Nhd - håper du vil svare..

[Gjest J31!]

Har du mulighet til å flytte et sted hvor han ikke ville flyttet etter, ville jeg nok prøvd på det. Om det så var svalbard, hvor som helst for å få fred.

Men flytter nissen med på lasset er det liten vits i. Bare du vet om han kommer etter, og i tilfelle om det kunne finnes plasser hvor han bare ikke ville bodd, uansett.

Det er klart han kan komme til et sted uansett om han bor der eller ei, men bor han der holdes nok fokuset lettere på deg og barna. Noen av disse mennene har en utrolig seighet i forhold til disse tingene som du dessverre vet, men bor man et annet sted enn dem har man kanskje et større håp om at de flytter fokuset på noe annet eterhvert. En venninne opplevde det. Og når han fant en ny, ble det hundre ganger lettere for henne.

Tusen takk for svar.

Jeg har (som jeg skrev til nhd) tenkt tanken; å flytte til et sted langt unna. Om det så måtte bli til Svalbard som du sier, så hadde det vært verdt det.

Men sjansen for at han kommer etter er desverre stor. Han sier iallefall at han aldri vil la meg være i fred, og at han aldri vil slippe taket i meg.. Han har heller ikke jobb som binder han lenger.. men dette kan jo være bare en av hans mange tomme trusler.. la oss håpe på det.. og at han etterhvert lar oss alle få være i fred.

Tusen takk for omtannken :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Har du mulighet til å flytte et sted hvor han ikke ville flyttet etter, ville jeg nok prøvd på det. Om det så var svalbard, hvor som helst for å få fred.

Men flytter nissen med på lasset er det liten vits i. Bare du vet om han kommer etter, og i tilfelle om det kunne finnes plasser hvor han bare ikke ville bodd, uansett.

Det er klart han kan komme til et sted uansett om han bor der eller ei, men bor han der holdes nok fokuset lettere på deg og barna. Noen av disse mennene har en utrolig seighet i forhold til disse tingene som du dessverre vet, men bor man et annet sted enn dem har man kanskje et større håp om at de flytter fokuset på noe annet eterhvert. En venninne opplevde det. Og når han fant en ny, ble det hundre ganger lettere for henne.

Om det blir helt uutholdelig og stor fare, må dere bare bort. Koste hva det koste vil. Bedre å være i live - sammen. Mor m/barn må noen ganger skjule det nye bostedet for ex'en. Det kan være en idè og mulig som bør overveies om han blir fullstendig utilregnelig og direkte farlig. Det blir da å bo på en adresse som ikke er offentlig kjent og ha hemmelig telefonnummer m.m.

[Gjest J31!]

I klartekst:

Når jeg anbefalte flytting, var det fordi jeg trodde det ble stor avstand mellom på den ene side deg og barna. Pa den andre side din ex.

Når det nå viser seg at han sannsynligvis flytter etter, faller dette argumentet bort.

Tydeligere greier jeg ikke å si det!

De siste dagene har vært sterke.. og jeg har ikke vært meg selv.

Jeg opplevde "sannheten" om min eks som så sterk at jeg har vært både "slått ut" og "vissen" i kroppen flere ganger i løpet av disse dagene.. og behovet for å sove har vært stort.

Jeg har jo skjønt at han var utilregnelig.. men ikke så alvorlig som dette.. og da har jo de rundt meg faktisk rett.

Jeg vet ikke om dette er en normal reaksjon eller ikke. Men jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke klarte å ta innover meg det du skrev, og på den måten vært masete.

Håper du vil ta imot min beklagelse.

[Gjest J31!]

Håper flest mulig kan bygge en beskyttende borg rundt dere. Sender med to linker:

http://www.bt.no/innenriks/article551401.ece

http://www.bufetat.no/filestore/Diverse_dokumenter/Region_nord/Familievold.doc

Takk for linkene. Det var veldig sterkt å lese det som sto i dem.. det hele er bare så utrolig uvirkelig. Som en venninne av meg sa det; det er jo ofte slik man bare leser om..

[Gjest J31!]

Jeg skjønner at du grubler nå, og hvorfor du gjør det.

Men jeg tror aldri du vil få de svarene du leter etter. Å forstå sånne mennesker er ikke mulig, for de tenker ikke som oss.

Du må bare ta dine forhåndsregler, og ellers prøve å la være å la det overta livet ditt. Dette er sånn det er, og sånn kommer det til å være en god stund. I mellomtiden skal du leve, være deg selv, være mor. Jobbe og fungere. Det klarer du, hvis du ikke lar grublingen på dette ta overhånd.

Tallene nhd nevner har hjulpet meg. Se på hvor mange som har alarm, og hvor få som faktisk ender på avisforsidene. Risikoen er der, men den er ikke så stor som man skulle tro når man havner i noe sånt.

Og hvis du lar ham skremme deg slik at han er alt du klarer å tenke på - da har han jo vunnet. Da har du ikke kommet deg vekk.

Han skal ikke få vinne!

[Gjest J31!]

Om det blir helt uutholdelig og stor fare, må dere bare bort. Koste hva det koste vil. Bedre å være i live - sammen. Mor m/barn må noen ganger skjule det nye bostedet for ex'en. Det kan være en idè og mulig som bør overveies om han blir fullstendig utilregnelig og direkte farlig. Det blir da å bo på en adresse som ikke er offentlig kjent og ha hemmelig telefonnummer m.m.

Det oppleves som dramatisk å måtte gjøre noe sånt. Og i verste fall så har jeg ikke noe valg. Men det er viktig å beholde roen og humøret oppe for at han ikke skal få overtaket - jeg har et godt støtteapparat rundt meg, inkl dere (som er veldig godt ;o)

[Gjest J31!]

Jeg leste spm ditt feil - du mente hvordan eksen taklet at jeg fikk en ny kjæreste?

Hehe - med stiiiil. Samme stil som en treåring i en lekebutikk uten penger, nærare bestemt. Det er ikke en ting på denne jord han ikke har forsøkt for å ødelegge forholdet til meg og drømmeprinsen min. Han har prøvd _alt_. Ringe barnevernet for å si at drømmeprinsen er narkoman og ustabil, ringe drømmeprinsen for å bli kamerat med ham, kreve at drømmeprinsen aldri skal være på tomannshånd med barna, kreve at drømmeprinsen ikke skal ha noen rolle i barnas liv, fortelle drømmeprinsen at han må være forsiktig med meg så jeg ikke ødelegger livet hans også.....

Han har stort sett forsøkt alt han har klart og turt utenom å gå løs på drømmeprinsen med tørre nevene - for det tør han ikke.

Han høres absolutt like god ut som min "kjære" eks...

Hjertelig takk for at du delte din erfaring ang det å leve så normalt som mulig i en slik situasjon. Jeg har tenkt mye på akkurat dette etter at du skrev det.

[Miamarian]

Jeg skjønner at du er engstelig og redd. Det er fullt forståelig.Kanskje også denne redselen og angsten er berettiget dessverre.

Det er vel vanskelig for oss andre å svare hvorvidt han kan gjøre alvor av truslene. Uansett så er trusler også uakseptabelt og jeg forstår at du har tatt skritt for å beskytte deg og din familie så godt som mulig. Når jeg leste svarene du fikk her tenkte jeg at de kunne ikke være særlig beroligende.

Jeg håper at du kan ta denne bekymringen og samtalen med politiet og de som kjenner deg og din x for å finne mer ut hvordan du skal håndtere dette og om du bør gå rundt og være redd og engstelig. Det vi skriver blir uansett bare synsing.Også NHD og jeg er redd de kan gjøre deg verre fremfor bedre. Avstand til plagsomme xer er alltid bra. En slags realistisk vurdering av hvor stor trussel din x er hadde vært bra, men det kan ikke vi her på dol hjelpe deg med.Og om politiet oppriktig mener at denne mannen er svært farlig tenker jeg at de også må sette igang tiltak for å beskytte deg.

[Gjest J31!]

har flere bestevenninner med den diagnosen og de fins ikke farlige, så blir vanskelig å svare for meg ialllfall med de opplysningene, får håpe du får svar av nhd.

Det finnes gradsforskjeller.. og jeg tror ikke at alle er onde. Tror det er mange snille borderlinere.. og det er virkelig synd på dem, for de kan ikke ha det særlig greit. De kan jo ikke noe for det..

men det er nok ikke "bare" borderline det er snakk om i dette tilfellet, desverre....

[Gjest J31!]

Jeg skjønner at du er engstelig og redd. Det er fullt forståelig.Kanskje også denne redselen og angsten er berettiget dessverre.

Det er vel vanskelig for oss andre å svare hvorvidt han kan gjøre alvor av truslene. Uansett så er trusler også uakseptabelt og jeg forstår at du har tatt skritt for å beskytte deg og din familie så godt som mulig. Når jeg leste svarene du fikk her tenkte jeg at de kunne ikke være særlig beroligende.

Jeg håper at du kan ta denne bekymringen og samtalen med politiet og de som kjenner deg og din x for å finne mer ut hvordan du skal håndtere dette og om du bør gå rundt og være redd og engstelig. Det vi skriver blir uansett bare synsing.Også NHD og jeg er redd de kan gjøre deg verre fremfor bedre. Avstand til plagsomme xer er alltid bra. En slags realistisk vurdering av hvor stor trussel din x er hadde vært bra, men det kan ikke vi her på dol hjelpe deg med.Og om politiet oppriktig mener at denne mannen er svært farlig tenker jeg at de også må sette igang tiltak for å beskytte deg.

Takk, miamerian.. men det går helt greit nå.

Jeg har hentet mye styrke i denne tråden. Det var tøft ja - å få ting "bekreftet" av nhd. Men jeg stoler på hans vurdering og erfaring ift dette. Og jeg er veldig glad for at han svarte, for nå skjønner jeg mer..

[Colette]

Jeg tror du må prøve å slutte å tro at det meste her i livet har et svar - ut fra ren teori. Enten det er NHD som svarer, eller oss andre. Ingen av oss vet hva som kan komme til å skje. Folk som virker tilsynelatende normale kan "klikke", og folk som har diagnoser som din x, behøver aldri å gjøre en flue fortred.

Min X har ingen diagnose. Allikevel oppfører han seg som din X. Det er 5 år siden vi bodde sammen, men ikke mer enn et par uker siden hans mor ringte meg, og advarte meg. Fordi han var fullstendig ute av kontroll, farlig og syk, iht hennes inntrykk etter et besøk hos henne samme dag. Jeg måtte ikke finne på å ha noen form for kontakt med han, verken på sms/telefon, eller i RL. Jeg ble selvfølgelig skremt, men ingenting skjedde, heldigvis.

Det er bare å innse at man ikke kan ha kontroll over verken andre mennesker eller situasjoner som måtte oppstå. Slik er livet:-) Men jeg gjentar det jeg har skrevet til deg før: Jo mer du tar trusler på alvor, jo større sjangse er det for at trusselen blir alvor. Derfor anbefaler jeg minst mulig dramatikk i slike situasjoner. Dramatikk avler ofte dramatikk, og det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken.

Men jg skjønner at du blir skremt. Det blir jeg også :-)

[Gjest mine tanker 38]

Jeg tror du må prøve å slutte å tro at det meste her i livet har et svar - ut fra ren teori. Enten det er NHD som svarer, eller oss andre. Ingen av oss vet hva som kan komme til å skje. Folk som virker tilsynelatende normale kan "klikke", og folk som har diagnoser som din x, behøver aldri å gjøre en flue fortred.

Min X har ingen diagnose. Allikevel oppfører han seg som din X. Det er 5 år siden vi bodde sammen, men ikke mer enn et par uker siden hans mor ringte meg, og advarte meg. Fordi han var fullstendig ute av kontroll, farlig og syk, iht hennes inntrykk etter et besøk hos henne samme dag. Jeg måtte ikke finne på å ha noen form for kontakt med han, verken på sms/telefon, eller i RL. Jeg ble selvfølgelig skremt, men ingenting skjedde, heldigvis.

Det er bare å innse at man ikke kan ha kontroll over verken andre mennesker eller situasjoner som måtte oppstå. Slik er livet:-) Men jeg gjentar det jeg har skrevet til deg før: Jo mer du tar trusler på alvor, jo større sjangse er det for at trusselen blir alvor. Derfor anbefaler jeg minst mulig dramatikk i slike situasjoner. Dramatikk avler ofte dramatikk, og det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken.

Men jg skjønner at du blir skremt. Det blir jeg også :-)

Du skriver at det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken. Det blir altfor lettvint og ikke sant i forhold til denne problematikken mener jeg. Det er heller ikke slik at det er fokuset som skaper dramatikken. Noen ganger er det reelt nok å måtte ta alle forhåndsregler, selv om det er sant at en ikke finner noe fasitsvar på slike spørsmål.

Ikke gruble for mye, men få tatt en risikovurdering av de som kan dette, eks politiet eller psykiatrien, og ellers følge deres råd og prøve leve livet som mest mulig normalt.

[Colette]

Du skriver at det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken. Det blir altfor lettvint og ikke sant i forhold til denne problematikken mener jeg. Det er heller ikke slik at det er fokuset som skaper dramatikken. Noen ganger er det reelt nok å måtte ta alle forhåndsregler, selv om det er sant at en ikke finner noe fasitsvar på slike spørsmål.

Ikke gruble for mye, men få tatt en risikovurdering av de som kan dette, eks politiet eller psykiatrien, og ellers følge deres råd og prøve leve livet som mest mulig normalt.

Jeg snakker ut fra mange års erfaring, dessverre:-(

[Gjest mine tanker 38]

Jeg snakker ut fra mange års erfaring, dessverre:-(

Det forstod jeg. Og det er selvfølgelig leit at du er blant altfor mange som står eller har stått oppe i slike tærende ting. Det var kanskje bare en formulering, men jeg reagerte likevel på det du skrev om at to avler dramatikken.

[Colette]

Det forstod jeg. Og det er selvfølgelig leit at du er blant altfor mange som står eller har stått oppe i slike tærende ting. Det var kanskje bare en formulering, men jeg reagerte likevel på det du skrev om at to avler dramatikken.

Jeg mener og tror at det som oftest er et spill mellom to parter som gjør at det blir som det blir. Den ene er angriper og den andre er offeret.

[Gjest J31!]

Jeg tror du må prøve å slutte å tro at det meste her i livet har et svar - ut fra ren teori. Enten det er NHD som svarer, eller oss andre. Ingen av oss vet hva som kan komme til å skje. Folk som virker tilsynelatende normale kan "klikke", og folk som har diagnoser som din x, behøver aldri å gjøre en flue fortred.

Min X har ingen diagnose. Allikevel oppfører han seg som din X. Det er 5 år siden vi bodde sammen, men ikke mer enn et par uker siden hans mor ringte meg, og advarte meg. Fordi han var fullstendig ute av kontroll, farlig og syk, iht hennes inntrykk etter et besøk hos henne samme dag. Jeg måtte ikke finne på å ha noen form for kontakt med han, verken på sms/telefon, eller i RL. Jeg ble selvfølgelig skremt, men ingenting skjedde, heldigvis.

Det er bare å innse at man ikke kan ha kontroll over verken andre mennesker eller situasjoner som måtte oppstå. Slik er livet:-) Men jeg gjentar det jeg har skrevet til deg før: Jo mer du tar trusler på alvor, jo større sjangse er det for at trusselen blir alvor. Derfor anbefaler jeg minst mulig dramatikk i slike situasjoner. Dramatikk avler ofte dramatikk, og det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken.

Men jg skjønner at du blir skremt. Det blir jeg også :-)

''Dramatikk avler ofte dramatikk, og det er to mennesker i et samspill som lager dramatikken.''

Hadde det bare vært så enkelt..

Det er desverre mer komplisert enn som så..

[Gjest Wita]

De siste dagene har vært sterke.. og jeg har ikke vært meg selv.

Jeg opplevde "sannheten" om min eks som så sterk at jeg har vært både "slått ut" og "vissen" i kroppen flere ganger i løpet av disse dagene.. og behovet for å sove har vært stort.

Jeg har jo skjønt at han var utilregnelig.. men ikke så alvorlig som dette.. og da har jo de rundt meg faktisk rett.

Jeg vet ikke om dette er en normal reaksjon eller ikke. Men jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke klarte å ta innover meg det du skrev, og på den måten vært masete.

Håper du vil ta imot min beklagelse.

Jeg tenker at du bør skaffe deg hemmelig adresse.

[Gjest J31!]

Jeg tenker at du bør skaffe deg hemmelig adresse.

Det er ikke sikkert jeg trenger det, for sjansen for at _han_ flytter er veldig stor. Ett viktig argument for å bli boende her vi bor (desverre - om du forstår hva jeg mener med det).