cathlin Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Jeg er fortvilet fordi jeg skal ha prøve snart og jeg har nesten ikke fått lest til den fordi jeg er veldig redd, utrygg og mangler konsentrasjon og syns ting er håpløst og jeg har lyst til å legge meg ned å gi opp alt. Likevel kan jeg altså løpe 6 km uten å stoppe. Det klarer jeg! Jeg hater meg selv fordi jeg er fortvilet og redd og syns ting er håpløst, og jeg hater at jeg klager over det, og at jeg i tillegg har begynt å få vondt i halsen. For da regner jeg med at jeg blir syk og at det hele blir enda verre, jeg ikke får lest, jeg ikke klarer å gjennomføre skole, og hele livet går til h.. Altså er det håpløst. Jeg hater meg selv fordi jeg klager over at jeg har vondt i halsen. Og jeg hater meg selv fordi jeg i det hele tatt skriver at jeg har lyst til å gi opp og utsetter andre for min klaging. Men, jeg klarer å løpe 6 km. Det klarer jeg. Noe klarer jeg. Og jeg klarer å hate meg selv. Det klarer jeg! Noe klarer jeg. 0 Siter
sola60 Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Ha, der ser du. Du kan jo noe!! Og tenk positivt - du kan alltid ta den prøven senere, ellers kommer det nye prøver og nye muligheter. Les _litt_ hver dag, da trenger du ikke den helt dype konsentrasjonen. Sitt med blyant og papir og noter ned det viktigste i stikkordsform. Få tak i læreboka som lydbok og ha den på øret når du løper. Dette fikser du! Lykke til! 0 Siter
frosken Skrevet 16. september 2008 Skrevet 16. september 2008 Jeg synes det er imponerende at du bruker viljen din til å være så konstruktiv at du løper 6 km på en dag hvor du har det så vanskelig. Viljen din til å kjempe deg videre kommer til å gi deg en bedre tilværelse etterhvert. Dessverre må mange kjempe lenge før de ser konturene av "det gode livet" i betydningen et liv som ikke overskygges av psykisk smerte. Forbrenners innlegg denne uken er et eksempel på at store endringer kan skje selv om det ser umulig ut. Du løp faktisk 6 km på en helt umulig dag. Jeg blir imponert av det. 0 Siter
cathlin Skrevet 20. september 2008 Forfatter Skrevet 20. september 2008 Ha, der ser du. Du kan jo noe!! Og tenk positivt - du kan alltid ta den prøven senere, ellers kommer det nye prøver og nye muligheter. Les _litt_ hver dag, da trenger du ikke den helt dype konsentrasjonen. Sitt med blyant og papir og noter ned det viktigste i stikkordsform. Få tak i læreboka som lydbok og ha den på øret når du løper. Dette fikser du! Lykke til! Jeg overlevde prøven:-) Takk for støtte. 0 Siter
cathlin Skrevet 20. september 2008 Forfatter Skrevet 20. september 2008 Stå på, Cathlin! Takk for støtte:-) Prøven er vel overstått. 0 Siter
cathlin Skrevet 20. september 2008 Forfatter Skrevet 20. september 2008 Jeg synes det er imponerende at du bruker viljen din til å være så konstruktiv at du løper 6 km på en dag hvor du har det så vanskelig. Viljen din til å kjempe deg videre kommer til å gi deg en bedre tilværelse etterhvert. Dessverre må mange kjempe lenge før de ser konturene av "det gode livet" i betydningen et liv som ikke overskygges av psykisk smerte. Forbrenners innlegg denne uken er et eksempel på at store endringer kan skje selv om det ser umulig ut. Du løp faktisk 6 km på en helt umulig dag. Jeg blir imponert av det. Takk for støtte:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.