Gjest profile Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Det har vel kansje ikke så mye med psykiatri å gjøre, men det er en ting jeg lurer på. Tror dere at alle kan bli interresert i allt mulig, bare en prøver eller tror dere at interesser er noe som er "medfødt"? Jeg føler ikke at det jeg er interresert i har særlig status og derfor lurer jeg på å finne noe annet å være interresert i, men er usikker på hvordan jeg skal gå fram og om det er noe vits i å prøve? 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 ''Jeg føler ikke at det jeg er interresert i har særlig status og derfor lurer jeg på å finne noe annet å være interresert i, men er usikker på hvordan jeg skal gå fram og om det er noe vits i å prøve?'' Status? Det er nå ikkje andre du skal tilfredstille gjennom _dine_ interesser, ikkje bry deg om det der, dyrk de interessene som ligger ditt hjerte nærmest det gir størst glede og fremgang! 0 Siter
Gjest klokkeline Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Ja, det tror jeg absolutt. Det er bare å stupe i det. Jeg har interesse av det meste jeg, kan tenke meg å fordype meg i alt på en gang. Skulle gjerne studert musikk, rederier, filosofi, bli forfatter, komponere musikk, psykologi, husbygging. Masse som er bra, det er bare å bestemme seg.....det er vanskelig det !! 0 Siter
Gjest hallosann Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Nei, jeg tror absolutt ikke at man kan lære seg til å interessere seg for alt. Noe gleder oss rett og slett mer enn andre ting å mestre og ha som en interesser. Jeg har feks prøvd baking og maling. Hadde ikke interessen i utgangspunktet og det fanget meg heller ikke når jeg forsøkte det. Jeg finner rett og slett ikke noe ved det som fenger meg. Men jeg tror vi stadig kan oppdage nye ting å interessere oss for som vi i utgangspunktet ser på som ikke-interessant fordi vi ikke har forsøkt det. Jeg synes ikke interesser skal baseres på om de har status eller ikke, men på hvor mye de gir hver enkelt av gleder. 0 Siter
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 15. september 2008 Skrevet 15. september 2008 Tror dere at alle kan bli interresert i allt mulig, bare en prøver eller tror dere at interesser er noe som er "medfødt"? Nei, absolutt ikke. Hadde det vært slik, hadde vi ikke trengt begrepet "å interessere seg for noe/en bestemt ting". Interesser er noe som kan utvikles. De kan også være interesser som varer i mer avgrensa perioder som ikke følger en hele livet. Eks. er det ikke så vanlig å ha dille på søte marsvin hele livet. Hestegale jenter, blir mer guttegærne osv. Så lenge du synes det du driver med er meningsfyllt, gir deg glede og berikelser, er det jo av stor verdi (status) for deg. Hvilken oppfatning andre der ute skulle ha om interessen din, er vel ikke så interessant? Hvorfor foråde seg selv til å lide seg gjennom golfsesjoner en finner trøttende og uspennende, når det en liker er å kjøre rallycross med fart og spenning? F.eks. Interesser kan veldig gjerne henge sammen med det en har talent for. Sånn er det for veldig mange, tror jeg. For de som kanskje opplever at de mestrer hobbyen og vel så det, kan de ønske å lære noe nytt. Så dukker en ny interesse opp. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. september 2008 Skrevet 16. september 2008 Tror dere at alle kan bli interresert i allt mulig, bare en prøver eller tror dere at interesser er noe som er "medfødt"? S: Alle kan ikke bli interessert i alt, men alle kan bli interessert i noe og mange i mye. 0 Siter
Gjest lithium Skrevet 16. september 2008 Skrevet 16. september 2008 Tror dere at alle kan bli interresert i allt mulig, bare en prøver eller tror dere at interesser er noe som er "medfødt"? Nei, absolutt ikke. Hadde det vært slik, hadde vi ikke trengt begrepet "å interessere seg for noe/en bestemt ting". Interesser er noe som kan utvikles. De kan også være interesser som varer i mer avgrensa perioder som ikke følger en hele livet. Eks. er det ikke så vanlig å ha dille på søte marsvin hele livet. Hestegale jenter, blir mer guttegærne osv. Så lenge du synes det du driver med er meningsfyllt, gir deg glede og berikelser, er det jo av stor verdi (status) for deg. Hvilken oppfatning andre der ute skulle ha om interessen din, er vel ikke så interessant? Hvorfor foråde seg selv til å lide seg gjennom golfsesjoner en finner trøttende og uspennende, når det en liker er å kjøre rallycross med fart og spenning? F.eks. Interesser kan veldig gjerne henge sammen med det en har talent for. Sånn er det for veldig mange, tror jeg. For de som kanskje opplever at de mestrer hobbyen og vel så det, kan de ønske å lære noe nytt. Så dukker en ny interesse opp. Savner deg på bpn.... 0 Siter
Gjest klokkeline Skrevet 16. september 2008 Skrevet 16. september 2008 Tror hva man passer til personlig sett har mest å si for hva man kan bli interessert i... noen trenger f.eks. det adrenalinkicket for å bli interessert, mens andre ticker på andre måter... Jeg er nyskjerrig jeg (når jeg ikke er deprimert), må liksom finne ut av ting, lære ting, leser mye. Har ikke peiling på hva jeg skal bruke det til, men ser for meg at jeg kan bli både prest og klokker he-he. I tillegg er det morsomt for meg som dame og kan sette fast de flinke herre av og til :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.