Til dere psyke: Dater dere?

[Gjest magica j]

Og hva sier dere til daten når dere får personlige spørsmål? Er dere ærlige mht psykdommen? I mange tilfeller er det vel ikke til å komme utenom det å fortelle det?

[Gjest Dater ikke]

Er ikke aktuelt å date. Er helt på jorde i så måte. Null selvtillit og frykter enhver form for nærhet. Er bare en aleneperson som har gitt opp alt ved den delen av tilværelsen.

Har du noen oppmuntrende råd eller tips for hvordan komme på banen, så kan du dele dem her.

[Gjest magica j]

Er ikke aktuelt å date. Er helt på jorde i så måte. Null selvtillit og frykter enhver form for nærhet. Er bare en aleneperson som har gitt opp alt ved den delen av tilværelsen.

Har du noen oppmuntrende råd eller tips for hvordan komme på banen, så kan du dele dem her.

Kunne ønske jeg hadde, men sliter med det samme. Er vel litt av bakgrunnen for spørsmålet mitt og..

Føler at folk er så overflatiske, at de ikke ville taklet om jeg sa jeg sliter psykisk...Men vet ikke egentlig.

Trist å høre at du har det sånn. Vi får håpe at noen kommer med nyttige tips

[Gjest mann-of-sorts]

Kunne ønske jeg hadde, men sliter med det samme. Er vel litt av bakgrunnen for spørsmålet mitt og..

Føler at folk er så overflatiske, at de ikke ville taklet om jeg sa jeg sliter psykisk...Men vet ikke egentlig.

Trist å høre at du har det sånn. Vi får håpe at noen kommer med nyttige tips

Jeg datet to forskjellige jenter i fjor. Begge ble intresert i meg, men jeg ble ikke intresert i de. Så dersom jeg ikke er for kresen, klarer jeg å skaffe kjæreste. Men det er det da, at jeg er så kresen. Dessuten er ikke libidoen på topp heller, pga lykkepiller.

Jeg var i ett forhold når jeg hadde en skikkelig psykeperiode for 7 år siden, og da mista jeg egetlig evnen til å bry meg om sex o.l. Så enden på visa var at dama jeg var sammen med slo opp da jeg ble frisk. Pga at jeg var "like amorøs som en tørrfisk". Hehe

[Gjest magica j]

Jeg datet to forskjellige jenter i fjor. Begge ble intresert i meg, men jeg ble ikke intresert i de. Så dersom jeg ikke er for kresen, klarer jeg å skaffe kjæreste. Men det er det da, at jeg er så kresen. Dessuten er ikke libidoen på topp heller, pga lykkepiller.

Jeg var i ett forhold når jeg hadde en skikkelig psykeperiode for 7 år siden, og da mista jeg egetlig evnen til å bry meg om sex o.l. Så enden på visa var at dama jeg var sammen med slo opp da jeg ble frisk. Pga at jeg var "like amorøs som en tørrfisk". Hehe

Uffda..hehe.. Bedre lykke til neste gang da

[Dmitri]

Jeg er ikke syk nå, men har en del "hull" i tilværelsen fra gamle dager som må forklares. Jeg har bestemt meg for å være ærlig, innenfor rimelighetens grenser, og ikke i begynnelsen. Etterhvert ville jeg være helt ærlig, det er ikke som om jeg har gjort noe "galt". uansett så kan vel også de som sliter litt bevare litt av sin mystikk ;-). Men ærlig talt så vil alle bli skremt vekk av for mye ærlighet i begynnelsen. Tror ikke brutal ærlighet er veien å gå i en "date"-periode i et forhold. Tror ærligheten og åpenheten kommer etterhvert, som hos alle andre "normale" folk.

Men dette vil kanskje bli totalt subjektivt. De med psykiske lidelser er ikke en ensartet gruppe. Sikkert mange med alvorlige lidelser som sjarmerer det andre kjønn i senk, og dater masse. Tror det beror veldig på personligheten til den syke, og også hva han eller hun lider av. Det er sikkert også mange som heller ikke har nehov for å ikke fortelle alt om sin fortid til sin kjæreste.

I mitt tilfelle mangler jeg et sosialt nettverk, og er uerfaren i livet pga tidligere isolasjon, så jeg har ikke så veldig mange muligheter til å date. Jeg mangler treningen med å flørte. Det er en øvingsteknikk tror jeg, og jeg har aldri øvd. Jeg tror likevel at jeg hadde hatt et behov for å være ærlig hvis jeg noen gang skulle bli i et forhold, men som sagt, alt til sin tid.

[Gjest profile]

Jeg tør ikke, men jeg skulle gjærne ha gjordt det. (Tror jeg.)

[Gjest hallosann]

Jeg har aldri opplevd at noen jeg har datet har spurt om jeg har en psykisk lidelse. Så det har vært opp til meg om jeg skulle fortelle eller ikke. Det er jo ingen grunn til å vrenge sjela si for en man kanskje dater en gang. Treffer man imidlertid en man ønsker å satse videre med kommer det jo til et punkt hvor man selv føler at jeg trenger å fortelle dette, fordi det er en del av meg.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Nei, for jeg er i et stabilt og godt forhold med Den Rette.

[Gjest J31!]

Tør ikke date.. tør ikke tenke tanken engang.. har en sykelig sjalu eksmann (

[Gjest noen råd åt dej]

En trenger vel ikke utdype det for mye første datene, men etterhvert kan du jo betro deg smått om senn, du ser vel hvordan vedkommende reagerer - om han har forståelse. Han trenger ikke vite ALT om deg, men det som har betydning for forholdet. Prøv å si det på en måte som ikke skremmer ham.

Ingen vits i å spille frisk heller om en sliter som bare rakkern, men du trenger ikke fremheve det så mye at han føler han er ute med den gærningen.