Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[PieLill]

Nok et godt poeng.

Han har aldri sagt noe negativt om henne annet enn at både jeg og hun er bra damer og han vet ikke hva han skal gjøre. Han har også sagt at han trenger tid alene, men har han egentlig tid alene, eller er han sammen med henne?

Si det...

mvh

[Gjest rtgx]

Jeg skjønner ikke at du tilsynelatende tar så lett på at han har løyet for deg. Du sier det "kom for en dag" at han har samboer, men at han hele tida nektet for dette.

Om jeg var i dine sko, ville jeg sannsynligvis ha sett alvorligere på dette enn på utroskapen mot samboeren. Den kan jo du på sett og vis distansere deg fra, men han har jo holdt deg også for narr.

Og jeg er enig med Geir i at "dette er mannen i mitt liv" er verdens største klisjé.

Men: Hvis du fortsatt og til tross for alle advarsler - både fra andre og deg selv - vil ha denne mannen, er det lureste du kan gjøre å ikke gjøre noe som helst. La ham eventuelt ordne opp på hjemmebane. Ikke press ham eller bland deg inn i forholdet hans, men bare vent og se.

Eneste grunn til at det virker som om jeg tar lett på dette er fordi jeg har fått det noe på avstand. Tro meg når jeg sier jeg har vært forbanna for det han har gjort mot meg. :-) Og det er jeg fremdeles. Halve vennekretsen er like forbanna som meg, den andre halve har vært gjennom noe lignende med lykkelig slutt, og er ikke like bastante.

[Gjest rtgx]

Noen er kanskje så svake at de ikke klarer å styre unna....

Med sterke kvinner mener jeg ikke sjefete, vrange matroner.

Sterke kvinner trenger ikke å herske over sine menn. (Ei heller sterke menn over sine kvinner.)

mvh

Jo, det er et skille der, det er det.

[Gjest rtgx]

Du krever mer enn han er villig til å gi, enklest å gå tilbake til samboeren, hun stiller ikke sådanne håpløse krav.

Han vet hva han har, men vet ikke hva han kan få.

Hilsen

Nemlig :-(

[PieLill]

Og derfor må jeg ha fått bevis på ekte forandring før det kunne ha blitt oss. Om han nå hadde gått fra sin samboer, hadde jeg ikke tatt han tilbake på dagen, han skulle ha fått jobbet for det et år eller så, og aller helst vil jeg at han skal ha tid for seg selv først.

For mitt vedkommende ville nok tilliten vært så pulverisert at det ikke kunne blitt oss.

En mann som hadde vært uttro mot meg fra dag en. Et forhold bygd på ruinene av uttroskap mot en annen kvinne jeg ufrivillig hadde blitt delaktig i....

Nei, min strikk hadde ikke bare røket, men råtnet.

mvh

[PieLill]

Prøver å tenke meg til når det ville vært det beste tidspunktet for en slik samtale?

Det er mulig han er der nå i helga for alt jeg vet.

Ringer jeg henne i arbeidstida kan dét bli feil. Jeg vet jo heller ingenting om henne, om hun i det hele tatt vil vite.

Ikke enkelt det der.

Håper du finner en løsning til alles beste.

mvh

[PieLill]

Det er det jeg har sagt til meg selv siden jeg fant det ut, ja.

Og jeg har kommet frem til det at dersom det skulle vise seg at hans adferd var situasjonsbetinget og ikke et personlighetstrekk, og han kan bli en selvstendig mann en dag, da skal ikke jeg nekte oss en felles fremtid fordi han gjorde en kjempefeil. Jeg har tross alt selv gjort store feil (ikke utroskap, men) og utviklet meg som person i løpet av livet.

Alt det en mann/kvinne kan gjøre mot noen andre, kan h*n også gjøre mot deg.

Samme hvor 'situasjonsbetinget' hans handlinger har vært, har han uansett valgt å dra deg med i suppa uten å gi deg et reelt valg. Han har utnyttet deg og din tillit. Det vil uansett handle om hans karaktertrekk.

mvh

[PieLill]

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

''At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut?''

Men det er jo nettopp dette som er et kjempeklisje.

Den rette er den rette fordi man gjør ham/henne til den riktige. Om de som finner en annen som er så fryktilig mye mer riktig hadde brukt den samme energien på hjemmebane som de bruker på sin uttroskap...

Det vil i alle forhold være perioder der nesten alle virker mer riktige enn den man har. Det er da man viser om man har ryggrad og evne til å tenke litt lengre enn til løvetanna på andre siden av gjerdet.

Jo flere brudd og uttroskapsforhold man har bak seg, jo større sjanse er det for at man handler slik igjen.

mvh

[PieLill]

Og det er utrolig skuffende, med tanke på hvor fint det begynte!

Det er som jeg sier langt mellom de jeg føler det klaffer med, og om noen år kommer jeg vel til å begynne å bli småstressa i tillegg.

Det forstår jeg godt.

mvh

[Gjest mandolina]

''At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut?''

Men det er jo nettopp dette som er et kjempeklisje.

Den rette er den rette fordi man gjør ham/henne til den riktige. Om de som finner en annen som er så fryktilig mye mer riktig hadde brukt den samme energien på hjemmebane som de bruker på sin uttroskap...

Det vil i alle forhold være perioder der nesten alle virker mer riktige enn den man har. Det er da man viser om man har ryggrad og evne til å tenke litt lengre enn til løvetanna på andre siden av gjerdet.

Jo flere brudd og uttroskapsforhold man har bak seg, jo større sjanse er det for at man handler slik igjen.

mvh

bra innlegg!

Hilsen

[PieLill]

''Det som ofte skjer når jeg møter noen det klaffer med, er at neste setning begynner med "dama mi...", "Samboeren min...", "kona mi..." eller lignende.''

Det er jo et fremskritt om de er åpne fra andre setningen, da!

Absolutt.

;-)

mvh

[PieLill]

Og en dag vil jeg kanskje forstå hvordan noen velger å være der det er trygt og komfortabelt istedet for å leve livet 100% og ikke bare i det skjulte.

Jeg kjenner selvfølgelig også mange som har vært gift i 10,20,30 --- år, men det er en del eldre enn jeg og han, det er visst ikke like vanlig lenger.

For meg finnes det ingen bedre måte enn å leve 100% på enn å være trofast, jobbe seg gjennom vanskene og komme ut som gullvinner gang på gang med den samme mannen.

Det er en kjempeløgn at man bekrefter seg selv ved å ha draget på flest mulig og innlede nye forhold i ny og ne.

Romanser kan selv sykopater beherske. Langvarige, gode, trofaste samliv; Det er en virkelig prestasjon. Det er da langt flere fjær og diamanter i hatten og kunne få den samme mannen til å være glad i meg og tenne på meg år etter år, enn å kle meg opp og få en tilfeldig mann til å slikke i noe timer, uker eller måneder.

Man må slutte å tenke på samlivsbrudd som noe som skjer med en, omtrent som man får influensa. Samlivsbrudd er noe de absolutt fleste _gjør_ og _velger_. Først med måten man lever sammen på. Siden med måten man løser eller ikke løser sine problemer.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Hvis det står mellom dèt og det å aldri igjen få oppleve å ha det så godt sammen med noen, så ja.

Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.

Jeg fant den store kjærligheten da jeg var 34. Det er altså fortsatt lenge igjen til man blir åtti da.

Og har du det egentlig så godt med denne mannen da? Hvordan har du det i dag? Har du en fin kveld slik man har når man er nyforelsket med kjæresten drapert naken på sofaen og roser på bordet? Mulig han har det - men ikke sammen med deg. Og da har vel kanskje ikke du det så fint egentlig?

[Gjest rtgx]

Jeg fant den store kjærligheten da jeg var 34. Det er altså fortsatt lenge igjen til man blir åtti da.

Og har du det egentlig så godt med denne mannen da? Hvordan har du det i dag? Har du en fin kveld slik man har når man er nyforelsket med kjæresten drapert naken på sofaen og roser på bordet? Mulig han har det - men ikke sammen med deg. Og da har vel kanskje ikke du det så fint egentlig?

Nei det var jo altså da før denne oppdagelsen jeg mente på ;-)

[PieLill]

Ikke jeg heller (inntil jeg fikk tenkt litt) .

Han innrømmer at det var utrolig egoistisk og dårlig gjort av han å ikke si noe, men at han bare ville det skulle fortsette, og at han etter hvert følte seg verre og verre, at han var delt, og nå kjenner han seg ikke igjen lenger. Dette hørtes for meg ut som verdens største klisje, og gjorde meg enda mer forbanna. Men hvor mange fantastiske muligheter har gått i vasken fordi man ikke kan forstå og tilgi, fordi "man selv ville ha...."?

Jeg fikk servert en haug klisjeer den andre gangen jeg var i lignende situasjon også, men trodde ikke på en eneste en av dem og pælma fyren rett ut, han var rett og slett en sleip, ekkel løgner. Men han her? Har mest sannsynlig vært trofast i 10 år. Er ikke en utadvendt, sjarmerende sleiping, men en nervøs, stressa fyr med høye krav til seg selv.

Jeg vil ikke gjøre en feil her fordi jeg automatisk putter han i den kategorien, hvis du skjønner.

Vet du.

Jeg hadde en kollega som oppførte seg slik i de fleste av livets forhold. Full av løgn og bedrag, men når h*n ble konfrontert var h*n frykelig lei seg, fryktelig stakkarslig og full av unnskyldninger og bortforklaringer. Alt var missforståelser og bare ditt og bare datt. Konfrontert ba h*n om unnskyldning som den mest ydmyke synder, men det stakk knapt ned i overhuden.

Jeg fant det etter hvert mer frustrerende å forholde meg til denne personen enn all verdens sleipe slasker... Og vi var aldri mer en kolleger!

mvh

[Gjest rtgx]

For mitt vedkommende ville nok tilliten vært så pulverisert at det ikke kunne blitt oss.

En mann som hadde vært uttro mot meg fra dag en. Et forhold bygd på ruinene av uttroskap mot en annen kvinne jeg ufrivillig hadde blitt delaktig i....

Nei, min strikk hadde ikke bare røket, men råtnet.

mvh

Jeg er redd det er noe jeg ikke vil finne ut av før jeg har eventuelt får valget.

[Gjest Valnøtt]

Og det er nok noe av grunnen til at jeg fortsatt er singel :-)

Men så er det jo noen som er for sterke, for selvstendige, og for kresne også.

Løsningen for en sterk og selvstendig kvinne er ihvertfall _ikke_ å finne seg en vinglete mann med beslutningsangst som lyver og bedrar. Det blir det bare elendighet av.

[PieLill]

Vet du hva, jeg er redd for at du dersom du IKKE prøver ut et forhold til denne fyren (ETTER at ha har ryddet opp!!) så vil du risikere å angre senere på at du ikke prøvde! Du risikerer at du senere i livet romantiserer hvor fint det var og hvor fantastisk det kunne ha vært om du bare hadde gjort mer for å få ham til å velge deg.

Og slike tanker kan i verste fall være ødeleggende i et nytt forhold, fordi det nye forholdet kommer dårlig ut i sammenligningen med et overromantisert tenkt forhold.

Det hjelper ikke at folk på dol eller i livet forørvig sier at han ikke er noe å spare på, at han ikke er verdt den innsatsen, omtanken og forståelsen du vil gi ham. Det må nesten få testes ut slik at du selv av bitter erfaring vet at det ikke var noe å satse på.

Men jeg er redd du vil bli fryktelig såret på veien til denne erkjennelsen og at veien blir så lang at det hindrer deg for lang tid fremover i å finne et forhold som er verdt å satse på.

Wow.

Veldig bra skrevet.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Men hvis det bare er basert på projisering, hvorfor ble jeg da forelsket i akkurat denne mannen, og ikke de 7 siste som har prøvd seg på meg?

Det var nok akkurat "styrke og bein i nesa" han ble tiltrukket av, desverre. Vil man ikke tiltrekke seg enda mer feige menn uten ryggrad (snyltere) jo sterkere man er selv?

Jeg er også sterk. Og joda - det er mange pysete menn som synes det er veeeeldig trygt med en stor og sterk dame.

Men vi blir ikke mye feminine med sånne menn.

Løsningen er å finne en mann som også er sterk - og snill. Ved siden av en sånn mann kan tilogmed sånne som oss bli små, søte og feminine. Ikke drager eller stillasbyggere.

[PieLill]

Jeg er redd det er noe jeg ikke vil finne ut av før jeg har eventuelt får valget.

Får hvilket valg?

mvh