapen og det er opp til deg hvor lenge den skal få lov til å bli hos deg. Vi blir slitne, rådville - jeg holdt på å si døgnville hehe, for nå burde jeg ha lagt meg.

Når denne motgangen gjøres om til livserfaring hvor man godtar at dette var faktisk ment for at jeg skulle endre på noe/tenke igjennom, for så å skape noe nytt. Da er man på rett vei. Det er en prosess....

[Gjest bareentanke]

Som SMIR, så er jeg aknskje en smule redd for damer, samt redd for å fremstå som en ensom taper på sånne kurs. Ikke det beste utgangspunktet akkurat; angst altså.

Damer er ingenting å være redd for. Vel, sunn skepsis til noen av oss er vel sunt hehe. Jeg forstår din frykt i forhold til å ramle inn på et dansestudio med bare fremmede og så skulle utfolde deg i noe totalt ukjent.

Men det er her man skal tenke lek, lek, lek. Alle er like uerfarne. Ingen starter på et kurs i salsa for videregående hvis man ikke har praktisert det før. Man starter på et nybegynnerkurs. Der er alle engstelige, alle er redd for at noen skal se at man ikke mestrer. Man stiller helt likt. Pussig nok føler vi allikevel at vi vil være utenfor. Vi er jo en del av et fellesskap med intetanende, litt småengstelige mennesker som har lyst til å danse. Og det går ikke uten et feiltråkk her og et feiltråkk der

[Gjest bareentanke]

Kanskje jeg drukner dakkals Ask. =(

Ja jeg tror han kjemper en hard kamp for overlevelse ned i der hehe

[Dmitri]

Tror ikke det er så enkelt som at noen er syke og andre er friske... tror man kan bli ganske påvirket av grensetilfellene også...

Jeg tror heller ikke at det er enkelt å dele opp i "friske"/"normale"og "syke"/"unormale" eller hva slags betegnelser som en velger å bruke.

Jeg mangler uansett et alibi for min misnøye. Blir fortalt at jeg har alle mulige forutsetninger for å ha det bra i livet.

[Dmitri]

Det henger vel sammen med hvilken strategi folk ønsker å behandle deg etter... de tenkte nok at ved å si at du var frisk, og hadde alle forutsetninger for å ha det bra, så ville du ta dette med glede og bli inspirert...

Det at dette ikke virket er _kanskje_ et tegn på at du også har litt begrensninger...?

Ikke vet jeg! =)

Har absolutt noen begrensninger, burde ikke ha de, men de har jeg. Men hvorfor, er jo helt frisk. Syke greier.

[Dmitri]

Når jeg tenker meg nærmere om tror jeg nettopp dette (med at jeg har litt Ask i magen), faktisk ikke er en god ting, men en ond ting!

For hvordan tror du jeg tenker når jeg møter opp på samtalegrupper arrangert av psykiatrien for at jeg skal bli mer sosial? Hvordan tror du jeg tenker når jeg må velge om jeg skal søke om støttekontakt eller ikke?

Føler meg i alle fall ikke som Ask Burlefot. Han hoppet rett i det, og vant.

Han var en mann. Det er du også. Ekstra slitsomt å ikke makte det da. Føles impotent å ikke kunne kaste seg ut i det da, bare gjøre ting altså, snakker kun for meg selv nå selvfølgelig :-).

[Dmitri]

Ja, det er akkurat det det gjør.

Syns egentlig det er merkelig at jeg har denne "driften" når det visselig _ikke_ går å bare hoppe i det... eller kanskje det gjør det.

Virker nesten som et paradoks det der, men bare for de som liker å overanalysere ting. For folk flest går dette greit, null problemer.

[Dmitri]

Men tror du egentlig at helt friske mennesker i det hele tatt gidder å leve på eksistensminimum?

_Jeg_ aner jo ikke om du kvalifiserer for noen diagnose, men det går jo fint an å ha problemer allikevel...

Jeg tror ikke friske mennesker gidder å leve på bunnen. Det vekker en uro i seg selv, og det er jo sykelig i seg selv.

Jeg har ikke akkurat levd på topp hele livet mitt, føler meg bedre enn på lenge, men mangler mye. Frustrasjonen er helt grusom. Pfft, hva kan en gjøre, annet enn å starte tråder på DOL altså? ;-)

[Dmitri]

=)

Overanalysering er hendig i akademisk sammenheng da...

Godt poeng! Så lenge det ikke går så over styr at det går ut over studiene! Det skjer fort.

[Gjest bareentanke]

Når jeg tenker meg nærmere om tror jeg nettopp dette (med at jeg har litt Ask i magen), faktisk ikke er en god ting, men en ond ting!

For hvordan tror du jeg tenker når jeg møter opp på samtalegrupper arrangert av psykiatrien for at jeg skal bli mer sosial? Hvordan tror du jeg tenker når jeg må velge om jeg skal søke om støttekontakt eller ikke?

Føler meg i alle fall ikke som Ask Burlefot. Han hoppet rett i det, og vant.

Jeg kjenner som sagt ikke til denne Ask, for jeg har ikke lest boka. Men jeg kan ikke forstå at det finnes noe negativt i å ha én i magen som hopper i det og vinner? Jeg forstår at det blir en kamp, og jeg håper Ask vinner Hvis du ikke likern, får du bare druknen hehe

[Gjest bareentanke]

Det er mer et ønske, et ideal... betyr ikke at jeg er sånn i realiteten. =)

Å ha et ønske om noe er viktig

[Gjest hitmaker]

Har absolutt noen begrensninger, burde ikke ha de, men de har jeg. Men hvorfor, er jo helt frisk. Syke greier.

Jeg diskuterte dette med noen senest på fredag. Tanken om at psykiatri er for de "syke" begynner å bli avlegges. Tenk på hvor mange såkalte "friske" mennesker som har opplevd mye vondt i livet og får naturlige reaksjoner på det? Hva er sykt, hva er friskt? Uansett så vil jo livet forme oss og vi reagerer på det som har skjedd i vårt liv. Mange såkalte friske kan bli redde, få panikk, reagere på overtramp, overgrep, dødsfall, skilsmisse.. Og mange reagerer også på den tomheten du beskriver.

"Her ligger alle forutsetninger til rette" men du føler bare at du kommer til kort. Det er alltid en grunn til at en føler frustrasjon og at en ikke kommer videre. Det behøver ikke være et traume som ligger til grunn heller. Kanskje for lite påfyll av positive ting feks? Det kan være så enkelt. Så lenge du ikke er fornøyd med livet ditt, så bør du oppsøke hjelp. Hvem hos? Jeg tror at hvis du er et ok forhold til legen bør du diskutere det med han/henne. Ellers så finnes det en rekke ting i livet som kan gi inspirasjon og gi det en ny retning.

Stå¨på - det finnes som regel en løsning for de som prøver!

[tjohei]

Kanskje alternativ behandling kan hjelpe deg? Jeg tror at den vestlige livsstilen gjør at mange blir deprimerte og ikke finner mening i livet sitt. Det er så mye fokus på overfladiske verdier som penger og utseende. Jeg tror man kan finne et svar innen alternativ behandling. Selv så har jeg stor nytte av avspenning (oppmerksomhetstrening) (Kroese: Stress, bok og cd). Yoga tror jeg også er bra. Det handler om å bli kjent med seg selv og det man egentlig vil her i livet. Alternativt kan det hende man bærer på så dype problemer som man trenger å løse opp i gjennom dybdeterapi.

[Gjest J31!]

Hva med en psykiatrisk sykepleier i kommunen din? Jeg tror faktisk at en slik en kan hjelpe deg med iallefall noe av dette..