Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[Gjest mandolina]

Jeg synes det er imponerende at noen greier å holde sammen i hele 20-årene ja. Ingen andre jeg kjenner på min alder har greid det, ihvertfall.

Håper bare ikke samboeren hans også tror alt er såre vel. Vurderer sterkt å ta en telefon.

Du får det ikke bedre ved å sladre til samboeren hans. Avgjørelsen om hvem han vil dele livet sitt med er uansett hans, og har han ikke greidd å velge å leve sammen med deg i den tiden som har gått, så må du bare se i øynene at han velger å leve med samboeren sin.

Vi har vært gift i mer enn 30 år, så noen menn greier å være trofaste mot sin elskede. Jeg kjenner mange som har vært gift i 20, 30, 40 og 50 år.

Hilsen

[PieLill]

Jeg tror han når han sier det, fordi han er helt punktert nå. Han nekter heller ikke på at han ikke har vært utro med andre enn meg etter at han flyttet. Jeg tror også han har vært en stor tøffelhelt før det gikk dårlig og han flyttet.

Jeg har uansett gjort det slutt, det er jo en konsekvens. Jeg har også sagt at en av oss må fortelle henne det, det er jo ihvertfall en konsekvens?

Ja, det er en logisk konsekvens. Jeg var ikke klar over dette da jeg skrev forrige innlegg. Pass på at du ikke firer.

mvh

[Gjest rtgx]

Svake menn er som regel redde for sterke kvinner.

mvh

Det stemmer ikke med mye jeg ser rundt omkring: konestyrte stakkarer og det som vere er :-)

[PieLill]

Hvis det står mellom dèt og det å aldri igjen få oppleve å ha det så godt sammen med noen, så ja.

Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.

Det er mange ting som er verre enn å være singel hele livet.

Et bedrøvelig parforhold for eksempel....

Ikke gi opp din enslige stand og frihet for hvem som helst eller hva som helst i ren panikk.

mvh

[Gjest rtgx]

Du får det ikke bedre ved å sladre til samboeren hans. Avgjørelsen om hvem han vil dele livet sitt med er uansett hans, og har han ikke greidd å velge å leve sammen med deg i den tiden som har gått, så må du bare se i øynene at han velger å leve med samboeren sin.

Vi har vært gift i mer enn 30 år, så noen menn greier å være trofaste mot sin elskede. Jeg kjenner mange som har vært gift i 20, 30, 40 og 50 år.

Hilsen

Og en dag vil jeg kanskje forstå hvordan noen velger å være der det er trygt og komfortabelt istedet for å leve livet 100% og ikke bare i det skjulte.

Jeg kjenner selvfølgelig også mange som har vært gift i 10,20,30 --- år, men det er en del eldre enn jeg og han, det er visst ikke like vanlig lenger.

[PieLill]

Jeg vet jeg trenger å høre det, men det stritter i mot, ja.

Å holde på ham (om ikke annet enn følelsessmessig, det er jo slutt) blir som å ønske seg en bil pga lakken og setetrekkene selv om man vet at det som ikke sees med det blotte øyet ikke fungerer...

mvh

[Gjest rtgx]

Det er mange ting som er verre enn å være singel hele livet.

Et bedrøvelig parforhold for eksempel....

Ikke gi opp din enslige stand og frihet for hvem som helst eller hva som helst i ren panikk.

mvh

Og det er nok noe av grunnen til at jeg fortsatt er singel :-)

Men så er det jo noen som er for sterke, for selvstendige, og for kresne også.

[Gjest rtgx]

Ja, det er en logisk konsekvens. Jeg var ikke klar over dette da jeg skrev forrige innlegg. Pass på at du ikke firer.

mvh

Det skal jeg nok greier. Men jeg tror ikke jeg greier å la være å ringe henne.

[Gjest rtgx]

Å holde på ham (om ikke annet enn følelsessmessig, det er jo slutt) blir som å ønske seg en bil pga lakken og setetrekkene selv om man vet at det som ikke sees med det blotte øyet ikke fungerer...

mvh

...men om man er mekaniker, da, mens den tidligere eieren ikke hadde peiling? :-)

[PieLill]

Nei, de gjør ikke det.

Men absolutt alle kan gjøre feiltrinn i løpet av livet. Jeg kjenner menn som har vært gode, trofaste partnere i 20 år som har gått igjennom en livskrise (bestekameraten har dødd, eller en av foreldrene), som har gjort lignende. Og i utgangspunktet snille, gode menn som har vært så styrt av hva familien (foreldre og nå kone) vil i alle de år at de ikke har vært selvstendige nok til å bryte ut, og har vært så ødelagte til slutt at de har gjort lignende.

Man kan jo ikke si at de er "dårlige" menn for det? De har alle fortsatt i samme sporet som før (å være gode) når de er over kneika, riktignok ofte med en ny partner og store forandringer i livet ellers.

Hva han _har_vært_, vet jeg ikke og kanskje ikke du heller?

Hva han kan komme til å _bli_ blir spekulasjoner.

I øyeblikket _er_ han en som har _valgt_ å bedra sin samboer og være utro. I tillegg har han valgt å bedra deg for å kunne gjennomføre sin uttroskap. Du var da i utgangspunktet ikke interessert i å innlede et forhold med en mann du måtte dele med hans samboer?

Å ikke fortelle noen om en partner man allerede har er en form for uttroskap. Dessuten fikk du ikke noe valg i forhold til å bli den andre kvinnen.

Vær oppmerksom på at den fortvilelsen han nå viser kan være et spill for galleriet, eller av helt feile grunner. Lei seg for hva han har gjort eller at han er tatt.

Man kan ikke velge en partner for hva man håper han en dag kan bli. I øyeblikket er han upålitelig og løgnaktig. Oppskriften på en katastrofe.

mvh

[Babette]

Ja, det var kanskje en dårlig idé.

Og ja, han er en feiging og har oppført seg utrolig dårlig, og han vet det.

Skal man leve resten av livet i et forhold basert på trygghet og tilknytning, eller skal man oppleve å være forelska og risikere å bli såret?

Jeg skjønner ikke at du tilsynelatende tar så lett på at han har løyet for deg. Du sier det "kom for en dag" at han har samboer, men at han hele tida nektet for dette.

Om jeg var i dine sko, ville jeg sannsynligvis ha sett alvorligere på dette enn på utroskapen mot samboeren. Den kan jo du på sett og vis distansere deg fra, men han har jo holdt deg også for narr.

Og jeg er enig med Geir i at "dette er mannen i mitt liv" er verdens største klisjé.

Men: Hvis du fortsatt og til tross for alle advarsler - både fra andre og deg selv - vil ha denne mannen, er det lureste du kan gjøre å ikke gjøre noe som helst. La ham eventuelt ordne opp på hjemmebane. Ikke press ham eller bland deg inn i forholdet hans, men bare vent og se.

[PieLill]

Og det er nok noe av grunnen til at jeg fortsatt er singel :-)

Men så er det jo noen som er for sterke, for selvstendige, og for kresne også.

Joda, men å vrake en mann fordi han starter forholdet med dobbelt bedrag og dobbel uttroskap, kan knapt kalles kresent...

;-)

mvh

[PieLill]

Det skal jeg nok greier. Men jeg tror ikke jeg greier å la være å ringe henne.

Om han ikke selv forteller henne det, synes jeg det er både riktig og realt av deg å ringe henne. Men pass på at du gjør det primært for hennes del. Vær omsorgsfull overfor henne. (Helt sikkert ikke lett.)

mvh

[PieLill]

Men når du en dag BLIR lykkelig uten han, kommer du ikke til å bry deg om han vet det eller ikke. Det eneste som betyr noe er at DU vet det:-D

(been there.. osv)

Veldig bra!

Lagres i bakhodet for sener bruk.

;-)

mvh

[Gjest rtgx]

Hva han _har_vært_, vet jeg ikke og kanskje ikke du heller?

Hva han kan komme til å _bli_ blir spekulasjoner.

I øyeblikket _er_ han en som har _valgt_ å bedra sin samboer og være utro. I tillegg har han valgt å bedra deg for å kunne gjennomføre sin uttroskap. Du var da i utgangspunktet ikke interessert i å innlede et forhold med en mann du måtte dele med hans samboer?

Å ikke fortelle noen om en partner man allerede har er en form for uttroskap. Dessuten fikk du ikke noe valg i forhold til å bli den andre kvinnen.

Vær oppmerksom på at den fortvilelsen han nå viser kan være et spill for galleriet, eller av helt feile grunner. Lei seg for hva han har gjort eller at han er tatt.

Man kan ikke velge en partner for hva man håper han en dag kan bli. I øyeblikket er han upålitelig og løgnaktig. Oppskriften på en katastrofe.

mvh

Og derfor må jeg ha fått bevis på ekte forandring før det kunne ha blitt oss. Om han nå hadde gått fra sin samboer, hadde jeg ikke tatt han tilbake på dagen, han skulle ha fått jobbet for det et år eller så, og aller helst vil jeg at han skal ha tid for seg selv først.

[PieLill]

...men om man er mekaniker, da, mens den tidligere eieren ikke hadde peiling? :-)

Det er der en del kvinner bedrar seg selv stort!

En samlivspartner er ikke et reperasjons- og forbedringsprosjekt. Kan man ikke holde ut med ham som han er ved visning, får man heller droppe ham. Mange samliv har strandet fordi kvinner tror de kan redde et vrak eller fordi de på død og liv skal bygge om en BMW til Mercedes.

Dessuten "vet" du vel strengt talt bare det en mann du vet kan lyve stort har sagt om henne...

mvh

[Gjest mandolina]

Og derfor må jeg ha fått bevis på ekte forandring før det kunne ha blitt oss. Om han nå hadde gått fra sin samboer, hadde jeg ikke tatt han tilbake på dagen, han skulle ha fått jobbet for det et år eller så, og aller helst vil jeg at han skal ha tid for seg selv først.

Du krever mer enn han er villig til å gi, enklest å gå tilbake til samboeren, hun stiller ikke sådanne håpløse krav.

Han vet hva han har, men vet ikke hva han kan få.

Hilsen

[Gjest rtgx]

Om han ikke selv forteller henne det, synes jeg det er både riktig og realt av deg å ringe henne. Men pass på at du gjør det primært for hennes del. Vær omsorgsfull overfor henne. (Helt sikkert ikke lett.)

mvh

Prøver å tenke meg til når det ville vært det beste tidspunktet for en slik samtale?

Det er mulig han er der nå i helga for alt jeg vet.

Ringer jeg henne i arbeidstida kan dét bli feil. Jeg vet jo heller ingenting om henne, om hun i det hele tatt vil vite.

[Gjest rtgx]

Det er der en del kvinner bedrar seg selv stort!

En samlivspartner er ikke et reperasjons- og forbedringsprosjekt. Kan man ikke holde ut med ham som han er ved visning, får man heller droppe ham. Mange samliv har strandet fordi kvinner tror de kan redde et vrak eller fordi de på død og liv skal bygge om en BMW til Mercedes.

Dessuten "vet" du vel strengt talt bare det en mann du vet kan lyve stort har sagt om henne...

mvh

Nok et godt poeng.

Han har aldri sagt noe negativt om henne annet enn at både jeg og hun er bra damer og han vet ikke hva han skal gjøre. Han har også sagt at han trenger tid alene, men har han egentlig tid alene, eller er han sammen med henne?

[PieLill]

Det stemmer ikke med mye jeg ser rundt omkring: konestyrte stakkarer og det som vere er :-)

Noen er kanskje så svake at de ikke klarer å styre unna....

Med sterke kvinner mener jeg ikke sjefete, vrange matroner.

Sterke kvinner trenger ikke å herske over sine menn. (Ei heller sterke menn over sine kvinner.)

mvh