føler meg alene med depresjonen

[Gjest lilletrille4]

jeg går på medisin for depresjon, cipralex 10mg som jeg har gått på i ca fire måneder nå. Jeg har hatt en periode der jeg endelig følte at nå blir alt bedre, men i det siste har det negative tankemønstret igjen tatt over og dagene føles meningsløse. Jeg har fått milde utslag av elveblest og det ser ut som om det bare blir værre. Bør jeg snakke med legen om å forandre på medisineringen? Jeg føler at alt rundt meg blir bare negativt og dumt. Jeg sluttet å gå til psykologen fordi det var forferdelig tungt å reise med fly eller ferge å legge ut masse penger for tre kvarter. det var godt å snakke med noen til å begynne med og så ble det bare ekkelt. Jeg sover veldig dårlig og gruer meg til det blir mørkt store deler av dagene. jeg har mange negative tanker om; for lite penger, får ikke til utdannelsen, føler meg dum, liker meg ikke sammen med andre folk, vil helst være hjemme. Jeg prøver å være ute blandt folk, men jeg blir svett og nervøs av å være ute blandt folk. jeg føler at alt er håpløst for en stund føltes alt mye bedre, men så fikk jeg meg en nedtur igjen og da ble jeg så veldig skuffet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.Jeg bor på en plass der en er nødt til å reise for å få tilstrekkelig hjelp med tjenester som omhandler psykiatrien. Jeg har ingen lokalt jeg kan snakke med for jeg klarer ikke prate om det med de som jobber i helsetjenesten, de er kjenninger og det går bare ikke.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det er dessverre den H... depresjonens vesen det du beskriver.... Vanskelig når du må reise så langt for å komme deg til en konsultasjon! Dosa du tar er bare halvparten av det som er vanlig behandling. Skal de ha mer enn litt effekt, må du på 20 MG. Fastlegen din visste kanskje ikke at det er det man skal gi...

Håper det blir lysere tider etter hvert

[Gjest J31!]

''jeg går på medisin for depresjon, cipralex 10mg som jeg har gått på i ca fire måneder nå. Jeg har hatt en periode der jeg endelig følte at nå blir alt bedre, men i det siste har det negative tankemønstret igjen tatt over og dagene føles meningsløse. Jeg har fått milde utslag av elveblest og det ser ut som om det bare blir værre. Bør jeg snakke med legen om å forandre på medisineringen?''

Det hadde jeg gjort, om jeg var deg..

''Jeg sluttet å gå til psykologen fordi det var forferdelig tungt å reise med fly eller ferge å legge ut masse penger for tre kvarter.''

Det hørtes slitsomt ut.. men får du ikke dekket reiseutgiftene dine? Jeg reiser også langt (90 mil t/r) - jeg synes det er verdt det jeg da, fordi jeg har en kompetent behandler som hjelper meg og tar meg alvorlig. Fordi det mao hjelper.. syns du ikke det hjalp deg, eller?

''det var godt å snakke med noen til å begynne med og så ble det bare ekkelt.''

Ja, det er gjerne sånn å gå i terapi.. det skal ikke være "koselig".. og vondt skal vondt fordrive, pleier jeg å si.. men de er der for å hjelpe oss, og jeg er sikker på at de har hørt mye rart (men hva det gjelder, hjelper det meg å tenke at de er profesjonelle)..

''Jeg sover veldig dårlig og gruer meg til det blir mørkt store deler av dagene. jeg har mange negative tanker om; for lite penger, får ikke til utdannelsen, føler meg dum, liker meg ikke sammen med andre folk, vil helst være hjemme. Jeg prøver å være ute blandt folk, men jeg blir svett og nervøs av å være ute blandt folk. jeg føler at alt er håpløst for en stund føltes alt mye bedre, men så fikk jeg meg en nedtur igjen og da ble jeg så veldig skuffet.''

Dette høres for meg ut som depresjon, ja.. kjenner meg igjen.. men vet du - det _er_håp! Da jeg var lenger nede enn noen gang, trodde jeg ikke det var mulig å bli frisk igjen. Energien min sviktet meg totalt. Jeg ville bare sove, sove og atter sove.. men terapeutisk behandling, medisiner samt endre på negative ting i livet mitt har vært til stor hjelp for meg (selv om det ikke har vært så veldig lett, så var det helt klart nødvendig). Jeg er sikker på at også du kan jobbe deg utav en depresjon.. men det krever litt innsats fra din side.

''Jeg har ingen lokalt jeg kan snakke med for jeg klarer ikke prate om det med de som jobber i helsetjenesten, de er kjenninger og det går bare ikke.''

Akkurat det har jeg stor forståelse for.. vokste selv opp på et lite sted.. men samtidig er det viktig å tenke på at de er profesjonnelle og har taushetsplikt.

Jeg håper at du får hjelp.. ta en prat med fastlegen din - kansje går det an å bytte til annen medisn, eller øke dosen..

God bedring )