NHD Kronisk søvnmangel

[Gjest Lillesint..]

BAKGRUNN: Krupp fra ett til 12 årsalder gav sykdomsangst som fortsatt er tilstedet. Mor livstruende syk i 10 år. I fosterfamilie blir jeg voldtatt, gruppevoldtatt, påfølgende mobbing og vold, spiseforstyrrelser, utmattelse, kronisk leversykdom i forbindelse med overgrep. Senere neddoping og voldtekt ved studieopphold utland. Senere vitne til ulykke hvor min venn dør, påfølgende ptsd med panikkangst, deretter ekstrem sønvnmangel(på 4 året nå) og nylig adhd diagnostisert. AKTUELT NÅ: Søvnmangelen... Den gjør at kreftene mine til å jobbe med problemene blir helt borte. Av alt overnevt er søvnmangelen desidert det værste jeg har opplevd. SPØR SÅ KONKRET JEG KLARER: 1. Kommer jeg til å bli tilbydt noe nytt hos offentlig psykiater? (søvndeprivasjon, søvnhygiene, skrive ned tanker pluss medisinering er blitt tilbudt i behandling hos to psykiatere, pluss 3mnd innleggelse) 2. Har du et tips om sovemedisin som ikke ødelegger REMsøvnen og hvor man kan fungere som studerende idrettsutøver på dagen? Hovedproblem er ikke mangel på trøtthet, men angst for å gi slipp på kontroll så søvn kan få tak samt å stoppe overaktivitet i hodet) Disse er prøvd: IMOVANE, funker av og til, men jeg blir veldig trøtt hele neste dag. REMERON gav uønskede bivirkninger. LYRICA, VALLERGAN,1MND PÅ 10MG CIPRALEX. SOBRIL gir god effekt, 25mg kl 22 og jeg sover normalt, våkner uthvilt. Men denne frarådes meg fra alle hold. Jeg er ikke i faresone for å bli avhengig da jeg aldri har kjent noe rus av den, aldri har trengt å ta mer enn 1 tablett, selv etter 4 uker på den trenger jeg fortsatt bare en om kvelden. Men ødelegger denne remsøvnen ønsker jeg ikke å ta den. 3. En teknikk hvordan jeg kan SNU irritasjon til inspirasjon. Så når jeg er sint blir jeg målrettet og inspirert istedenfor motløs og søvnløs? Tre spm som kanskje burde kommet i hvert sitt innlegg, men det henger jo fryktelig sammen da.

[Gjest natti natt]

Jeg sliter med lignende søvnproblem... Skvetter ofte opp igjen når jeg holder på å sovne. Er redd for at jeg kommer til å slutte å puste etter at jeg har sovnet eller at jeg ikke vil våkne opp igjen neste morgen. Du burde nå gå til en psykolog som kan hjelpe deg å sortere opplevelser og tanker. Slike ting er det ingen som greier å bære alene. Jeg får også virkelig kjørt meg her i livet, og traumene strømmer på som bilder i hodet mitt om natten og kvelden. Jeg har erfart at tegneserier er god sovemedisin. Bare få fokus over på noe annet om nettene. Ellers kan det hjelpe å telle baklengs fra hundre i takt med pusten. Lukk øynene, se for deg tallene i hodet. Mister du konsentrasjonen, så begynn på nytt!