Innlagt pga. suicidfare _ NHD

[Orio]

Det er nok fine regler. Det er bra du fant noe som virket. =)

Poenget mitt var bare at jeg ikke ser det som noe mer "veloverveid" å gjøre dette om ønsket har vært stabilt enn om det er noe som har oppstått raskt. Har man et stabilt ønske om å ta livet sitt er man psykisk syk, og da er man ikke rasjonell, og man tenker ikke klart. Uansett hvor lenge man har hatt dødsønsket.

Hvis det er noe man skylder _seg selv_ (som du har sagt er det du mener), så blir det ikke et spørsmål om plikt og moral nei. Jeg må ha misforstått.

Tror det er hensiktsmessig å fokusere på at man må gjøre det som gagner en selv best. Ikke at man skyldes andre noe. Samt prøve å forklare at teorier om at "alt er over" er en vrangforestilling. Det vet man jo som sagt ingenting om.

Om det noen gang er "veloverveid" å ta sitt eget liv kan jo diskuteres. Det har jeg ingen klar formening om. Men hvis du velger å utsette det, og ikke tar livet av deg på impuls, har du i alle fall gitt deg selv sjansen til å ombestemme deg.

Det har "virket" for meg i den forstand at jeg fortsatt er i live, men skal jeg være ærlig har jeg ikke lagt bort tanken på selvmord for all fremtid. Men nå har jeg gitt meg selv en frist til å holde ut til etter jul, så får jeg se om bedringen fortsetter og om jeg klarer å fylle livet mitt med noen positive opplevelser underveis. (Det har vært noen feilskjær innimellom.)

[Orio]

''Om det noen gang er "veloverveid" å ta sitt eget liv kan jo diskuteres. Det har jeg ingen klar formening om. Men hvis du velger å utsette det, og ikke tar livet av deg på impuls, har du i alle fall gitt deg selv sjansen til å ombestemme deg. ''

Og hvis du er en stabil selvmordskandidat og lar systemet hjelpe deg, så har du i alle fall gitt deg selv sjansen til å endre oppfatninger...

''Og hvis du er en stabil selvmordskandidat og lar systemet hjelpe deg, så har du i alle fall gitt deg selv sjansen til å endre oppfatninger...''

Nettopp, det er det jeg prøver å si, på en temmelig klønete måte. Må skylde på at det er så sent. Tankene svirrer fritt og øynene går i kryss. Det er nok på tide at jeg kommer meg i seng.

[frosken]

Voksen nok? Dette handler ikke om å ikke være voksen, men om at jeg er uenig med de som mener at jeg har en fremtid. Jeg har tatt mitt valg og det er at jeg ikke orker å kjempe mer for å få til et liv som jeg ikke ønsker å ha. Jeg er i en rimelig håpløs livssituasjon som jeg ikke har krefter eller vilje til å takle. Da mener jeg at man bør få slippe. Psykiatrien burde heller hjelpe de som ønsker hjelp. De er det nok av.

Jeg sliter med å ta argumentasjonen din på alvor. Du skriver på en måte som gir inntrykk av at du på sett og vis liker denne konflikten. Merker at jeg ikke tar dødsønsket ditt helt alvorlig.

[Gjest nesten_på_tvang]

Jeg sliter med å ta argumentasjonen din på alvor. Du skriver på en måte som gir inntrykk av at du på sett og vis liker denne konflikten. Merker at jeg ikke tar dødsønsket ditt helt alvorlig.

Det er ikke viktig for meg om akkurat du tar ønsket mitt alvorlig. Jeg selv vet at det er alvorlig og at det er det eneste jeg ønsker nå og det er vel det viktigste.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Holder de meg tilbake bare for at sykehuset ikke skal få skylda når jeg tar livet mitt etterpå?"

S: Ikke bare/kun pga dette. Men det er klart at dette er noe vi er nødt til å ta med i vurderingene.

For de som virkelig vil ta livet sitt, er det egentlig ganske enkelt. En må "fake" frisk i noen uker. Da blir restriksjonene opphevet, en blir evt skrevet ut. Så er det opp til ens eget valg......

[Faure]

"Holder de meg tilbake bare for at sykehuset ikke skal få skylda når jeg tar livet mitt etterpå?"

S: Ikke bare/kun pga dette. Men det er klart at dette er noe vi er nødt til å ta med i vurderingene.

For de som virkelig vil ta livet sitt, er det egentlig ganske enkelt. En må "fake" frisk i noen uker. Da blir restriksjonene opphevet, en blir evt skrevet ut. Så er det opp til ens eget valg......

Nå gikk du over grensen NHD. At en psykiater kan være så kald. Du burde meldes til helsemyndighetene.

"nesten_på_tvang" er syk, og å gi henne oppskriften for hvordan hun kan greie å drepe seg selv trodde jeg ikke en psykiater var i stand til å gjøre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå gikk du over grensen NHD. At en psykiater kan være så kald. Du burde meldes til helsemyndighetene.

"nesten_på_tvang" er syk, og å gi henne oppskriften for hvordan hun kan greie å drepe seg selv trodde jeg ikke en psykiater var i stand til å gjøre.

Selv om vedkommende er syk, er det jeg skrev ingen nyhet. Alle de erfarne suicidale(?) jeg har snakket med, vet hvordan de skal ta livet sitt uten at noen kan hindre dem.

[Janna]

Enn hvis dine ønsker om å ta ditt eget liv er en tvangstanke? Noe du har vrt fokusert på lenge, og at du vedlikeholder tanken ved å nekte å se andre muligheter?

Jeg håper virkelig at du får god behandling og du bør spørre deg selv om det finnes noe som helst i livet som kan gjøre deg bedre. Om ikke lykkelig så hvertfall bedre?

[Gjest nesten_på_tvang]

"Holder de meg tilbake bare for at sykehuset ikke skal få skylda når jeg tar livet mitt etterpå?"

S: Ikke bare/kun pga dette. Men det er klart at dette er noe vi er nødt til å ta med i vurderingene.

For de som virkelig vil ta livet sitt, er det egentlig ganske enkelt. En må "fake" frisk i noen uker. Da blir restriksjonene opphevet, en blir evt skrevet ut. Så er det opp til ens eget valg......

Ja, jeg kjenner til den "oppskriften" der. Jeg faket frisk i en periode og fikk utgang alene. Så dro jeg hjem og tok en overdose med piller og et belte rundt halsen, men døde ikke fort nok så de rakk å fatte mistanke om at noe var galt og var raske til å ringe til politiet som brøt seg inn i leiligheten min og fikk meg på sykehus. Etter det har jeg vært så skuffa og fortvila at jeg ikke har klart å fake lengre. Jeg bare gråter og klarer ikke å skjerpe meg og nå er de veldig obs på at jeg kan fake så da er det ikke så enkelt lengre...

[Missimo]

Etter mitt syn har ikke det med alder å gjøre. Uansett alder skylder man seg selv og de som bryr seg om deg å prøve alle andre muligheter før en velger selvmord. Det inkluderer også å "holde ut" ganske lenge, for å se om ting blir bedre eller om det virkelig er så håpløst som det føles her og nå.

Skylder man andre (familien og de rundt en) å holde seg i live og å prøve, selv om det i utgangspunktet var disse sin feil (feks via overgrep, mishandling) at en ikke vil leve lenger?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skylder man andre (familien og de rundt en) å holde seg i live og å prøve, selv om det i utgangspunktet var disse sin feil (feks via overgrep, mishandling) at en ikke vil leve lenger?

En skylder ikke overgriperne noe som helst.

Men det er vel flere i familien enn de?

[Orio]

Skylder man andre (familien og de rundt en) å holde seg i live og å prøve, selv om det i utgangspunktet var disse sin feil (feks via overgrep, mishandling) at en ikke vil leve lenger?

Nei, det synes jeg ikke. En familie som har utsatt en for mishandling/overgrep skylder en ingenting.

Men den viktigste "forpliktelsen" har du faktisk overfor deg selv: du skylder deg selv å prøve alle andre utveier, også å gi andre en reell sjanse til å hjelpe deg, før du velger å ta ditt eget liv.

[Orio]

Selv om vedkommende er syk, er det jeg skrev ingen nyhet. Alle de erfarne suicidale(?) jeg har snakket med, vet hvordan de skal ta livet sitt uten at noen kan hindre dem.

Hvorfor suicidale med spørsmålstegn?

Jeg vet godt hvordan jeg skal klare å gjennomføre et selvmord, uten at noen kan hindre meg. Men jeg har til tider vært veldig ambivalent, og de øyeblikkene hvor jeg har vært i tvil om det virkelig er det jeg vil har jeg bedt om hjelp, for å gi meg selv en sjanse til å ombestemme meg.

[Missimo]

Nei, det synes jeg ikke. En familie som har utsatt en for mishandling/overgrep skylder en ingenting.

Men den viktigste "forpliktelsen" har du faktisk overfor deg selv: du skylder deg selv å prøve alle andre utveier, også å gi andre en reell sjanse til å hjelpe deg, før du velger å ta ditt eget liv.

Men om en ikke vil, så vil en jo ikke? Jeg mener bestemt at om en ikke anser dette som en plikt for seg selv, så har en et fritt valg.

[Missimo]

En skylder ikke overgriperne noe som helst.

Men det er vel flere i familien enn de?

Ja en må prøve å tenke sånn. Men er ikke lett å stole på andre, eller tiltro til at andre vil en vel hvis de aller nærmeste har forgrepet seg og mishandlet en.

[Gjest Hylende piperenser]

Hvorfor suicidale med spørsmålstegn?

Jeg vet godt hvordan jeg skal klare å gjennomføre et selvmord, uten at noen kan hindre meg. Men jeg har til tider vært veldig ambivalent, og de øyeblikkene hvor jeg har vært i tvil om det virkelig er det jeg vil har jeg bedt om hjelp, for å gi meg selv en sjanse til å ombestemme meg.

Forskning viser at selv de som utførte handlinger der de virkelig ville dødd (hoppe fra golden gate feks.....ca 5 % overlever det også....henge seg, skyte seg)...selv de som overlevde dette sa at dødsønsket var dobbelt. Selv de hadde også et ønske om å få hjelp, samtidig som de ønsket å dø.

Det er ikke først å fremst ønsket om å dø som er fremtredende, det er at man ikke ser at det kan være noen annen vei ut av uføret.

Videre tror man at depresjon og selvmord er nært knyttet til hverandre, men det er bare ca 3-5 % av de som tar selvmord som er diagnostisert som deprimerte.

Det er mange myter ute og går her.

[Orio]

Men om en ikke vil, så vil en jo ikke? Jeg mener bestemt at om en ikke anser dette som en plikt for seg selv, så har en et fritt valg.

Om en ikke vil, så vil en ikke. Ingen kan tvinge et annet menneske til å holde seg i live over tid. Men så er det dette med å ta ansvar for sitt eget liv. Hvis en virkelig vil ta livet sitt så spiller man frisk en stund, så man blir skrevet ut og kan gjennomfører det. Men noen gjør ikke det, de mer eller mindre annonsere "nå går jeg og tar livet av meg", og overlater til andre å hindre det.

NB Jeg sier IKKE at dette gjelder verken deg eller nesten_på_tvang.

[Orio]

Forskning viser at selv de som utførte handlinger der de virkelig ville dødd (hoppe fra golden gate feks.....ca 5 % overlever det også....henge seg, skyte seg)...selv de som overlevde dette sa at dødsønsket var dobbelt. Selv de hadde også et ønske om å få hjelp, samtidig som de ønsket å dø.

Det er ikke først å fremst ønsket om å dø som er fremtredende, det er at man ikke ser at det kan være noen annen vei ut av uføret.

Videre tror man at depresjon og selvmord er nært knyttet til hverandre, men det er bare ca 3-5 % av de som tar selvmord som er diagnostisert som deprimerte.

Det er mange myter ute og går her.

Denne dobbeltheten og ambivalensen i forhold til selvmord kjenner jeg godt til. Men jeg trodde man allikevel kunne være "ekte" suicidal, dvs at det er en reell sjanse for at personen kan ta livet av seg.

Jeg trodde egentlig nhd mer siktet til de som (stadig) truer med selvmord, og overlater til andre å ta ansvaret for at de ikke gjennomfører det. Det jeg lurte på var vel mer om han ser på alle som er innlagt pga fare for selvmord som personer som kommer med "tomme trusler", eller om det kan være en reell fare for selvmord også hvis pasienten sier det høyt. Klønete formulert, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

[Orio]

Jepp, dette viste seg til slutt å ikke være annet enn en språkdebatt.

God natt. =)

Språkdebatter kan jo også være spennende, men kanskje ikke på grunn av misforståelser. Får skylde på at jeg var trøtt og derfor ikke på mitt mest velformulerte.

[Orio]

Var nok min skyld.

Skal vi ta en diskusjon om skyldfordeling? Eller kan det hende vi begge har litt av skylden?

Jeg vet i alle fall at ting begynte å gå litt rundt for meg i går kveld/natt.

:- )