Klarer det ikke

[Gjest det var jo ikke sånn det skulle være]

Jeg klarer ikke akseptere at jeg er psykisk syk, at jeg

jeg har angst. Har hatt det i en del år nå, men klarer ikke akseptere at jeg skal ha det slik. Begynner å bli veldig deprimert av det, fordi jeg har prøvd flere ulike behandlingmuligheter.

Hvordan klarer andre akseptere at livet kan være så elendig? Når vet dere at dere har akseptert det ? Jeg trodde jeg var sterk men har begynnt å tvile...

[Gjest J31!]

For meg hjelper det å tenke at jeg (desverre) har vært en av de mange uheldige som har blitt psykisk dårlig.. og at dette er sykdom akkurat som somatisk sykdom er det.. noen blir syke, noen forholder seg friske, noen er heldige, noen uheldige osv..

samtidig vet jeg at det finnes de som har det enda verre enn meg igjen.. og så hjelper det meg å tenke at jeg bor i et land hvor jeg har både mat og tak over hodet.

Livet er urettferdig, desverre - men sånn er det, og det kan ikke jeg gjøre noe med, annet enn å gjøre det jeg kan for å få en best mulig livsskvalitet for min egen del - gjøre det beste utav alt.

Jeg har mao bare ett valg; gjøre det beste utav det, eller grave meg ned.. sånn ser jeg på det, iallefall..

I tillegg synes jeg det er veldig positivt at det begynner å bli mer åpenhet rundt psykisk sykdom..

[tjohei]

Hva med å ta de små skittene som du må ta for å leve et normalt liv. Slik tenker jeg. Alle har sine begrensninger. Noen har fysiske plager, andre har psykiske plager. Det er få mennesker som går igjennom livet uten å føle motgang.

[skal]

For min del er akseptering noe som må gjøres hver dag. Noen ganger klarer jeg det, andre ikke.

Har fått mye styrke fra Anna Kåvers bok "Å leve et liv, ikke vinne en krig." Hun snakker om akseptering som en knapp som spretter ut hele tiden, man trykker på den og den spretter ut. Så man må fortsette å trykke den inn, akseptere aktivt på en måte.

Hun snakker og om å akseptere at man ikke alltid klarer å akseptere..

[Gjest J31!]

For min del er akseptering noe som må gjøres hver dag. Noen ganger klarer jeg det, andre ikke.

Har fått mye styrke fra Anna Kåvers bok "Å leve et liv, ikke vinne en krig." Hun snakker om akseptering som en knapp som spretter ut hele tiden, man trykker på den og den spretter ut. Så man må fortsette å trykke den inn, akseptere aktivt på en måte.

Hun snakker og om å akseptere at man ikke alltid klarer å akseptere..

''Hun snakker og om å akseptere at man ikke alltid klarer å akseptere..''

Klokt sagt, spør du meg...

[Orio]

Har slitt psykisk det meste av livet, i alle fall fra skolealder, men jeg klarer ikke akseptere det. Vet heller ikke om jeg ønsker det, er usikker på hva jeg legger i å "akseptere" at jeg er psykisk syk.