Å snakke om fortid/traumer i terapi..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg ser at du m.fl sier noe om det.. og jeg setter pris på det. Men jeg greier ikke helt å forstå hvorfor.. fordi det er individuelt?

Hvis du kan si noe om det (hvorfor), hadde jeg satt stor pris på å få en tilbakemelding på det..

(Grunnen til at jeg valgte å spørre her først,var at jeg ikke har sett noen hensikt i å prioritere/ta opp noe jeg ikke forstår hvordan kan hjelpe likevel - samtidig hører man ofte at man MÅ snakke om det osv.. men jeg skjønner at jeg kansje blander kortene for mye også..)

Det vil ta dere maks 5 min å avklare dette. Dette er et spørsmål som absolutt hører hjemme i terapitimen.

[Gjest J31!]

Det vil ta dere maks 5 min å avklare dette. Dette er et spørsmål som absolutt hører hjemme i terapitimen.

Ok.. trodde det ville ta lang tid å oppklare noe sånt..

Men jeg ser nå i ettertid at jeg i tillegg har blandet kortene og ikke latt han få "ta kontrollen" (hvis du/dere forstår hva jeg mener). Derfor er jeg så glad for at dere "sa fra".. for dette har vært meg ubevisst til nå.. og tiden jeg får til rådighet er veldig viktig for meg.

Så hjertelig takk til dere!

[Gjest J31!]

Dette spørsmålet synes jeg du skal drøfte med terapeuten din og ikke her på dol. Ønsket ditt om på forhånd å vite hva som er de optimale temaer i terapien er en variant av ønsket om å være snill pike som terapeuten synes er flink.

Jeg vet ikke om jeg er enig med deg, frosken..

For meg handler dette om at jeg så gjerne vil videre her i livet, og at jeg ikke vil kaste bort timene på noe jeg ikke har nytte av..

Jeg er ikke så opptatt av at han skal like meg- da hadde jeg ikke fortalt han alt jeg har gjort (flaue, vanskelige ting osv). Det er viktigere at han kan hjelpe meg. Dessuten skjønner jeg at det er stor forskjell på en terapeut og en "vanlig" person (hvis du forstår hva jeg mener)..

Men jeg er veldig glad for at du forteller meg dine tanker om dette.. for jeg har erfart at dere har "sett" ting som jeg ikke har sett selv..

)

[frosken]

Jeg vet ikke om jeg er enig med deg, frosken..

For meg handler dette om at jeg så gjerne vil videre her i livet, og at jeg ikke vil kaste bort timene på noe jeg ikke har nytte av..

Jeg er ikke så opptatt av at han skal like meg- da hadde jeg ikke fortalt han alt jeg har gjort (flaue, vanskelige ting osv). Det er viktigere at han kan hjelpe meg. Dessuten skjønner jeg at det er stor forskjell på en terapeut og en "vanlig" person (hvis du forstår hva jeg mener)..

Men jeg er veldig glad for at du forteller meg dine tanker om dette.. for jeg har erfart at dere har "sett" ting som jeg ikke har sett selv..

)

Det forundrer meg at du ikke ser det som innlysende at denne diskusjonen hører hjemme i terapirommet. De tankene jeg har om årsaken til det, er ikke så vesentlige og trenger så avgjort ikke ha noe for seg.

[Missimo]

Cilien, jeg appplauderer deg, kunne ikke vært mer enig. Kognitiv terapi er bra for de som har nytte av det, jeg for min del tror ikke at man fungerer så rasjonelt.

I prinsippet synes jeg ikke det er noen ting galt å ta en slik diskusjon her. Man må uansett trekke spørsmålet inn i terapien og til behandler hvis man ønsker en endring.

Jeg har etter mange, mange års kamp for å fortrenge demonene, bestemt meg for å ta tak i dem. Jeg har alltid hatt fokuset her og nå og framover, men jeg stanger stadig mot betongveggen fordi jeg blir innhentet av demonene. Jeg har store problemer med å snakke om dem, men jeg tror jeg må for å kunne akseptere at det er en del av meg, at det har formet meg. Så kan jeg fortsette å gå videre.

''Kognitiv terapi er bra for de som har nytte av det, jeg for min del tror ikke at man fungerer så rasjonelt.''

Jeg tror at de dyktige behandlerne tar i bruk ulike teknikker og at kogntiv terapi ikke behøver å være eneste innfallsvinkel. Jeg går til kognitiv terapi, men vi prater også om fortiden en del. Synes det funker bra på meg med en sånn tilnærming.

[Gjest J31!]

Det forundrer meg at du ikke ser det som innlysende at denne diskusjonen hører hjemme i terapirommet. De tankene jeg har om årsaken til det, er ikke så vesentlige og trenger så avgjort ikke ha noe for seg.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener..? Hvordan skulle jeg vite det? Jeg prøver, men blir ikke noe klokere av det - bortsett fra det siste jeg skrev til nhd.. i tillegg til at jeg føler meg veldig dum som ikke skjønner det og fordi jeg tok det opp her.. Jeg prøver jo bare så godt jeg kan å stå på og jobbe meg videre.. for min egen del - ingen andres ;(

[Gjest J31!]

Det vil ta dere maks 5 min å avklare dette. Dette er et spørsmål som absolutt hører hjemme i terapitimen.

Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen?

Hadde vært fint hvis du eller noen andre kunne fortalt meg det.. for jeg er usikker på om jeg har forstått dette her.. jeg prøver jo bare å stå på litt sjøl også..

På forhånd takk for evt svar.

[Gjest Wita]

Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen?

Hadde vært fint hvis du eller noen andre kunne fortalt meg det.. for jeg er usikker på om jeg har forstått dette her.. jeg prøver jo bare å stå på litt sjøl også..

På forhånd takk for evt svar.

Kjære J31, nå må du passe veldig godt på så du ikke faller ned i samme spor som vi brukte tid på å få deg ut av for kort tid siden.

Du var så flink, kom tilbake og sa at det funket og at det hadde virket bra på deg og barna. Du hadde mer overskudd til husarbeid og du laget en egen tråd om at det ikke var sunt å gruble.

Men hva gjør du nå? Du er i ferd med å falle ned i samme fella.

Ikke gjør det.

[mariaflyfly]

Kjære J31, nå må du passe veldig godt på så du ikke faller ned i samme spor som vi brukte tid på å få deg ut av for kort tid siden.

Du var så flink, kom tilbake og sa at det funket og at det hadde virket bra på deg og barna. Du hadde mer overskudd til husarbeid og du laget en egen tråd om at det ikke var sunt å gruble.

Men hva gjør du nå? Du er i ferd med å falle ned i samme fella.

Ikke gjør det.

Veldig bra svar, Wita.

[Gjest J31!]

Kjære J31, nå må du passe veldig godt på så du ikke faller ned i samme spor som vi brukte tid på å få deg ut av for kort tid siden.

Du var så flink, kom tilbake og sa at det funket og at det hadde virket bra på deg og barna. Du hadde mer overskudd til husarbeid og du laget en egen tråd om at det ikke var sunt å gruble.

Men hva gjør du nå? Du er i ferd med å falle ned i samme fella.

Ikke gjør det.

Uff, ja, du har nok rett i det. Jeg bare lurte på det frosken skrev til meg.. men jeg skal la det ligge.

Tusen hjerlig takk for påminnelsen )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen?

Hadde vært fint hvis du eller noen andre kunne fortalt meg det.. for jeg er usikker på om jeg har forstått dette her.. jeg prøver jo bare å stå på litt sjøl også..

På forhånd takk for evt svar.

"Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen? "

S: Få din behandler til å forklare deg dette.

Du skal ikke spørre eksternt hva som bør være tema i timene. Det er en helt naturlig del av terapien.

[Gjest J31!]

"Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen? "

S: Få din behandler til å forklare deg dette.

Du skal ikke spørre eksternt hva som bør være tema i timene. Det er en helt naturlig del av terapien.

Ok - da forstår jeg. Takk skal du ha.

[Gjest J31!]

Det forundrer meg at du ikke ser det som innlysende at denne diskusjonen hører hjemme i terapirommet. De tankene jeg har om årsaken til det, er ikke så vesentlige og trenger så avgjort ikke ha noe for seg.

Jeg har vært litt forvirra hva dette gjelder; jeg har ikke tenkt på dette som et tema - men som et spm.. Derfor er jeg glad for den tilbakemelding jeg fikk på dette.

Nå som jeg vet at det er to forskjellige ting, så er det innlysende for også meg at dette hører hjemme i terapien..

(Forøvrig har du rett i at jeg er en med "flink/snill pike syndrom" -noe vi jo har snakket noe om før også).

Takk for hjelpen.

:-)

[frosken]

Jeg har vært litt forvirra hva dette gjelder; jeg har ikke tenkt på dette som et tema - men som et spm.. Derfor er jeg glad for den tilbakemelding jeg fikk på dette.

Nå som jeg vet at det er to forskjellige ting, så er det innlysende for også meg at dette hører hjemme i terapien..

(Forøvrig har du rett i at jeg er en med "flink/snill pike syndrom" -noe vi jo har snakket noe om før også).

Takk for hjelpen.

:-)

Du er en tullhøne! (håper du ikke tar betegnelsen ille opp...*s*) Alle spørsmål vedrørende terapien hører primært hjemme i terapirommet og ikke utenfor. Unntaket er dersom man har god grunn til å betvile terapeutens kompetanse og derfor trenger en form for second opinion. Det finnes andre unntak også, men på nåværende tidspunkt tror jeg det er greit for deg å forholde deg til litt enkle terapiregler.

Hilsen den ultrastrenge

[Gjest J31!]

Du er en tullhøne! (håper du ikke tar betegnelsen ille opp...*s*) Alle spørsmål vedrørende terapien hører primært hjemme i terapirommet og ikke utenfor. Unntaket er dersom man har god grunn til å betvile terapeutens kompetanse og derfor trenger en form for second opinion. Det finnes andre unntak også, men på nåværende tidspunkt tror jeg det er greit for deg å forholde deg til litt enkle terapiregler.

Hilsen den ultrastrenge

*S*

Det er nok bare jeg som ikke er vant til å gå i terapi enda; vant til å klare meg sjøl vet du.. men nå forstår jeg iallefall "spillereglene" (i mangel på et bedre ord).

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Beklager at jeg maser.. men kansje du kan fortelle meg hvorfor du/dere sier dette er et spm som absolutt hører hjemme i terapitimen?

Hadde vært fint hvis du eller noen andre kunne fortalt meg det.. for jeg er usikker på om jeg har forstått dette her.. jeg prøver jo bare å stå på litt sjøl også..

På forhånd takk for evt svar.

Fordi det er du og behandleren som skal stake ut kursen sammen. Det er vanlig å ikke bare være i terapi, men også snakke om terapien i seg selv.

Når fortidens sår, invalidiserer et menneske i nåtiden, da tror jeg det vil gjøre godt å få et utløp (snakke om) det. Men det er opp til enhver om en orker å stå i det. Det er tøft å stå i. Samtidig som det er litt godt med en utenfra som kan si noe fra sidelinjen som en trenger å høre (bekrefelse, forklaring, spm e.l.). Jeg tror ellers at en stenger tingene inne. Problemet er bare at det vil ligge der å murre og en blir liksom aldri kvitt det.

P.s: Håper ellers alt er bra med deg:O) Takk for mld du skrev også! Er bare jeg som er litt treig på tastene tilbake. Sender du litt superlim så fingra kan klistre seg fast til tastaturet?

[Gjest Møkkete kamphane]

Synes det var interessant å lese alle svarene her... Jeg er kommet til et punkt der behandlerene mine nærmest har presset meg opp i et hjørne for å få meg til å snakke om overgrep. Men jeg er ikke så tøff som du. Har så og si gått i terapi i 10 år og fortsatt aldri snakket om hvordan jeg opplevde overgrepene. Det er så mye, ekkelt, kvalmt og mange. Føler det er min egen feil også... fordi jeg har vært lettlurt og en reddhare.

Du trenger ikke snakke om alt. Ofte hjelper det, hvis man snakker ptsd, å snakke om de to/tre du husker "best". Det å få greid ut en del misforståtte tanker og følelser rundt disse, vil videre forgrene seg til de andre mindre "huskede" overgrepene. Poenget er ikke å snakke om alt, poenget er å snakke om det slik at følelser blir endret og man fikser hverdagen bedre. :-)

Masse lykke til!

[skal]

Synes det var interessant å lese alle svarene her... Jeg er kommet til et punkt der behandlerene mine nærmest har presset meg opp i et hjørne for å få meg til å snakke om overgrep. Men jeg er ikke så tøff som du. Har så og si gått i terapi i 10 år og fortsatt aldri snakket om hvordan jeg opplevde overgrepene. Det er så mye, ekkelt, kvalmt og mange. Føler det er min egen feil også... fordi jeg har vært lettlurt og en reddhare.

Jeg klarte ikke å snakke om det når jeg ble presset. Først etter at vi kom frem til en avtale om at h*n ikke skulle presse, uansett. Og viste det i praksis i ganske lang tid. Startet med å skrive.

[skal]

Takk for at du ga meg/oss et innblikk i hvordan det har hjulpet deg å bearbeide din fortid ;o)

Takk! Var ikke så dumt å få strukturert det litt for meg heller!

[Gjest J31!]

Fordi det er du og behandleren som skal stake ut kursen sammen. Det er vanlig å ikke bare være i terapi, men også snakke om terapien i seg selv.

Når fortidens sår, invalidiserer et menneske i nåtiden, da tror jeg det vil gjøre godt å få et utløp (snakke om) det. Men det er opp til enhver om en orker å stå i det. Det er tøft å stå i. Samtidig som det er litt godt med en utenfra som kan si noe fra sidelinjen som en trenger å høre (bekrefelse, forklaring, spm e.l.). Jeg tror ellers at en stenger tingene inne. Problemet er bare at det vil ligge der å murre og en blir liksom aldri kvitt det.

P.s: Håper ellers alt er bra med deg:O) Takk for mld du skrev også! Er bare jeg som er litt treig på tastene tilbake. Sender du litt superlim så fingra kan klistre seg fast til tastaturet?

he,he.. superlim sendes deg med ekspresspost )

Takker for svar.

Bortsett fra min plagsomme og ustabile eksmann har jeg det fint. Det er ikke lett det der. Bruker ungene imot meg. Han sier at jeg skal ha dårlig samvittighet for hans evt død, han truer med selvmord hver dag, og en dag vil han klare det osv osv.

Det går iallefall riktig vei hva terapien gjelder, og den hjelper meg utrolig bra. Bare det å fokusere utover (ikke innover) og følge grublerådet har gjort store underverker. En gang i fremtiden, når dette er innøvd lenge nok, vil dette skje automatisk. Ganske rart å tenke på egentlig, at det faktisk går an å endre tankegangen sin når man bare blir bevisst på det

Han synes jeg har svar på mye sjøl da, men det er jo fordi jeg leser mye her inne og lærer av andre i tillegg til at jeg tenker logisk. Tror kansje jeg har spart oss for endel tid på den måten.

"Problemet" mitt er bare å få gjennomført det jeg er klar over.. men det er fortsatt sikkert mye jeg ikke er klar over, og som jeg kan endre på.

Dessuten har det ordnet seg mtp å få fortsette hos han. Bare _det_ er jeg veldig glad for. Slippe å tenke mer på det ford... lokale dps'et.

Håper det går bra med deg og ? ;o)