ptsd?

[Gjest klokkeline]

Når en person bare ved å høre noen ord, opplever noe som har skjedd før, får alt tilbake, kommer liksom ramlende i hodet på en.

Dette fører til at du går i forsvar, det blir overført til alle personer at de ikke liker deg, alle er farlige og vil "ta" deg.

Så blir personen selv på "hugget", går i forsvar på en måte, og kan lett gå til "angrep" på mennesker rundt seg. Ligger våken om natta og blir til slutt helt snål.

Er dette ptsd?

[Melba1365380968]

Høres sånn ut.

[Gjest klokkeline]

Høres sånn ut.

Takk, trodde jeg var frisk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det høres ut som "flashbacks".

Forutsatt at den tidligere opplevelsen var "katastrofal", og at en var psykisk frisk før denne hendelsen, er det sansynligvis PTSD.

[Melba1365380968]

Takk, trodde jeg var frisk

Får du noe hjelp med å håndtere dette?

[Gjest klokkeline]

Får du noe hjelp med å håndtere dette?

Ja, har fått mye hjelp, trodde egentlig at jeg var over det verste

[Gjest klokkeline]

Det høres ut som "flashbacks".

Forutsatt at den tidligere opplevelsen var "katastrofal", og at en var psykisk frisk før denne hendelsen, er det sansynligvis PTSD.

Ja, har ptsd fra før, men trodde jeg hadde blitt bra. Har liksom prøvd alt nå da, så kommer en liten hendelse og velter det hele. Pokker også, hjelper det å banne?

Verste er følelsen av å miste "fotfestet", jeg er totalforvirret

[Gjest klokkeline]

Det høres ut som "flashbacks".

Forutsatt at den tidligere opplevelsen var "katastrofal", og at en var psykisk frisk før denne hendelsen, er det sansynligvis PTSD.

Et spørsmål til ettersom jeg sannsynligvis aldri blir frisk fra denne helvet.. sykdommen.

Jeg vet akkurat hvilken hendelse som har utløst dette og hvilken "katastrofal" hendelse® som får meg til å reagere slik. Dette er noe jeg må lære meg å leve med, må på en måte få hodet, følelsene og alt til å skjønne at dette ikke skjer nå og sannsynligvis ikke vil det skje igjen. Situasjonen er dessverre sånn at jeg aldri kan bli 100% sikker på at det ikke vil skje igjen.

Hva kommer det av at jeg i perioder fungerer som bare det, det som skjedde greier jeg å bry meg veldig lite om, jeg skjønner at dette er fortid. Så kommer det plutselig kastet over meg igjen, jeg føler meg fanget, alle er imot meg, de kommer til å trykke meg ned, jeg kommer meg ikke løs...osv.

Hjelper det å grave seg ned i 14 dager??

[PieLill]

Ja, har ptsd fra før, men trodde jeg hadde blitt bra. Har liksom prøvd alt nå da, så kommer en liten hendelse og velter det hele. Pokker også, hjelper det å banne?

Verste er følelsen av å miste "fotfestet", jeg er totalforvirret

Det er ikke så merkelig at slike ting svinger. (Det gjør det jo ikke mindre frustrerende...) Noe er "naturlige svingninger" og du påvirkes selvsagt også av dagsform, andre belastninger etc.

Og så hender det at "traumatiseringsknappen" blir trigget fra en litt ny og uventet vinkel eller sammensetning av omstendigheter.

Slikt er litt som en bommerang. Man kaster den fra seg og tror man er kvitt den. Så får man den rett i bakhodet.

:-(

Det er veldig positivt at du vil bli kvitt det. Bit for bit vil du lære deg å ikke gå så langt ned når dette trigges. Bit for bit vil du lære deg å komme deg raskere til hektene.

Det at det kommer tilbake betyr ikke at den innsatsen du allerede har gjort for å bli bra er bortkastet. Det du har vunnet har du vunnet. Alt er ikke like ille som før... Men jeg forstår godt om de rundene du nå må ta kjennes som strafferunder.

Tvi, tvi. Du står han av. Det blir lettere etter hvert.

mvh

[Gjest klokkeline]

Det er ikke så merkelig at slike ting svinger. (Det gjør det jo ikke mindre frustrerende...) Noe er "naturlige svingninger" og du påvirkes selvsagt også av dagsform, andre belastninger etc.

Og så hender det at "traumatiseringsknappen" blir trigget fra en litt ny og uventet vinkel eller sammensetning av omstendigheter.

Slikt er litt som en bommerang. Man kaster den fra seg og tror man er kvitt den. Så får man den rett i bakhodet.

:-(

Det er veldig positivt at du vil bli kvitt det. Bit for bit vil du lære deg å ikke gå så langt ned når dette trigges. Bit for bit vil du lære deg å komme deg raskere til hektene.

Det at det kommer tilbake betyr ikke at den innsatsen du allerede har gjort for å bli bra er bortkastet. Det du har vunnet har du vunnet. Alt er ikke like ille som før... Men jeg forstår godt om de rundene du nå må ta kjennes som strafferunder.

Tvi, tvi. Du står han av. Det blir lettere etter hvert.

mvh

Takk skal du ha :-). Det som skremmer meg er alle reaksjonene som kommer. Er neste (bare nesten) i stand til å drepe i sinne når jeg får det sånn. I tillegg tror jeg alle er ute etter meg. Sist løp jeg til skogs og måtte rett og slett skjerme meg selv for å bli noenlunde "normal" i hodet igjen.

Tror jeg skal bygge meg en festning, sukk